Solen skinner, det er vindstille og gradestokken har krøpet seg over 20 varmegrader.
Langs fylkesveien i Nordre Follo ser VG i løpet av en times tid godt over 100 syklister. I tillegg til syklistene er det tidvis tett trafikk.
Gamle Mossevei er et yndet sted for sykkelentusiaster. Men det var også denne veien som fredag i forrige uke krevde livet til den tidligere friidrettsutøveren Atle McAdam (49).
VG møter de tre vennene Jan Gamre, Besnik Lluka og Marius Rooth ute langs veien som de har syklet så mange ganger før.
– Det er veldig trist, men samtidig er det noe fint med å ha hverandre når man står her ute, sier Rooth.
Thomas Axelson stoppet sin treningsøkt for å slå av en prat med vennene sine i «Sykkelvenner». Her i en god og lang klem med Marius Rooth. Foto: Gisle Oddstad / VG
I løpet av tiden hvor de tre snakker med VG er det flere syklister som viser sin medfølelse bort mot minnestedet, og flere gir en hilsen til følget.
Thomas Axelson er en av dem. Han er også med i sykkelfellesskapet «Sykkelvenner» og har for anledningen tatt seg en tur alene. Blikkene møtes, og det er tydelig at Axelson er preget.
– Det er uvirkelig. En kan nesten ikke fatte hva som har skjedd, og det er bare trist, sier Axelson.
– Mye verre
For Jan er det umulig å stå her uten å bli tatt tilbake til fredag.
Han var med på sykkelturen der McAdam mistet livet – og var først på skadestedet.
– Vi tenkte først at vi skulle gi førstehjelp. Men vi innså at det ikke var mulig.
Så kom stillheten.
– Det ble en helt ufattelig og ubehagelig stillhet. Alle var i sjokk. Det var en håpløshet som bredte seg.
Axelson t.v. var også tydelig berørt av ulykken. Her i samtale med Rooth. Foto: Gisle Oddstad / VG
Gamre forsøkte å ta hånd om menneskene rundt seg. En i følget tok på seg gul vest og dirigerte trafikken. En annen snakket med føreren av bilen, som også var i en sjokktilstand.
Selv har Gamre bakgrunn fra Forsvaret, hvor han har øvd på å gi førstehjelp til hardt skadede.
– Men dette var mye verre. Det er sånne små drypp som beskriver hvordan det føltes. Som en krigssone.
Hoppet i bilen
Så kom nødetatene.
– Det var veldig godt. Da kom det noen som kunne ta hånd om dette.
Flere av sykkelvennene var kvalme og sterkt preget. For noen var det ikke forsvarlig å sykle hjem.
Like etter ulykken ble Marius Rooth ringt.
– Jeg skjønte med en gang hvor alvorlig dette var. Jeg var på stedet like etter nødetatene og fokuset mitt var på å ta hånd om de som hadde sett og som var i sjokk, sier Rooth.
Foto: Gisle Oddstad / VG
Gamre skyter inn.
– Vi hadde nok med å prate med hverandre. Det var veldig flott at Marius kom og kunne bistå, sier Gamre.
De involverte har i etterkant fått tilbud om profesjonell hjelp.
– Det er en forferdelig belastning, men vi har fått veldig fin oppfølging av helsevesenet.
Tirsdag morgen var et sted mellom 120 og 150 syklister samlet for å minnes McAdam i en minnemarkering arrangert av Oslo Dawn Patrol.
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
– Som en som sykler i og rundt Oslo hver eneste uke, kjenner jeg på det samme som mange andre nå.
– Svaret er ikke å slutte å sykle, men å stå sammen som miljø. I Oslo Dawn Patrol gjør vi det vi kan for å vise samhold og støtte til de etterlatte, sa Hans Flensted-Jenssen, grunnlegger av Oslo Dawn Patrol under markeringen.
– Han var ekstra leken
Bare kort tid før ulykken hadde stemningen vært en helt annen.
– Det var en kjempefin tur. Vi spiste is og alle var lykkelige.
Gamre snakket med McAdam om sommeren han hadde hatt. McAdam trakk særlig frem en lang sykkeltur med sønnen.
Marius Rooth er grunnlegger av fellesskapet «Sykkelvenner». Han var raskt til stede på ulykkesstedet etter han fikk vite om den alvorlige ulykken. Foto: Gisle Oddstad / VG
Gamre hadde syklet 15–20 treninger med McAdam det siste året. Han beskriver ham som en typisk sprinter som elsket de harde intervalløktene.
– Ingen var mer sliten enn Atle etter de øktene. Vi andre satt på sykkelen med tung pust, mens han kunne ligge i gresset. Alltid med et smil om munnen.
Veldig sterk seanse
Søndag var sykkelvennene tilbake på ulykkesveien.
– Vi brast i gråt.
– Det er bare de du har opplevd dette sammen med som fullt ut forstår hva man har gått gjennom. Det ligger mye heling i å være der sammen.
Tirsdag morgen var de tilbake igjen.
Denne gangen sammen med mellom 120 og 150 syklister som deltok i minnemarkeringen for McAdam.
– Det ble ikke sagt så mye. Det var en stille respekt og en veldig sterk seanse.
Foto: Gisle Oddstad / VG
På ulykkesstedet sto syklistene stille sammen.
– Vi klemte hverandre, og det var tårer. Du merket at dette har gått dypt inn på mange.
Gamres tanker går først og fremst til McAdams nærmeste.
– De har en smerte vi ikke kan forstå. Det er fryktelig.
– Vi er utsatt
På ulykkesstedet dreier praten seg inn på et tema som er langt fra ferskt.
Trafikksikkerheten og problemstillingene som oppstår mellom syklister og motoriserte trafikanter.
– Jeg vil presisere at dette ikke er rettet til denne ulykken konkret, siden bilfører i dette tilfelle ikke kan klandres.
– Men syklister er svært utsatte, innleder Rooth.
Foto: Gisle Oddstad / VG
Han mener på et generelt grunnlag at man i Norge kunne sett til land som blant annet Spania og Italia, der han mener reglene er tydeligere og holdningene bedre.
– Man bør gjøre det tydelig at man har lov å sykle, og at det også er helt greit å sykle to i bredden. Det burde også være plikt for bilister og motorsyklister å holde avstand ved forbikjøring.
Per i dag er det ingenting konkret som sørger for trygge forbipasseringer av syklister, utenom at alle i trafikken må vise aktsomhet til andre trafikanter. Rooth mener det er for tynt.
– Alle vi som trener sykkel slik vi gjør har opplevd skumle situasjoner og nestenulykker. I møte med et kjøretøy på mellom ett og to tonn er en syklist veldig sårbar. Likevel er det dessverre for mange som lar sin frustrasjon gå ut over syklister langs veien.
Den kvinnelige sjåføren som var involvert i ulykken, er formelt siktet, men den fatale ulykken har blitt omtalt som en tragisk ulykke.
F.v. Jan Gamre, Marius Rooth og Besnik Lluka er alle tydelige på at syklingen er en form for terapi selv etter en slik hendelse. Foto: Gisle Oddstad / VG
I sorgen har det også vært viktig for de næreste kompisene å komme seg raskt tilbake på sykkelen igjen.
– Det har aldri vært et alternativ å sette sykkelen fra seg. Midt opp i alt dette er det også en form for terapi, sier Gamre og ser utover den blikkstille Gjersjøen.