- 10. august 2019 gikk Philip Manshaus til angrep mot Al-Noor-moskeen i Bærum.
- Mohammed Karim Rahimi (42) var en av dem som var i moskeen den dagen. Han er fortsatt preget av hendelsen.
- Al-Noor-moskeen har forsterket sikkerheten siden angrepet, men mange føler seg fortsatt utrygge.
- Samtidig tenker åtte av ti nordmenn sjelden eller aldri på terrorangrepet i Bærum, ifølge en undersøkelse fra forskningssenteret C-Rex.
- Muslimske aktører peker på at det må settes mer lys på islamofobi og at det må anses som en sikkerhetstrussel.
Vis mer
Når imamen resiterer fra koranen, høres det ut som han synger.
Mens de arabiske verselinjene fyller bønnerommet, renner vannet fra vasken på badet ved siden av. De som kommer i siste liten må også gjennomføre den rituelle vasken før bønn.
Rundt 150 menn og noen barn har samlet seg for fredagsbønn i Al-Noor-moskeen. Vegg-i-vegg ber kvinnene.
De gjør de faste bevegelsene synkront: Stående, bøyd frem, knelende, sittende. Hendene og pannen legges mot det turkise gulvteppet.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Noen steder er teppet erstattet med grå plater. For syv år siden ble områdene så tilgriset av blod, at de måtte fjernes.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Det var 10. august 2019 at Philip Manshaus gikk til angrep på denne moskeen.
Da hadde han allerede drept sin 17 år gamle søster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen. Hun ble skutt fire ganger på rommet sitt hjemme.
Foto: Thomas Andreassen / VG
Manshaus har forklart at han ville bidra til en kommende «rasekrig» – en høyreekstrem forestilling om at det vil oppstå voldelig konflikt mellom ulike etniske og religiøse grupper.
Han sa i avhør at han angrep moskeen fordi han ville drepe så mange som mulig og skremme muslimer.
Les også: Terrorangrepet i Bærum
– Han skulle til å skyte
Mohammed Karim Rahimi var 36 år den gangen. Han var en av tre menn som var i bønnerommet, da Manshaus skjøt seg inn gjennom nødutgangen.
Rahimi trodde først at det var en bil på parkeringsplassen som hadde motorproblemer som lagde lydene.
– Da glasset på døren knuste, skjønte jeg at det var alvorlig, sier han.
Mohammed Karim Rahimi var i moskeen da Manshaus angrep 10. august 2019. Foto: Hallgeir Vågenes / VG
En bevæpnet, ung mann med militærklær kom inn gjennom den knuste ruten i døren.
– Han pekte mot oss med to våpen. Han skulle til å skyte.
I retten forklarte Rahimi at han trodde det var hans siste sekund i live.
10. august 2019 skjøt Philip Manshaus seg inn gjennom den ene nødutgangen til moskeen. Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Da grep en av de to andre som var til stede inn. Skuddene gikk i vegger og tak istedenfor mot mennene. De endte i et basketak med Manshaus og klarte å overmanne ham.
– Hvis han ene ikke hadde vært så nær, kunne Manshaus ha skutt direkte mot oss, sier Rahimi som var den som ringte politiet.
Foran nødutgangen har en stor del av teppet blitt fjernet, på grunn av blodflekker. Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Hendelsen preger ham fortsatt.
– Hver gang jeg kommer til moskeen, kjenner jeg på det. Det føles ikke sånn som før.
– Vil ikke sende barna hit
I moskeen er fredagsbønnen ferdig.
– Vi var heldige. Her i moskeen mistet verken gjerningsmannen eller noen av våre medlemmer livet, sier Mohammed Ilyas, som er styreleder i moskeen.
Styreleder Mohammed Ilyas snakker med oppmøtte i moskeen etter fredagsbønnen er over. Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Men angrepet har likevel satt dype spor.
– Det har vært en stor belastning for oss og medlemmene våre, sier styrelederen som tar imot VG på kontoret i moskeen.
I tillegg til overvåkning, holdes dørene låst under bønnen, selv når ventilasjonssystemet sviktet i sommervarmen. Det trenger folk for å føle seg trygge.
Moskeen har fortsatt rundt 1200 medlemmer, men Ilyas forteller at det er langt færre som møter opp nå enn før terrorangrepet i 2019.
– Kom tilbake ved neste bønnetid og se hvor mange som er her da. Noen ganger er det bare én, sier Ilyas.
En stor skjerm på veggen viser overvåkningsbilder både fra innsiden og utsiden av moskeen. Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Det merker de også på barneundervisningen moskeen tilbyr. Før 2019 var det mellom 60 og 95 barn registrert på undervisningen, ifølge Ilyas.
