- Statsminister Jonas Gahr Støre og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun erkjenner sviktende kunnskapsnivå hos norske elever.
- De legger frem nye planer for å prioritere lesing, skriving og regning, samt redusere skjermbruk og øke fysisk aktivitet.
- Målet er å snu den negative utviklingen i norsk skole.
Vis mer
I dag forteller han og kunnskapsministeren om Aps konkrete planer for å gjøre noe med det.
– Vi må og skal snu utviklingen, sier Støre på sin andre arbeidsdag tilbake på kontoret etter ferien.
Han har invitert med seg kunnskapsministeren for å legge frem planene for hvordan de skal løfte kunnskapene til landets elever.
Men før de beskriver den nye skolen de vil ha, bedriver de selverkjennelse – ja, tilnærmet selvpisking, når de møter VG før skolestartskolestartDe fleste skoler starter mandag 17. august..
Skole er en av de store temaene på mange debatter under Arendalsuka som innledes mandag. Nå får de litt mer å debattere. Foto: Gøran Bohlin / VGLeser, regner og skriver dårligere
– Selv om barna våre målt i antall undervisningstimer går to år lengre på skolen nå enn på 1990-tallet, så viser internasjonale undersøkelser at mange flere leser dårligere, regner dårligere og skriver dårligere, sier statsministeren.
De viser til at skoleresultatene tidlig i dette århundre, fra 2000 og utover, steg på disse tre sentrale områdene.
– Så kom det et brått fall fra 2015 – ikke bare hos oss, men hos alle land vi sammenligner oss med. Men Norges fall er brattere enn de andres, erkjenner statsministeren:
Elever i Norge har større nedgang i ferdigheter i lesing og skriving enn gjennomsnittet i OECDOECDOrganisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, som består av mange land som samarbeider om økonomiske og sosiale spørsmål..
– Det er ikke akseptabelt. Elevene har fått mer skjerm når de trengte bøker, mer stillesitting når de trengte bevegelse og mer praktisk læring, sier hun.
– Derfor har vi gjort en rekke grep – og tar nå nye grep for å snu den utviklingen, sier kunnskapsminister Nordtun.
Foto: Gøran Bohlin / VG«Alvorlige tall»
Riksrevisjonen Riksrevisjonen En statlig institusjon som kontrollerer hvordan offentlige midler brukes og om de brukes riktig.viste tidligere i år at nesten hver tredje elev som går ut av grunnskolen har manglende ferdigheter i lesing og regning.
Støre sier det er «alvorlige tall».
– Men vi kan ikke gå inn i dette med å være nedslåtte. Vi har virkelig tro på at vi kan gjøre noe med det. Derfor er dette en av en av regjeringens absolutte hovedsaker.
Han sier at de har kommet i gang.
– De må få tid til å virke, sier han og viser blant til lesemilliarden, ny læreplanlæreplanEn plan som beskriver hva elever skal lære i ulike fag på skolen. for matematikk som kommer ved skolestart i år, styrket autoritet for norske lærere, mobilene ut av skolen og mindre skjermbruk, som elevene blir møtt med fra den nært forestående skolestarten. I tillegg innfører regjeringen aldersgrense på sosiale medier.
– Dere erkjenner at dere langt på vei har sviktet?
– Det er ingen selvpisking, som du skriver, men en erkjennelse av at hverken de regjeringene som har vært før eller vi har greid å gjennomføre store nok grep som skal til for å snu utviklingen som Riksrevisjonen beskriver. Det er vi i gang med å snu, sier hun.
De gir et løfte: – Vi skal prioritere knallhardt de viktigste ferdighetene; lesing, skriving og regning for de yngste elevene, sier Nordtun. Foto: Gøran Bohlin / VG
Støre er enig, men sier at de har kartlagt utfordringene.
– Kort tid etter at jeg ble statsminister, satte vi ned et ekspertutvalg som skulle utrede hva skjermen har gjort med undervisningen. Det viste at skjerm har fortrengt lærebøker. Kari har nå blant annet fått mobilen ut av undervisningen, ikke ved lovfesting, men ved henstilling til skolene.
– Vi skal gjøre skolen mer praktisk ved å øremerke penger til sløydsaler, symaskiner og uteleker de ikke har hatt råd til, sier hun.
– Høyre vil også ha mer lesing, regning og skriving?
– Det er viktig at det er enighet om at de grunnleggende fagene skal bli prioritert.
Nordtuns statssekretær, Synnøve Mjeldheim Skaar, hadde med seg egne unger og venner på kontoret til Støre i dag, hvor det ble servert kanelboller. Foto: Gøran Bohlin / VGHer er planen for å snu utviklingen
1. Omorganisere og endre skolehverdagen for de yngste i 1. og 2. klasse. Mer fokus på lesing, skriving og regning.
– På oppdrag fra oss foreslår UtdanningsdirektoratetUtdanningsdirektoratet En norsk statlig etat som har ansvar for utvikling og oppfølging av utdanningspolitikken. at andre fag kan komme senere i skoleløpet, og at de grunnleggende ferdighetene må prioriteres først, sier Nordtun.
