I en kort pause fra vekterjobben snakker Håkon Hægeland (30) i Kristiansand om hvorfor unge menn som han selv er mer bekymret enn før for framtida i arbeidslivet.

Dette framgår av YS’ Arbeidslivsbarometer for 2026, som nå er klart.

– De ser ikke helt hvordan de fysisk skal klare å stå i situasjonene. Det har blitt mange flere arbeidsoppgaver. Folk er mer krevende, for eksempel når de skal ha kundeservice, sier Hægeland til Dagbladet.

Han mener at dette skaper et press som både er mentalt og fysisk, på alle unge som kommer ut i arbeidslivet.

– Føler du selv også dette?

– Ja, det gjør jeg absolutt, sier Hægeland, som i tillegg til vekterjobben har tillitsverv i YS-systemet.

– Veldig mentalt trykk

Det han forteller, illustrerer et slående funn i årets Arbeidslivsbarometer, som har blitt laget siden 2009:

Undersøkelsen viser nå at 13 prosent av menn under 45 mener de har høy risiko for nedsatt arbeidskapasitet om fem år, på grunn av helsa.

Selv om dette fortsatt er litt mindre enn andre grupper, er tallet tredoblet siden 2020. Kvinner under 45 har en økning fra 10 til 16 prosent i samme tidsrom.

NEGATIV TREND: – Særlig etter corona-pandemien begynte jo disse grafene å utvikle seg negativt. Og særlig for unge menn, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til Dagbladet. Foto: Lise Åserud / NTB

– Mange unge ser veldig mørkt på framtida, både det at de tror de ikke kommer til å stå så lenge i jobb, og det politiske rundt omkring i verden. Det skaper et veldig mentalt trykk, sier Hægeland til Dagbladet på telefonen.

– Særlig unge menn

Ifølge Arbeidslivsbarometeret melder særlig unge med lav inntekt og kort utdanning om høy risiko for at de om fem år ikke lenger kan jobbe for fullt.

Det har YS-leder Hans-Erik Skjæggerud merket seg.

– Vi har jo sett denne trenden over flere år, og særlig etter corona-pandemien begynte jo disse grafene å utvikle seg negativt. Og særlig for unge menn, sier han til Dagbladet.

Skjæggerud tror utdanning er et nøkkelord. Han peker på at blant dem som melder om dårlig helse og er redde for å bli uføre, har mange kort utdanning og fysisk krevende yrker.

– Det å sørge for at ungdommene kommer gjennom videregående opplæring, og aller helst får seg en fagutdanning, det er kanskje noe av det aller, aller viktigste.

YS Arbeidslivsbarometer

14 prosent av respondentene i YS’ Arbeidslivsbarometer for 2026 tror det er ganske eller svært sannsynlig at de må redusere egen arbeidsinnsats på grunn av redusert helse de neste fem årene.

Det er en liten nedgang, fra 15 prosent i fjor, men en oppgang fra 10 prosent siden 2020.

Fem prosent mener det er sannsynlig at de er uføretrygdet om fem år.

17 prosent av dem under 30 år og 19 prosent av dem over 60 år mener det er høy risiko for at dårlig helse vil sette ned arbeidskapasiteten.

Yngre arbeidstakere, og særlig menn, har den kraftigste økningen i sin vurdering av faren for å få redusert arbeidskapasitet (se graf).

På tvers av aldersgrupper, mener flest av dem med kort utdanning og lav inntekt at risikoen for nedsatt arbeidskapasitet er høy (se graf).

Arbeidsforskningsinstituttet har laget undersøkelsen på oppdrag fra YS.  4 475 arbeidstakere har deltatt i årets undersøkelse. Utvalget er gjort tilfeldig ut fra Gallups web-base på 70 tusen personer.

Kilde: YS

Vis mer
Vis mindre

– Underbemanning

Arbeidslivsbarometeret viser at en rekke av yrkene hvor flest føler risiko for nedsatt arbeidskapasitet krever fysisk innsats. 

Blant disse er pleie og omsorg, serveringsbransjen, transport og samferdsel, industri, og barnehage/skole.

Dagbladet spør Skjæggerud om skoler og barnehager. Der mente tre prosent i 2009-2023 at de hadde høy risiko for å bli uføretrygdet om fem år. I perioden 2024-2026 hadde tallet steget til åtte prosent.

Det er en sterkere økning enn i andre yrker.

– Hva er det egentlig som skjer i den bransjen?

– Både i den bransjen, og i pleie og omsorg og en del av de kommunale og fylkeskommunale tjenestene er underbemanning et element, sier YS-sjefen.

ØKNING: I skoler og barnehager er det en sterkere økning i frykten for å bli uføretrygdet enn i andre yrker. Her har kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun tatt med statsministeren til sønnens barnehage under forrige valgkamp. Foto: Javad Parsa/NTB

– Emosjonelt stress

Med andre ord: Det er ikke nok folk til den jobben som skal gjøres.

– Her handler det nok i stor grad om emosjonelt stress. Man går hjem fra jobb etter åtte timer og føler at man har ikke fått gjort alt man skulle, sier Skjæggerud.

