Det planlagte private kraftverket er det seneste eksempelet på hvordan teknologigiganter går utenom det vanlige strømnettet for å få nye anlegg for kunstig intelligens (KI) i gang raskere.

Byggetillatelsene til kraftverket viser at det skal ha 35 turbiner og en kapasitet på 7,65 gigawatt. Det er mer enn noe annet gasskraftverk som er i drift i USA i dag, men det planlegges et anlegg på 9,2 gigawatt i Ohio. Til sammenligning har Norges vannkraftverk en samlet kapasitet på 34 gigawatt, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Det planlagte kraftverket i Texas har tillatelse til å slippe ut over 30 millioner tonn klimagasser i året, mer enn noen annen enkeltkilde i USA, men det er sjelden utslippene fra slike anlegg når høyeste tillatte nivå.

Amazon sier at ved å generere sin egen kraft unngår selskapet å sende kostnaden videre til vanlige amerikanere, som har sett strømregningene øke fordi leverandørene fakturerer forbrukerne for å kunne bygge ny infrastruktur til å dekke KI-veksten.

– Amazon tror på å dekke hele kostnaden for kraft til driften vår, og det gjør vi med det planlagte nye datasenteret i Pecos fylke, sier selskapet.

Amazon sier de også ser på muligheten til å bruke solkraft og batterier, og at de vil unngå å legge press på grunnvannsspeilet i området. Selskapet sier også at det står fast ved målet om å oppnå karbonnøytralitet innen 2040.

EU-parlamentet under avstemming over KI-loven, AI Act, i Strasbourg, i 2024. Lovverket har satt en høy standard for regelverk rundt kunstig intelligens, og Norge og EØS vil ha på plass tilsvarende KI-lov.

Les også:

Nye EU-regler for KI: Norge og EØS henger ennå langt etter