For første gang planlegger ESA å lande en rover på månen. Målet er å finne is, men også andre mineraler.
– Astronauter som lander på månen, trenger vann. I tillegg kan vann brukes som rakettdrivstoff for videre ferder i rommet, forklarer professor Svein-Erik Hamran ved Universitetet i Oslo.
Om ESA MAGPIE
Formålet med MAGPIE (Mission for Advanced Geophysics and Polar Ice Exploration) er å finne is og forstå geologien på månens sørpol. Dette er første gang månens sørpol blir utforsket. Dette er også første gang Europa lander med en egen rover på månen.
Månelandingen er planlagt til 2028.
Universitetet i Oslo er en del av prosjektet ved Svein-Erik Hamran. Han leder arbeidet med å lage en georadar til roveren.
Prosjektet ledes av ESA og det private selskapet ispace-EUROPE leder arbeidet med å bygge roveren. Partnere i prosjektet er Tyskland (Technical University of Munich), Storbritannia (The Open University), Polen (KP Labs), Tsjekkia (Czech Technical University) og Norge (CENSSS ved Universitetet i Oslo).
Han forteller at det er dyrt å ta med det man trenger fra jorda. Derfor er det viktig å se etter kilder til vann og drivstoff på månen. Månen har mindre atmosfære og tyngdekraft, noe som gjør det veldig mye lettere å dra videre derfra, for eksempel mot mars.
– I fremtiden kan det være aktuelt å se etter helium-3, fortsetter Hamran.
Helium-3 (3He) er en form for helium som mange forskere mener kan brukes i en fusjonsreaktor. Helium-3 er ikke radioaktivt og gir ikke farlig avfall. Derfor er det en svært gunstig energikilde. Det finnes ikke helium-3 på jorden, men forskere tror at det er gode sjanser for å finne mye av det på månen fordi den ikke er beskyttet av et magnetfelt.
– Månen kan få mye heliumpartikler fra sola med solvinden, forklarer Hamran. Over tid tror vi at det kan ha hopet seg opp mye helium der.
Første gang noen lander på månens sørpol
Hovedformålet med prosjektet er å finne is, men også å forstå mer av geologien på månens sørpol.
Les også: Det har vært flytende vann på Mars. Da kan det ha vært liv der også.
– Det er første gang noen lander på månens sørpol, forklarer Hamran. Det vi vet om sørpolen er gjort ved observasjoner fra jorda eller orbitere som har gått i bane rundt månen.
Fakta: Tidligere månelandinger
Det er mange land som ønsker å finne ressurser, som vann, på månen. Disse landene har lykkes i å lande på månen: USA, Russland, Japan, Kina og India. I tillegg har Israel og De Forente Arabiske Emirater hatt mislykkede landinger.
ESA har tidligere undersøkt månen med en orbiter med en planlagt krasjlanding (SMART-1).
Noe av grunnen er at sørpolen er ekstremt kald. Det ødelegger elektronikken.
– Vi planlegger at roveren skal overleve i én månedag, sier han. Det vil si at den skal klare seg i cirka to uker i jordtid.
Når sola går ned på månens sørpol, vil temperaturen kunne synke ned til 70 kelvin, det vil si -203,15 °C.
Bygger en georadar som likner RIMFAX
Hamran har tidligere vært ansvarlig for georadaren RIMFAX om bord på Mars-roveren Perseverance. Han forklarer at georadaren de skal bygge til måneferden skal likne, men med noen klare forskjeller:
– Vi benytter andre deler siden den skal være mindre, forklarer han. I tillegg skal den bare overleve i to uker, så det er andre krav til hvor lenge den skal fungere.
Han forklarer videre at en georadar er et instrument som kan «se» ulike geologiske lag under bakken. På Mars ble georadaren brukt til å undersøke hvilke områder som kunne ha inneholdt flytende vann en gang i tiden.
Les også: Han har utviklet norsk georadar som skal lete etter liv på Mars.
Der sola aldri skinner…Om CENSSS: Centre for Space Sensors and Systems ved Universitetet i Oslo
CENSSS er et senter for forskningsdrevet innovasjon ved Institutt for Teknologisystemer ved Universitetet i Oslo.
Forskere ved senteret samarbeider blant annet med ESA og NASA.
Svein-Erik Hamran, leder for CENSSS har tidligere ledet arbeidet med å bygge georadaren RIMFAX som satt på marsroveren Perseverance.
Et av de spennende oppdragene blir å undersøke såkalte kuldegroper på månen. Det er områder hvor det aldri er sollys og hvor det er veldig kaldt. Forskerne tror at dette er områder hvor det er større sjanse for å finne frosset vann.
Øvrige instrumenter
Prosjektet er ledet av ESA og det er det private selskapet ispace-EUROPE som har fått oppdraget å koordinere og å bygge roveren. Hamrans oppgave er å lage en georadar.
I tillegg til georadaren vil det være flere andre instrumenter om bord: En nøytrondetektor som skal finne hydrogen og en drill som skal bore et stykke ned i bakken og samtidig varme opp et lite område til gass. Gassen undersøkes med et massespektrometer.
Hamran forteller at ESA avgjør hvilke prosjekter som får videre finansiering i november 2025. Han håper at dette er noe ESA vil satse på å gjennomføre.