Den smale veien slynger seg gjennom skogen mot svenskegrensen.
Lange svinger, lite trafikk og tett natur gjør den til en nærmest perfekt vei for motorsyklister.
Men før en av svingene står det et uvanlig skilt.
– Hvis vi ser et sånt skilt, da er det alvor, sier leder i Halden MC, Frode Asphaug-Moe.
Skiltet varsler om en ulykkesutsatt sving for motorsyklister. Det ble satt opp våren 2025.
Senere samme år var det to nye ulykker i svingen.
VG har gjennomgått Statens vegvesens ulykkesdata for perioden 2021–2025.
Nær halvparten av de 741 registrerte ulykkene er registrert som utforkjøringer.
Også andre trekk går igjen i VGs kartlegging.
Mange av ulykkene skjer på fylkesveier og på veier med fartsgrense 80 kilometer i timen.
Bjørkebekkveien i Aremark har alle disse kjennetegnene. Det er også i en sving langs akkurat denne veien det har skjedd flest ulykker.
Ingen andre steder i datasettet har fire eller flere registrerte ulykker innenfor den samme radiusen.
I en og samme sving er fire mennesker blitt drept eller hardt skadet på tre år.
En i 2023. En i 2024. To i 2025.
Alle var utforkjøringer, og alle motorsyklistene kjørte i retning mot Sverige.
– Det er et mysterium, sier Asphaug-Moe.
Veiene i grensetraktene brukes mye av medlemmer i Halden MC og andre motorsyklister. Asphaug-Moe beskriver strekningen som krevende.
– Hvis det går galt i en sving, er det ikke sikkert at feilen begynte akkurat der. Den kan ha begynt i svingen før, ved at du fikk feil sporvalg inn mot den neste, forklarer han.
Sporvalg handler om hvor kjøretøyet plasseres gjennom en sving.
For en motorsyklist kan feil fart eller feil plassering gjøre det vanskelig å korrigere kursen.
Også fylkeskommunen peker på selve svingkombinasjonen. Før ulykkesstedet følger flere slakere kurver der det er mulig å holde høyere fart. Deretter kommer en skarpere S-kurve.
– Ulykkessvingen kan komme litt brått på dem som ikke er kjent i området, skriver Thomas Sirland i Østfold fylkeskommune.
Fartsgrensen på veien er 80 kilometer i timen. Fylkeskommunen understreker at føreren alltid har ansvar for å tilpasse farten etter forholdene.
Samtidig mener Sirland at veiutformingen kan få stor betydning når den kombineres med førerens fart og valg gjennom svingen.
– Bjørkebekk er en strekning som er ekstra krevende for de som ikke ferdes regelmessig på strekningen, skriver han.
Svingen ble i fjor vår det første teststedet for et nytt skilt som varsler om særlig ulykkesfare for motorsyklister.
Målet var å få førerne til å oppdage faren tidligere og senke farten.
Også andre fylker vurderer nå å ta det i bruk. Akershus har allerede vedtatt å kjøpe inn og montere sine første skilt, opplyser Statens vegvesen.
På generelt grunnlag opplyser Statens vegvesen at de har indikasjoner på at slike skilt kan redusere farten.
Men målingene fra Bjørkebekkveien viser ikke den samme utviklingen.
– Det er ikke registrert redusert gjennomsnittsfart på strekningen etter at nye skilt er satt opp, skriver Sirland.
Likevel mener fylkeskommunen det er for tidlig å konkludere med om tiltaket virker.
– For å få bedre forståelse for effekten av trafikksikkerhetstiltak som er satt inn, må tiltakene få tid til å virke, så vi ser om de endrer utfall og adferd hos trafikantene, skriver Sirland.
Ingen av de involverte i akkurat disse ulykkene har vært medlemmer av Halden MC. Likevel gjør meldingene inntrykk, ifølge Asphaug-Moe.
