Polsk luftrom krenket av droner:

Europa venter spent på hva Donald Trump kommer til å foreta seg etter krenkingen av Polens luftrom. «Here we go», lyder presidentens første melding.

Polens luftrom ble natt til onsdag krenket flere ganger av et stort antall droner, som antas å være russiske. Militærfly ble sendt ut for å skyte ned dronene.

Natos artikkel 4 er aktivert, og Europa har ventet spent på hvordan USA, eller rettere sagt Donald Trump, vil forholde seg til hendelsen.

Flere analytikere anser hendelsen som en provokasjon og en test av Natos forsvarsevne, men det er enda ikke fastslått. Russlands forsvarsdepartement hevder at de ikke har hatt planer om å angripe mål i Polen.

GJØR UNDERSØKELSER: Polsk politi og forsvar inspiserer skader på et hus ødelagt av vrakrester fra en nedskutt drone i landsbyen Wyryki-Wola øst i Polen. Foto: Wojtek Radwanski / AFP / NTB

«Here we go»

Anders Romarheim er førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier med amerikansk sikkerhets- og utenrikspolitikk som interessefelt. Han er også spent på den amerikanske presidentens respons.

Det hvite hus opplyste fredag ettermiddag at de følger saken i Polen og at det planlegges for at Trump skal snakke med Polens president onsdag. 

En liten stund etterpå var Trump ute på Truth Social med følgende, noe bisarre, melding: 

– Hva er greia med at Russland krenker Polens luftrom med droner? «Here we go»! 

– Avvisende retorikk

– Normalen har blitt at militære overtramp, enten de skjer i Midtøsten eller Ukraina, møtes med avvisende retorikk, sier Romarheim til Dagbladet.

Det skjedde seinest tirsdag, etter Israels angrep på Hamas’ ledelse i Qatar. Mens FN og en rekke land har fordømt og kalt angrepet et brudd på folkeretten og på Qatars suverenitet, nøyet Trump seg med å si at han ikke var «begeistret» for angrepet.

– En mulighet er at han fortsetter på denne linja. En annen er at han faktisk skjønner at dette er alvor og aksepterer den polske statsministerens bekymring, sier Romarheim.

– Hvordan kan det siste komme til uttrykk?

– Hvis Trump ønsker noe mer enn snakk, og det har han i liten grad ønsket, ligger denne prosessen på plass. Den åpner for, og har ofte utløst, en respons som innebærer et offensivt USA, sier Romarheim.

Natos artikkel 4:

  • Artikkel 4 i Atlanterhavspakten i Nato slår fast at «partene vil rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet».
  • Bruk av artikkel 4 medfører konsultasjoner. Den følges ikke automatisk av artikkel 5, som slår fast Natos prinsipp om felles forsvar. Artikkel 5 er kun blitt anvendt én gang, av USA etter terrorangrepene i 2001.
  • Tyrkia har gjort bruk av artikkel 4 fem ganger, i 2003 i forkant av Irak-krigen og tre ganger i forbindelse med krigen i Syria – i 2012 og i 2021.
  • Latvia, Litauen og Polen brukte artikkel 4 i mars 2014 som svar på Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya, samt i 2022 i forbindelse med krigen i Ukraina. Den siste gangen var det sammen med Romania, Estland, Bulgaria og Slovakia

Vis mer
Vis mindre

Men, han anser det som svært usikkert om Trump vil bruke Nato til en tydelig respons overfor Russland.

– Trump har leflet så mye med hvilke sikkerhetsgarantier han akter å overholde, og under hvilke betingelser, at både allierte og fiender lurer på hvor grensene går. Det gjør denne typen hendelser farligere.

Frykter spiral av misforståelser

– Vi befinner oss i en situasjon som er nærmest væpnet konflikt siden andre verdenskrig, sa Polens statsminister Donald Tusk onsdag formiddag.

Forskeren deler denne oppfatningen.

– Dette er virkelig alvorlige saker. Vi kan komme inn i en spiral av misforståelser som kan føre til en eskalering som verket er ønsket eller ønskelig for noen av partene. Derfor må vi være oppmerksomme på den ukontrollerte dynamikken som oppstår når den ene part tester den andre på denne måten, sier Romarheim.

– Hva betyr det for Norge?

– Krig mellom Russland og Nato er et skrekkscenario for de fleste, og i mange tilfeller ensbetydende med at Norge trekkes inn, sier Romarheim.

Det er noe Nato har fryktet siden Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i februar 2022, og aktivt prøvd for å unngå. Det er også lite som tyder på at Russland ønsker en direkte krig med Nato.

Jonny Karlsen, talsperson ved Forsvarets operative hovedkvarter, skriver i en epost til Dagbladet at «Norge ikke har hevet beredskapen som følge av det som skjedde i Polen, men følger nøye med på utviklingen».

«Forsvaret hevet sin beredskap på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen i 2022 for å kunne løse sine hovedoppgaver. Vi har ikke registrert noe unormalt med tanke på russisk aktivitet i nord», skriver Karlsen.

En Nato-kilde sa onsdag formiddag til Reuters at alliansen ikke behandler krenkelsene av polsk luftrom som et angrep, selv om de mener å ha indikasjoner på at de ble utført med viten og vilje.

– Polen har konkludert med at dette er en villet handling, altså ikke et uhell. Mye tyder på at dette er et russisk forsøk på å teste Nato, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) da han traff pressen onsdag ettermiddag.