Nå er det bare ti barn som er registrert, forteller han. Mellom to og fire møter opp.
– Foreldrene vil ikke sende barna hit.
Havnet i skyggen i offentligheten
Til tross for at hverdagen ble snudd på hodet for moskeen i Bærum, tenker de fleste nordmenn nesten aldri på terrorangrepet 10. august.
Det viser en ny undersøkelse fra forskningssenteret C-Rex. Der har forskerne spurt et representativt utvalg av nordmenn hvor ofte de tenker på hvert av terrorangrepene i nyere norsk historie:
- 22. juli 2011: Bomben i regjeringskvartalet og skytemassakren på Utøya
- 10. august 2019: Drapet og moskeangrepet i Bærum
- 25. juni 2022: Pride-skytingen i Oslo sentrum
Lederen på forskningssenteret, Anders Ravik Jupskås, sier tallene tyder på at terrorangrepet 10. august har havnet mer i skyggen i offentligheten.
– Sammenlignet med 22. juli og 25. juni har angrepet svakere forankring i den kollektive bevisstheten, sier han.
Det kan det være flere grunner til.
– 10. august har en mindre plass i den norske bevisstheten først og fremst fordi angrepet var mindre dødelig og ble avverget i moskeen, sier Jupskås.
Slik gjennomførte forskerne undersøkelsen
Totalt 3094 personer svarte på undersøkelsen. Utvalget ble delt i tre ulike grupper, og hver gruppe svarte på spørsmål om kun ett av angrepene: 22. juli, 10. august eller 25. juni.
Deltakerne i undersøkelsen, og hver av de tre gruppene, var representative for den norske befolkningen mellom 18 og 89 år.
Undersøkelsen ble gjennom av Verian på vegne av Universitetet i Oslo i juni 2026.
En tilsvarende undersøkelse, med de samme deltakerne, ble også gjennomført i 2022, men den gang omhandlet undersøkelsen kun 22. juli.
Se forskningsnotatet til Senter for ekstremismeforskning for mer informasjon om undersøkelsen.
Kilde: Senter for ekstremismeforskning (C-Rex)
Vis mer
Han sier også at 10. august ikke er like sterkt knyttet til:
- Nasjonale symboler, som regjeringskvartalet og pride-markeringen.
- Brede identitetskategorier, som flere kan kjenne seg igjen i, som politisk engasjert ungdom eller å være sivil i Oslo sentrum.
Debatten om 10. august ble også mer teknisktekniskMye av diskusjonen dreide seg rundt blant annet hvorfor PST ikke hadde fanget opp gjerningspersonen tidligere, politiets responstid etter nødtelefonen, PSTs risikovurderinger og sikring av moskeer. enn følelsesladet, ifølge Jupskås. Dagen er heller ikke ansett som en nasjonal minnedag med tilhørende minnesteder.
– Utslag for islamofobi
Atta Mohammed er leder i Støttegruppen etter 10. august. Han reagerer på funnene fra undersøkelsen:
– Det er en dag vi må ha og huske i den norske felleshistorien. Det var et angrep på norske muslimer og et utslag for islamofobiislamofobi»Islamofobi er et begrep benyttet om anti-muslimske fordommer, hatretorikk og propaganda, tilsvarende antisemittisme slik det benyttes om jødehat. Begrepet brukes også som samlebetegnelse for fordommer mot, og diskriminering av muslimer. Som tilfellet er med antisemittisme, kan islamofobi være basert både på forestillinger om islam som religion og på forestillinger om muslimer som kulturell og etnisk gruppe.» Kilde: Store norske leksikon., sier han.
Atta Mohammed
Leder i Støttegruppen etter 10. august
– Jeg er overhodet ikke overrasket, sier Qasim Ali når han får høre om undersøkelsen.
Han er leder i MinorgMinorgInteresseorganisasjon for minoriteter i Norge, etablert i 2017. Navnet er inspirert av Milorg. og pleier selv dra på fredagsbønnen i Al-Noor-moskeen.
– Folk husker ikke 10. august, fordi det som ble angrepet er ikke det som nordmenn holder kjærest: moskeer og muslimer.
Qasim Ali pleier å gå i Al-Noor-moskeen på fredagsbønn. Foto: Hallgeir Vågenes / VG
– Hadde man gjort den samme undersøkelsen spesifikt blant den muslimske befolkningen, er jeg sikker på at tallene hadde vært langt høyere, sier Ali.