Slik vil de gjennomføre punkt 1
– Hvilke fag skal nedprioriteres når norsk og matte skal prioriteres?
– Engelsk, men også andre fag kan skyves på de to første årene, for å rendyrke de grunnleggende ferdighetene. Å lære byggesteinene lesing, skriving og regning er viktigst, sier Støre.
– Når skal dette være på plass?
– Neste skoleår.
Vis mer
Foto: Gøran Bohlin / VG
2. Endre læreplanene i flere fag enn matematikk.
– Utdanningsdirektoratet jobber med å foreslå endringer i norskfaget og kroppsøving, sier kunnskapsministeren.
Slik vil de gjennomføre punkt 2
– Hva betyr det for norskfaget?
– Læreplanene skal bli mer konkrete på innhold og tydeligere på hva elevene skal lære, slik at lærerne kan bruke tiden på hvordan de skal undervise, og ikke hva de skal undervise.
Hun sier at læreplanene fra 2020 var for diffuse om hva elevene faktisk skal kunne, hva de skal lære og når de skal lære det.
– Det har vi begynt å rette opp i; først i matematikk som vil bli tatt i bruk ved skolestart nå i august.
– Kan du fortelle elevene og foreldrene hva det betyr når det gjelder matematikkundervisningen?
– Den fokuserer på mer grunnleggende regneferdigheter og sier hva elevene skal lære og når de skal lære det.
– Høyre vil ha hjerneforskere inn for å utvikle skolen?
– Ja, det er ingen dum idé. Jeg har selv snakket med hjerneforskere om dette, og direktoratet har også dialog med flere, sier Nordtun.
De sier at de nye endringene skal innføres fra neste skoleår.
Vis mer
Foto: Gøran Bohlin / VG
3. Gjøre barneskolen fri for AIAIKunstig Intelligens i undervisningen.
– Fra i høst skal bruken av digitale enheter for elever i 1–4 klasse være særskilt varsom, og ikke dominere undervisningen, sier Nordtun.
– Vi skal dit at elever i barneskolen i all hovedsak ikke skal ha tilgang på kunstig intelligens som læremidler i skolehverdagen. På ungdomsskolen kan kunstig intelligens brukes gradvis og forsiktig. Og på videregående bør elevene lære å bruke AI, slik at de er forberedt for videre utdanning og arbeid, sier Støre.
De fikk klare råd fra flere av seksåringene som skal begynne på skolen om få dager, om at friminuttene er viktigst. Foto: Gøran Bohlin / VG
4. Norske elever skal være mer fysiske aktive.
– Fordi vi vet at fysisk aktivitet bidrar til bedre læring: Vi skal ha mer kroppsøving i ungdomsskolen.
– Når skal det eventuelt gjelde fra?
– Etter planen fra 8. klasse neste år og så utrulling opp til niende og tiende de neste årene.
5. Mer satsing på praktisk læring og yrkesfag.
– Vi er så glade for at vi har fått til at det aldri før har vært flere som velger yrkesfag. Det skal vi utvikle videre. Vi har etablert en egen pott til utstyr til praktisk læring og har gjort det billigere for skolene å investere i rom for praktisk læring. Vi vil ha sløydsalene tilbake, sier Nordtun.
– Det høres ut som om skolen må bli budsjettvinner i neste års statsbudsjett?
– Vi skal investere i fysiske lærebøker og praktisk utstyr for å snu skuta.
Foto: Gøran Bohlin / VGVil ikke fordele skyld
– Hva skal en lærer gjøre når han eller hun oppdager at to av elevene ikke klarer å skrive eller å regne?
– Å ta ut elever i små grupper for å fokusere på deres behov, viser forskning at er smart og riktig. Men det må skje i en kortere periode og så skal de tilbake i klassen der de hører til, sier Støre.
– Så dere er også positive til nivådeling?
– Nei, de som sliter skal få hjelp og så tilbake til klassen. En nivådeling hvor elever lagdeles i hele skoleløpet, vil vi ikke ha. Da bryter vi opp de sentrale verdiene om at vi alle – ikke minst elevene – skal være en del av et fellesskap, sier Støre.
Han vil ikke fordele skyld mellom Solberg-regjeringen fra 2013 til 2021 og hans regjering fra 2021 til i dag.
– Jeg vil ikke si at de som hadde regjeringsansvar i 2015, er skyld i dette. Det er et samfunnsproblem vi må ta tak i sammen.
Foto: Gøran Bohlin / VG