Ukrainas angrep i Russland

Ukraina har de siste ukene tatt krigen hjem til vanlige russere, og med stor suksess angrepet hjertet i russisk netthandel. Hvor smart er det?

TRUFFET: Ukrainske droner traff i slutten ev juni Wildberries lagerbygg i St. Petersburg. Er det et smart krigsmål? Foto: AP / NTB

Den russiske middelklassen er mer enn gjennomsnittet til stede og kyndig på nettet. I et land der kriger-president Vladimir Putin har for vane å skryte av at han ikke er på nett, er nettopp det å være der nesten i seg selv en politisk ytring, det er uttrykk for en modernitet som distanserer seg fra det gammelmodige og litt sidrumpa som preger krigerne og «makta».

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov fikk journalistene til å le under en pressekonferanse i New York tirsdag 25. april. Video: AP

For den urbane russiske middelklassen ordnes det meste via apper. Derfor ble det ramaskrik da ukrainske droner truet russisk luftfart og myndighetene av sikkerhetsgrunner stengte ned nettet over Moskva, St. Petersburg og andre store byer. Folk måtte begynne å bruke gamle kart av papir for å finne veien med bilen dit de skulle. Det var et skritt tilbake til steinalderen.

Eksplosjon: Sju mennesker mistet livet da en drone traff en strand ved den russiske badebyen Gelendzhik mandag. Video: Reuters. Reporter: Christian T. Castberg.

De siste ukene har det vært netthandelen som har vært truffet med dødelig og ødeleggende presisjon av ukrainske droner. Angrepene på de enorme varelagrene i hele landet til netthandel-giganten Wildberries har kostet minst åtte mennesker livet. Verdier for mer enn 3,5 milliarder dollar var brent opp, kunne økonomitidsskriftet Forbes rapportere forrige helg. Siden da har angrepene fortsatt. Regjeringskontrollerte medier, hvilket de aller fleste er, er veldig tilbakeholdne med detaljene om, og konsekvensene av, angrepene.

For russerne er ikke trusselen fra ukrainske droner eksistensiell, det er ikke liv eller død for den russiske sivilisasjonen det står om, i hvert fall ikke ennå. Men det er middelklassene «moderne» livsstil som trues, og det er ille nok. For i et samfunn der «det moderne» angripes på alle måter, der det liberale brytes ned med alle midler fra regjeringens side, så representerer bruken av nettet det moderne, det som fortsatt knytter Russland til den moderne verden. I fjor hadde nettbutikken Wildberries et sted mellom 65  og 70 millioner brukere i uka. Det forteller noe om den kommersielle gjennomslagskraften til nettbutikken.

DRONEANGREP: Videoer fra sosiale medier viser det som skal være kraftige flammer ved ett av Russlands største oljeraffinerier,

Det er mange måter for Ukraina «å ta krigen hjem» til russerne på. Krigen er for lengst blitt en krig ikke så mye i skyttergravene, men med sivile som mål. Først og mest åpenbart fra russisk side, men også fra ukrainsk. Målet fra ukrainsk side er å gjøre krigen synlig for flest mulig vanlige russere, de vil vise dem at krigen har konsekvenser.

Det er i tilfellet Wildberries en kalkulert risiko. Spørsmålet er om kalkylen er god? For vil et samfunn som føler at sin hardt ervervede moderne livsstil er under angrep rope på regjeringen for å be dem be om nåde? Eller vil folk flest i stedet vende raseriet sitt mot den som angriper, i dette tilfellet Ukraina, selv om angrepene er aldri så mye en del av en forsvarskrig. Kort sagt, vil russerne vende seg mot sin egen regjering, som jo startet krigen, eller mot ukrainerne, som sender dronene? Vil angrepene på Willdberries bidra til å tvinge Putin til forhandlingsbordet, slik Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj begrunner angrepene.

Rettferdighet er stort sett fraværende i kriger. Og basert på reaksjoner på internett, så er det praktisk talt ingen som vender seg mot den russiske regjeringen, som årsak til elendigheten, og årsaken til at bestilte og betalte varer ikke kan leveres fordi de har gått opp i røyk. I stedet så skylder mange på Wildberries som verken kan forsvare eller kompensere for tapte varer.

Å ytre seg kritisk mot regjeringen i Russland er farlig, så folk som ellers ville vært kritiske, holder av åpenbare grunner kjeft. Men en kvalifisert spekulasjon er at raseriet som de ukrainske dronene skaper retter seg vel så mye mot Ukraina som mot egne myndigheter, som jo startet krigen.

En nylig analogi er Donald Trumps krig mot Iran. De voldsomme angrepene i februar var ment å slå ut den iranske politiske og militære ledelsen, hvilket USA og Israel langt på vei lyktes med. Men angrepet var også ment å gi det iranske folket marsjordre til å starte et opprør mot det undertrykkende presteregimet, etter store demonstrasjoner i januar.

Men det som skjedde var at angrepet utenfra i stedet førte folk sammen, i raseri mot angriperne. Med den øverste lederen og mange militære ledere drept, er det i stedet regimets hard-linere som så langt har kommet politisk styrket ut av USAs angrepskrig. Angrepet hadde altså en mobiliserende effekt til fordel for regimet.

Dette er en tankevekkende parallell for den ukrainske ledelsen når strategier i krigen skal velges. Ved å eksplisitt angripe «det moderne» i det russiske samfunnet, så rammer man først og fremst den middelklassen som er mest kritisk til Putin-regimet. Angrepene er populære for det ukrainske hjemmepublikumet. Men i Russland kan de også ha en mobiliserende effekt.