– Vi skvetter jo litt. Vi lurer alltid på om det er noen av våre egne.
Etter de to ulykkene sommeren 2025 satte fylkeskommunen opp skilt med anbefalt fart på 40 kilometer i timen.
Senere fikk autovernet en ekstra skinne som skal hindre at motorsyklister treffer stolpene ved en utforkjøring.
For Asphaug-Moe handler sikkerheten ikke bare om å unngå selve utforkjøringen.
Det motorsyklisten treffer etter å ha forlatt veien, kan avgjøre hvor alvorlige skadene blir.
– Det trenger ikke å være høy fart. Treffer du en jernstolpe i 40 eller 50 kilometer i timen, kan det gå veldig galt. De ekstra skinnene kan fange oss opp og føre oss langs rekkverket i stedet, sier han.
I motsetning til en bilfører har ikke en motorsyklist et karosseri, bilbelte eller kollisjonsputer rundt seg. Trær, stolper, steiner og andre faste gjenstander langs veien kan derfor få stor betydning for utfallet.
Asphaug-Moe mener også at trafikkskilt må plasseres med tanke på hvor en motorsyklist kan havne ved en utforkjøring.
– Et skilt som skal advare mot en farlig sving, kan selv bli en hindring dersom det står i fallsonen, sier han.
Fylkeskommunen opplyser at veidekket på den aktuelle strekningen har svært god standard, og at veien inspiseres hver 14. dag.
Dette kjennetegner norske MC-ulykker
- Utforkjøringer og møteulykker går igjen. Ifølge Statens vegvesen skjer mange alvorlige MC-ulykker når motorsyklisten kjører ut av veien eller kolliderer med møtende trafikk.
- Svinger skiller seg ut. Utforkjøring i sving fører til flest drepte og hardt skadede, både på lett og tung motorsykkel. Vegvesenet opplyser at 43 prosent av dem som ble drept på tung MC, omkom etter utforkjøring i en sving.
- Farten avgjør skadeomfanget. En motorsyklist mangler bilens karosseri, bilbelte, kollisjonsputer og deformasjonssoner. Ved en kollisjon eller utforkjøring blir kroppen derfor langt mer utsatt.
- Faste gjenstander kan være avgjørende. Autovernstolper, trær, steiner og annet sideterreng kan gjøre en utforkjøring betydelig mer alvorlig.
- Mange kjører på fylkesvei. Fylkesveiene utgjør rundt 47 prosent av det offentlige veinettet i Norge, mot omtrent 11 prosent for riks- og europaveier. Det betyr at mange trafikanter tilbakelegger store deler av kjøringen på fylkesveier.
- Flere typer tiltak kan redusere risikoen. Vegvesenet trekker fram rydding av vegetasjon, sikrere sideterreng, MC-underskinner på autovern, bedre varsling og riktig sikkerhetsutstyr.
Kilde: Statens vegvesen.
Vis mer
For Asphaug-Moe handler diskusjonen imidlertid om mer enn forholdene i en sving.
Han mener omtalen av MC-ulykker blir ensidig dersom dødstallene ikke ses i sammenheng med hvor mange motorsykler som finnes og hvor mye de brukes.
– Jeg synes de forholdsmessige tallene mellom antall registrerte motorsykler og antall dødsulykker blir underkommunisert.
Han viser til at det i 2002 ifølge SSB var registrert snaut 95.000 motorsykler i Norge og 37 dødsulykker. I 2020 var antallet motorsykler mer enn doblet, mens antallet dødsulykker var 18.
– Om ulykkestallene hadde holdt følge med bestanden av motorsykler, hadde det årlig vært rundt 75 dødsulykker de siste fem årene, sier han.
– Slik er det heldigvis ikke.
MC-DØDEN PÅ NORSKE VEIER
Sofie Runhovde Brændshøi
Journalist
Kontakt Sofie Runhovde Brændshøi
MC-DØDEN PÅ NORSKE VEIER