Han forteller at mange muslimer er mer på vakt enn de var før terrorangrepet – også han selv.
Under fredagsbønnen glir blikket stadig mot vindusrekka langs den ene veggen, forteller han. Er det noen utenfor?
Da hans åtte år gamle sønn begynte på koranskole i en annen moske, klarte ikke Ali å dra derfra. Han ville vente utenfor, bare i tilfelle.
Qasim Alis åtte år gamle sønn holder faren i hånden. Foto: Hallgeir Vågenes / VG
– Det er ikke nødvendigvis noe man aktivt går rundt og snakker om eller tenker på, men det kan likevel ligge i kroppen når man går inn i en moské, sier Ali.
– Lever med en daglig frykt
Islamsk Råd NorgeIslamsk Råd NorgeParaplyorganisasjon for muslimske trossamfunn i Norge. De har 88 medlemsorganisasjoner, blant annet Al Noor-moskeen, og representerer 77.000 norske muslimer. bekrefter at hverdagen er endret for norske muslimer. Moskeer over hele Norge er ikke like åpne som før og sikkerhet har blitt en større del av driften.
– Islamofobi gjør at mange muslimer lever med en daglig frykt. Frykten for at noe kan skje når moskeen er full av barn, unge, kvinner og eldre, er reell. Drapet på Tamima har forsterket denne utryggheten, sier Mohammed Abdullahi.
Mohammed Abdullahi
Prosjektleder i Islamsk Råd Norge
Tamima Nibras Juhar ble knivstukket mens hun var på jobb på et barnevernstiltak på Kampen i Oslo 25. august i fjor. Djordre Wilms ble dømt til 19 års forvaringforvaringForvaring den strengeste formen for straff man kan få i Norge. Den er i utgangspunktet tidsubestemt. Dersom man skal slippe ut av fengsel etter minstetiden, må det opp for retten. De må vurdere at det ikke lenger er gjentagelsesfare for alvorlige lovbrudd. for drapet.
Han ble først siktet for terror, men riksadvokaten mente det ikke var nok bevis for det. Saken ble derfor behandlet som drap i retten.
Tingretten mente at Wilms ville drepe Tamima fordi hun var mørkhudet og muslim.
Han planla også å ta livet av flere muslimer, står det i dommen mot han.
Tamima Nibras Juhar ble drept i august i fjor. Foto: Privat
Islamsk Råd Norge peker på flere alvorlige, islamofobiske angrep mot muslimer og moskeer i den vestlige verden i løpet av sommeren, basert på rapportering fra media.
Det er ikke meldt om noen hendelser i Norge. Likevel tror organisasjonen at det er store mørketall.
– Vi må reagere tydeligere på islamofobi, enten det skjer på gaten, arbeidsplassen eller på nettet. Flere hendelser må anmeldes, og politiet må ha tilstrekkelige ressurser til å forebygge og følge opp hatkriminalitet.
Styreleder Mohammed Ilyas er enig. Han mener det må gjøres mer for å trygge minoritetsgrupper.
– Man må begynne helt fra barnehagen og skolen med å lære å godta ulikhet. Nå snakker jeg ikke bare om muslimer, men generelt, sier styrelederen.
Mohammed Ilyas på vei inn i moskeens minnesenter for 10. august. Der tar de blant annet imot skoleklasser. Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Han peker på at dette arbeidet er godt i gang når det kommer til å lære barn om skeives rettigheter. Han skulle ønske de i tillegg lærte mer om muslimer og islamofobi.
– Muslimske menigheter kunne nok også ha organisert seg bedre, for å bidra til dette, erkjenner Ilyas.
Qasim Ali i Minorg vil gå enda lenger:
– Islamofobi må ses på som en sikkerhetstrussel.
Selv om islamofobi ofte inngår i høyreekstrem ideologi, mener Ali at «høyreekstremisme» alene blir en for generell betegnelse på terrorangrep og annen vold mot muslimer.
Høyreekstrem ideologi og vold kan rette seg mot ulike fiendebilder, som blant annet jøder, skeive, mørkhudede, muslimer og politiske meningsmotstandere. Ali mener man må være konkret om hvilken gruppe som blir hatet eller angrepet.
Deler av veggene som ble truffet av kuler under angrepet, er fjernet fra moskeen og flyttet til minnesenteret. Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Ali trekker også linjer til 22. juli.
– Vi snakker om at Breivik angrep Arbeiderpartiet og AUF, og det er sant. Men at det var islamofobiske ideer som lå til grunn for det, snakker vi nesten ikke om. Vi må snakke sant om 10. august også, sier han.
Les også