Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Arendalsuka er Norges demokratifestival og en av de viktigste arenaer for å sette dagsorden i samfunnsdebatten. Hvem som inviteres til scenen, er derfor ikke en uviktig detalj. Det handler om hvem som får definere problemstillingene, formidle kunnskap og sette premissene for den offentlige samtalen.

Sámi Siida UiTas ser med undring på hvordan UiT har valgt å presentere samiske spørsmål under årets Arendalsuke. UiTs ledelse er sterkt representert på en rekke arrangementer om samiske temaer. Samtidig er samiske fagmiljøer ved UiT i liten grad synlige.

Det reiser et enkelt, men grunnleggende spørsmål: Når UiT snakker om samiske spørsmål, hvem mener man skal få snakke?

UiT er ikke et hvilket som helst universitet. Det er Norges arktiske universitet – med det nasjonale ansvar for samisk forskning og formidling. Dette ansvaret er tydeliggjort i strategien fram mot 2030. Strategien heter Eallju som er et nordsamisk ord for energi, virkekraft og pågangsmot. Her slår UiT fast at universitetet skal styrke kompetansen «om og for samiske og kvenske forhold» og være ledende på kunnskap om samisk språk, kultur, kunst og samfunnsliv.

Strategien framhever også medvirkning, samskaping og mangfold i kompetanse, representasjon og perspektiver. Dette er gode mål. Men verdien av en strategi viser seg ikke i ordene den bruker. Den viser seg i de valgene institusjonen foretar – og en samisk forskningsstrategi er fortsatt fraværende ved UiT.

Når UiT setter det samiske på dagsordenen på en nasjonal arena, bør samisk kompetanse og samiske perspektiver stå sentralt. Dersom ledelsen blir universitetets fremste stemme, mens samiske fagmiljøer utelates i planlegging og deltakelse, oppstår det et uheldig gap mellom strategi og praksis.

Det har stor verdi at rektor og andre ledere deltar i debatter om samiske spørsmål. Ledelsen har både rett og plikt til å gjøre rede for universitetets virksomhet. Men det er forskjell på å representere UiT som institusjon og å formidle samisk kunnskap, erfaringer og perspektiver på rettighetsspørsmål. En lederstilling gir ikke i seg selv faglig eller erfaringsbasert kompetanse – og heller ikke mandat til å tale på vegne av samiske miljøer.

Sámi Siida UiTas er en forening med medlemmer som gjenspeiler det samiske sivilsamfunnet ved UiT og omfatter som sådan et betydelig antall samiske forskere og formidlere. Vi spør derfor ikke bare hvem som får en invitasjon, men hvem som får delta når temaene fastsettes og deltakerne velges. Medvirkning begynner før programmet er satt. Dette berører et sentralt prinsipp i urfolksretten: Samiske perspektiver skal ikke reduseres til et innhold andre kan formidle på samenes vegne. Samer skal ha reell mulighet til å delta, påvirke og representere egne interesser og kunnskapssystemer.

Grunnloven § 108 pålegger statens myndigheter – herunder universitetene – å legge forholdene til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Prinsippene konkretiseres i sameloven. Selv om programvalget til UiT på Arendalsuka ikke nødvendigvis utløser en konsultasjonsplikt, må prinsippene om involvering og reell deltakelse være en sentral målestokk for et universitet som har et særlig ansvar for samiske forhold.

Samer har opp gjennom historien blitt forsket på og omtalt av ikke-samer uten selv å kunne delta. I dag er brukermedvirkning en selvfølge, noe som også forventes når det gjelder samisk forskning. Også denne historiske skyggen tilsier viktigheten av å involvere samiske fagmiljøer når samiske temaer presenteres i offentlighet.

Et universitet skal ikke først og fremst formidle ledelsens stemme. Dets styrke ligger i faglig kunnskap, kritikk, uenighet og brytning mellom perspektiver. Samiske forskere er selvstendige kunnskapsprodusenter og bør ha en sentral plass når UiT formidler samisk forskning og kunnskap på en arena som Arendalsuka.

Vi ber ikke om forrang, men om at UiT praktiserer prinsippene universitetet selv har vedtatt: medvirkning, samskaping og mangfold i representasjon og perspektiver. Samiske fagmiljøer må involveres før beslutningene er tatt, ikke først etter at tema, roller og deltakelse er fordelt.

UiT bør derfor spørre om hvem skal avgjøre hvilke stemmer som skal representere samisk forskning? Hvordan sikres det at medvirkningen får betydning for resultatet? Og hvordan kan UiT være ledende på samisk kunnskap dersom de som utvikler denne kunnskapen, ikke får en sentral plass når den skal formidles?

Om Eallju skal være mer enn målsetningsprosa, må strategien vektlegges i universitetets egne arbeidsformer. Samiske spørsmål kan ikke bare stå på programmet. Samiske stemmer må få være med på å utforme programmet – og å stå på scenen.

På vegne av styret i Sámi siida UiTas:

Professor Gørill Nilsen, UiT

professor Ketil Lenert Hansen, UiT

professor Lars Ailo Bongo, UiT

professor Aina Westrheim Ravna, UiT

førsteamanuensis Bror R Olsen, UiT

professor Øyvind Ravna, UiT (leder)

professor Britt Kramvig, UiT (vara)

Anette Langås Larsen, UiT (vara, studentmedlem)