Han fastslår at det ikke er maskiner som rammes når en arbeidstaker i disse yrkene går hjem uten å ha kunnet gi god nok service – men mennesker.

– Sånt fører antakelig til høyere emosjonelle stressnivåer. Som igjen kan slå ut i helseutfordringer, sier han.

– Krever noe annet

Dagbladet spør YS-lederen hva han tror er de viktigste truslene, som gjør at unge melder om høy risiko for uførhet og nedsatt arbeidskapasitet.

– De siste 10-15 åra tror jeg vi kan se at den yngste generasjonen krever noe annet enn det generasjonene tidligere har krevd. Kanskje krever de større grad av oppfølging og veiledning, tidligere i yrkeslivet, sier Skjæggerud.

Han mener dette må gjøres:

– Det er kjempeviktig at arbeidsgivere har et sterkt blikk på hvordan de følger opp de yngste.

– Er de unge så uselvstendige nå for tida, er dét grunnen?

Til det sier YS-sjefen først at årsaken er vanskelig å vite. Så sier han at man likevel kan ha noen teorier – og går videre til å nevne et par av de heteste.

– Får ikke brynt seg

– Noen av de teoriene er jo at dette er en generasjon som har blitt veldig sterkt fulgt opp av foreldrene sine og kanskje i mindre grad enn tidligere generasjoner har fått brynt seg nok på utfordringer. At utfordringene i stor grad har blitt løst for dem.

YS-sjefen nevner også andre mulige årsaker, som at opplevde forventninger er høyere nå enn de var før, og at sosiale medier kan bidra til en følelse av utilstrekkelighet, men understreker at det er teorier.

MENER RISIKOEN ØKER: Bygg og anlegg er en av bransjene hvor flere ansatte enn før mener å ha høy risiko for nedsatt arbeidskapasitet om fem år. Her fra E18-utbyggingen ved Lysaker. Foto: Lise Åserud / NTB

– Du nevnte i sted at de unge får stor beskyttelse fra foreldre. Risikerer de ikke å gå fra overbeskyttende foreldre til overbeskyttende arbeidsgivere?

– Det er et godt spørsmål, sier Skjæggerud og ler. 

– Samtidig ser vi at hvis det er realitetene, så må vi kanskje nå gjøre nettopp det. For vi må på en måte forholde oss til at det er sånn det er.

– Kjempeviktig

Det viktigste, mener YS-sjefen, er at arbeidslivet tar tak i det som avdekkes i årets Arbeidslivsbarometer.

– At det er nok folk på jobb i kommunale omsorgstjenester, det tror jeg er viktig. Og så tror jeg det er kjempeviktig at arbeidsgiverne følger opp de unge på en annen måte enn det man har gjort før, når de er tidlig i yrkeslivet sitt.

Han har mer på hjertet:

– Og så at vi fortsetter å jobbe med å avdekke hva det er på jobben som gjør at folk blir slitne, eller opplever stress eller føler at de blir syke.

– En annen virkelighet

Også vekter Håkon Hægeland tror det kan være noe i at unge i dag kan ha blitt overbeskyttet hjemme.

– Blir man til en viss grad overbeskytta, og så kommer ut i arbeidslivet og ser en annen virkelighet, kan det være at man ikke takler dette så veldig bra. Men jeg vil også si at det er kanskje bare én faktor av mange.

Hægeland har, før jobben som vekter, også erfaring som butikkmedarbeider i en elektronikk-kjede. Begge steder har han vært tillitsvalgt. 

Nå leder han Parat Ung, en del av YS-fagforbundet Parat. 

– Veldig mange mangler grunnleggende informasjon om sine egne rettigheter. Og mange står i arbeidssituasjoner hvor de, uten å vite det, blir utnyttet, sier Hægeland til Dagbladet på telefonen.

Økt mengde trusler

Han mener at samfunnet har endret seg. Som eksempel nevner han ungdomsgjenger som har en holdning overfor autoritetspersoner om at de bare kan gjøre som de vil.

– Vi opplever en økt mengde trusler mot billettkontrollørene når vi er på jobb, sier han. Selv har han opplevd ting som har gått sterkt inn på ham.

– Det har vært tilfeller hvor jeg har blitt spytta i ansiktet og liknende.

Han tror slike episoder virker ekstra hardt for ham, fordi han har diagnosen ADHD.

– Man lærer å takle det, på et visst nivå, og vi har rutiner om at vi skal snakke om sånne ting, men i ettertid ser jeg jo at det mange ganger har gnagd på meg, forteller Håkon Hægeland.

Ønsket lovendring velkommen

Selv skjønner han godt unges frykt for å bli ufør – blant annet fordi han deler den frykten.

– Når jeg har den ADHD-diagnosen, er det vanskelig å få uføreforsikring. Så da går jeg ofte og tenker på hvordan økonomien skal gå opp hvis noe skjer.

– Hva bør politikerne gjøre, for å ta utfordringene i undersøkelsen på alvor?

– En ting jeg likte, var en lovendring som kom i fjor sommer, i arbeidsmiljøloven, hvor det ble større ansvar for arbeidsgiver for det psykososiale arbeidsmiljøet, sier Håkon Hægeland.