Selvkjørende biler:

Ny teknologi dominerer moderne biler og selvkjøring er på trappene i Europa, men Trygg Trafikk er skeptisk.

(Elbil24): – Her er det snakk om stor kapital og høy prestisje blant produsentene. Teknologipositivisme trumfer trafikksikkerhet, og det er helt feil vei å gå. Først må dette testes ut skikkelig før det kan åpnes opp for allmenn bruk, sier fagsjef i Trygg Trafikk Bård Morten Johansen.

Johansen viser til at EU-systemet er under stort press om å godkjenne såkalt selvkjørende biler på europeiske veier. Store internasjonale bilprodusenter jobber iherdig for å få godkjent teknologien.

I Norge har Ford som første bilmerke fått godkjent selvkjøring nivå 2, gjerne kalt eyes on, hands off.

Som videoen over viser trenger ikke fører å holde i rattet (eller bruke pedalene), men må ha blikket på veien og være klar for til gripe inn.

Skeptisk

Selv om teknologien er både spennende og imponerende, er det grunn til å være bekymret, mener Trygg Trafikk.

Organisasjonen mener den nye teknologien har potensial til å redde mange liv i trafikken, men at den fortsatt er umoden.

Fem grader av selvkjøring

Det internasjonale standardiseringsbyrået SAE har definert følgende nivåer av autonomi for kjøretøy:

Nivå 0: Automatiske systemer gir varsler, men har ingen grad av kjøretøykontroll.

Nivå 1 («Hands on»): Føreren og automatiske systemer deler kontrollen over bilen. Et eksempel er adaptiv cruise control (fartsholder), der føreren kontrollerer styringen og bilen kontrollerer hastigheten. Parkeringsassistent, der kjøretøyet kontrollerer ratt-utslagene og føreren hastigheten, er et annet eksempel, likeså filkjøringsassistent, der bilen korrigerer med rattet dersom bilen er i ferd med å skjære ut av filen. Føreren må til enhver tid være klar til å ta kontroll over alle funksjoner.

Nivå 2 («Hands off»): Hands off bør ikke tas bokstavelig, men det indikerer at det automatiserte systemet kan ta full kontroll over kjørefunksjonene gass, brems og styring. Føreren må ha kontroll over kjøringen og være klar til å gripe inn øyeblikkelig hvis systemene svikter.

Nivå 3 («Eyes off»): Føreren kan trygt ta oppmerksomheten bort fra kjøringen, eksempelvis for å tekste eller se på video. Kjøretøyet vil ta seg av situasjoner som fordrer øyeblikkelig handling, som nødbremsing. Likevel må føreren være beredt til å gripe inn innen en bestemt tid, spesifisert av bilprodusenten, når kjøretøyet varsler om det.

Nivå 4 («mind off»): Som nivå 3, med unntak av at førerens beredskap ikke er noe krav. Det vil si at fører kan sove eller forlate førersetet. Slik autonom kjøring kan kun foregå innenfor definerte områder/geografiske avgrensninger, eller spesielle situasjoner som kø og trafikkork. Utenom områdene eller situasjonene, må kjøretøyet kunne stanse kjøringen og parkere trygt dersom føreren ikke selv tar kontroll.

Nivå 5 («wheel optional»): Rattet kan være overflødig. Ingen menneskelig inngripen kreves. Ingen geografisk avgrensning.

Vis mer
Vis mindre

– Dette er avanserte førerstøttesystemer og forutsetter en ansvarlig sjåfør som til enhver tid må være klar til å gripe inn, sier Johansen.

– Altfor tidlig for Norge

10. april i år ble Nederland det første landet i Europa til å godkjenne Teslas selvkjøringssystem FSD Supervised – i Norge kalt «selvkjørende funksjoner (under oppsyn)».

Litauen og Estland fulgte deretter i Nederlands fotspor, og i juni ble det kjent at Danmark gir tommel opp – riktignok med flere restriksjoner:

At Danmark sier ja er imidlertid ikke et godt argument for Norge, mener Trygg Trafikk.

– Systemene er ikke kvalitetstestet godt nok til at dette kan benyttes på våre svingete smale fylkesveier med lite veioppmerking og få midtdelere. Vi vet ikke nok om hvordan disse bilene vil reagere på de ulike veistrekningene, derfor er det altfor tidlig med tanke på å tillate denne teknologien på norske veier, sier Johansen.

Ford først ut i Norge

Han er kjent med Fords selvkjøringsteknologi – og er mer positiv til den.

– Løsningen som testes i Norge skiller seg fra det som nå er godkjent i Nederland, og delvis i Danmark. Og det er heller ikke markedsført som et system som innebærer at førerne ikke trenger å følge med. Vi er enda ikke der hvor vi kan sette bilen i selvkjørende modus for så å lene oss tilbake og la humla suse, sier Johansen 

Det hører med til historien at Fords teknologi foreløpig er begrenset til noen få motorveistrekninger i Norge. Skal du kjøre nedover i Europa, er du derimot godt dekket:

Hele 92 prosent (ca 24 av 26 timer) av strekningen Oslo–Barcelona kan kjøres uten hendene på rattet. For Oslo–Roma er andelen 87 prosent. Les mer her:

– Kan bli fatalt

Selvkjøringsteknologien er bare i startgropen, og mange produsenter jobber for at bilene på sikt skal bli helt selvkjørende. I USA er det allerede etablert førerløse taxier:

Trygg Trafikk mener det er på tide å bremse den raske utviklingen og sørge for at teknologien ikke tas i bruk før man vet med sikkerhet at den fungerer prikkfritt.

Å kjøre bil krever mye av sjåføren, men med selvkjøring kommer automatisering – og faren for uoppmerksomhet.

– Hvis sjåføren stoler blindt på bilens selvkjørende egenskaper, så vil man ikke være forberedt til å gripe inn hvis det skulle dukke opp en hendelse som systemet ikke fanger opp. Da kan det bli fatalt, og det er kanskje vår største bekymring.

– Vi vet det pågår undersøkelser av Teslas selvkjørende systemer, blant annet i USA, etter flere alvorlige ulykker, avslutter Johansen.

Trygg trafikk er ikke alene om å være skeptisk til moderne selvkjøringsteknologi. I juli skrev Elbil24 om at NAF er kritisk til avansert førerstøtte.