En enslig sykepleier har tilgang til 3,3 prosent av boligmarkedet i hovedstaden.
Josefine Melsom (t.v.) og Marie Krogseth-Skauby studerer sykepleie ved OsloMet. Foto: Håvard MyhreVis mer
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.
- En enslig sykepleier har bare råd til 3,3 prosent av boligene i Oslo, viser en fersk utgave av sykepleierindeksen. Gjennomsnittet for hele landet ligger på 29,3 prosent.
- Studenter E24 har snakket med mener de har null sjanse til å komme seg inn på Oslo-markedet alene.
- Eksperter sier høye renter, strømpriser og avgifter presser bokostnadene i feil retning for vanlige lønnsmottagere.
Vis mer
– Det er jo helt galskap. Boligmarkedet er helt sinnssykt, sier Josefine Melsom (23).
Studievenninnen Marie Krogseth-Skauby (22) nikker bekreftende.
En sykepleier med gjennomsnittslønn har kun råd til én av 30 boliger i Oslo.
Les også
Aksjene med størst nedside på Oslo Børs
Det viser den såkalte sykepleierindeksenSykepleierindeksen måler hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe. Gjennomsnittlig sykepleier-inntekt hentes fra SSB. Indeksen utarbeides av Eiendomsverdi AS og utgis av Eiendom Norge. for første halvår i 2026, fra Eiendomsverdi AS og Eiendom Norge.
– Avhengige av å få oss en rik kjæreste
Indeksen lages for å illustrere om det er tilstrekkelig med en normal inntekt for å kunne kjøpe bolig i en gitt norsk by, og sykepleier brukes som eksempel.
Gjennomsnittlig årlig sykepleierlønn er for første halvår beregnet til 732.600 kroner – indeksen slår fast at en sykepleier kan betjene et boliglån på 3,4 millioner kroner.
– Vi har null sjanse til å komme oss inn på markedet i Oslo alene, konstaterer Melsom.
De to sykepleierstudentene har liten tro på boligkjøp i Oslo med det første. Foto: Håvard MyhreVis mer
– Det er lagt opp til at vi er avhengige av å få oss en rik kjæreste, fortsetter hun og flirer.
– Vi har kanskje råd til et kott her, spekulerer Krogseth-Skauby.
Det har vært enda trangere i tigerstaden tidligere år. I 2022 kunne en sykepleier kun kjøpe 1,2 prosent av boligene i byen. Fra 2025 til 2026 steg tilgjengeligheten 0,1 prosentpoeng.
Boligprisene har falt i Oslo så langt i år, mens i andre byer, som Bergen og Stavanger, har prisene økt kraftig.
Les også
Sjekk din kommune eller bydel: Her stiger boligprisene mest og minst Sykepleierindeksen
- Sykepleierindeksen måler hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe.
- Sykepleieryrket brukes fordi inntekten representerer en typisk god norsk inntekt, og er i liten grad konjunkturavhengig.
- I beregningen av indeksen legges det til grunn en gjennomsnittlig sykepleierinntekt og beregnet utgiftsnivå for en singelhusholdning. Det som står igjen regnes som inntekt disponibel til boliglånsutgifter.
- Det beregnes hvor stort boliglån sykepleieren kan få innvilget av banken, gitt gjeldende boliglånsforskrift. Sykepleierindeksen er andelen av de omsatte boligene som er innenfor det beregnede budsjettet.
- Sykepleierindeksen utarbeides halvårlig av Eiendomsverdi og utgis av Eiendom Norge.
Kilde: Eiendomsverdi AS og Eiendom Norge.
Vis mer Må flytte hjemover
– I første halvår 2026 ble det vanskeligere for en vanlig lønnsmottager å bli boligeier i flere av de store byene, sier Anders Francke i Eiendomsverdi AS.
Anders Francke
Analysesjef i Eiendom Norge
I Stavanger og Tromsø har sykepleieren kun tilgang til 9,8 prosent av boligmarkedet.
Markedet er også tøft i Bergen, der indeksen viser en tilgang på 12,9 prosent.
– Man må rett og slett komme seg ut av de store byene, mener Melsom.
Gjennomsnittet for hele landet ligger på 29,3 prosent. Det er ned fra 32,2 prosent i fjor.
Melsoms drømmejobb er i Oslo, men drømmen har hun gitt slipp på.
– Det blir nok til at jeg flytter hjem til Sandefjord. Der har jeg råd til et småbruk for samme pris som en ettromsleilighet her, forteller hun.
Borte bra, men hjemme best (i hvert fall boligprismessig). Foto: Håvard MyhreVis mer
– Å eie i Oslo er ikke realistisk for meg, og å leie er ikke økonomisk klokt, sier Melsom.
Krogseth-Skauby har ikke planen klar for tiden etter studiene. Hun er åpen for både å leie videre eller å flytte.
– Vi får se hva som skjer, sier hun.
Utviklingen går feil vei
– Vi går ikke på sykepleien for å bli rike. Vi har tatt et utdanningsvalg vel vitende om at dette ikke er det best betalte yrket, forklarer Melsom.
Livet etter endt utdanning handler om prioriteringer, påpeker studentene.
– Vil du bo i Oslo, må du fort bo smått, sier Melsom.
– For min del er det uaktuelt å la mine fremtidige barn vokse opp i en knøttliten leilighet i hovedstaden, fortsetter hun.
Norge har de siste årene gått fra å ha blant de laveste bokostnadene i Europa til å ha de høyeste etter Hellas, ifølge Eurostat.
Henning Lauridsen
Administrerende direktør i Eiendom Norge
– Dette skyldes både det særnorsk høye rentenivået, men også at kostnadene for boligeierne med strøm, eiendomsskatt og kommunale avgifter har økt betydelig, mener Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
Lauridsen slår fast at utviklingen går feil vei.
– Et tilgjengelig boligmarked for vanlige folk er viktig for både arbeidsmarkedet og folks livskvalitet, sier han.