Krigen i Ukraina:
Med 19 droner sendt inn i Polen prøver Russland mest sannsynlig å teste hva Nato vil foreta seg, tror norsk ekspert.
FILE PHOTO: Russian President Vladimir Putin gives a statement to the media at the Kremlin in Moscow, Russia May 11, 2025. Sergey Bobylev/Host agency RIA Novosti/Handout via REUTERS ATTENTION EDITORS – THIS IMAGE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY./File Photo
Natt til onsdag ble Polens luftrom krenket av 19 russiske droner, ifølge landets statsminister Donald Tusk. Fire av dronene ble skutt ned.
Den polske TV-kanalen TVP melder at Nato har aktivert artikkel 4 i Atlanterhavspakten, og Norges utenriksminister Espen Barth Eide har selv uttalt at et møte i Nato onsdag formiddag ble kategorisert som et artikkel 4-møte.
Nato-sjef Mark Rutte fordømmer det han kaller «hensynsløs oppførsel».
– Vi er på vakt og kommer til å forsvare hver centimeter av Natos territorium, sier han.
Russlands forsvarsdepartement sier at de ikke har hatt planer om å angripe mål i Polen, mens utenriksdepartementet uttaler at det er en «myte» at russiske droner med vilje ble sendt inn i polsk luftrom.
– Mest sannsynlig så tror jeg vel at de tester ut reaksjonsmønsteret hos Nato, men vi kan ikke utelukke at det er uintendert. Gitt at det er rekogniseringsdroner kan de ha en god etterretningsfunksjon, sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.
NATO REAGERER: Onsdag 10. september holdt Natos generalsekretær Mark Rutte en pressebrief etter at Russiske droner kom inn i polsk luftrom. Video: Reuters.
Han mener det er for tidlig å konkludere hva årsaken er, men at det er mistenkelig mange droner ute av kurs på samme tidspunkt.
– Noen ser ut til å ha gått fra Ukraina, og noen har kommet inn over Belarus-territoriet. Når det er så mange, så øker også sannsynligheten for at det er intendert av noen, sier Røseth til Dagbladet.
– Feilen er på russisk side
Han er usikker på om de er sendt inn for å skade polske mål eller om det er en teknisk svikt, men tror feilen uansett ligger på russisk side.
– Slik jeg har forstått det, er disse dronene svært vanskelig å jamme eller forstyrre på andre måter.
– Hvis de er sendt inn med vilje, hvor mye kan de tjene på dette etterretningsmessig?
– Dronene er utstyrt med sensorer som kan registrere radarer og muligens andre signaler. De kan ha filmet dette, men ofte så blir disse brukt for å assistere større droneangrep i Ukraina, sier Røseth.
EKSPERT: Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth. Foto: Forsvaret
Han mener konsekvensen er at det kan være nyttig for russisk side. Med tanke på planleggingsmessig eller scenariobasert planlegging, tror han det viktigste her er å se etter at russerne ønsker å teste Nato.
– Hvis vi får en normalsituasjon hvor vi får russiske droner over på Nato-land som Polen, og det aksepteres, da er dette en alvorlig test som Nato svikter på, sier Røseth.
– Hvordan kan Nato agere, hvis man nå konkluderer med at dette var en bevisst handling?
– Det er jo først og fremst å sette større trykk på å støtte Polen og Baltikum i å ha mer tilstedeværelse i form av fly og luftvern. Og så vil det være å utvikle anti-droneutstyr i et ganske annet tempo, sier han.
– Et sterkere Nato
Samtidig er dette ikke bare er fordelaktig for den russisk siden. Hvis nattas hendelser beviselig kan kobles med Russland som et villet angrep, vil det mest sannsynlig få politiske og diplomatiske konsekvenser.
– Ikke vært nærmere siden andre verdenskrig
– Da åpner muligheten seg for en sterkere Nato-respons. Det kan føre til økt støtte til Polen, og en langt større Nato-tilstedeværelse langs grensen ved Polen, sier Røseth.
Han tror man muligens også får Donald Trump i spill, med innføring av nye sanksjoner.
– Det spekuleres i russiske medier om koordinering mellom Europa og USA i sanksjoner mot tredjeland, altså Kina spesifikt. Så den strategiske gevinsten kan fort være negative for Russland. Og sånn sett så er det ikke helt rasjonelt at de utfører slike angrep nå, sier han.
Noen frykter først og fremst at reaksjonene blir for svake, og at Russland ser fortsatt handlingsrom i Polen eller andre land i regionen.
– Frykten min er at dette kommer vi til å se mer av hvis det ikke blir en militær respons som gjør at dette blir vanskeligere å gjennomføre fra russisk side. Eller at sanksjoner slår inn på en mye tyngre måte, slik at Russland skjønner at dette bærer galt av sted, sier Tom Røseth.
Vladimir Putin driver med hybridkrig, og Russland spiller på frykt og håper kanskje på å oppnå en splittelse i Nato.
Natt til onsdag ble Polens luftrom krenket flere ganger av russiske droner. Utenriksminister Espen Barth Eide kaller hendelsen for alvorlig Video: NTB
– Ja, det gjør de nok, og spørsmålet er jo hva vil analysen i Washington blir. Blir det en telefonsamtale til Trump hvor Putin forklarer at dette hadde ikke Russland noe med å gjøre. Og at Trump tror på Putin, sånn som han har gjort noen ganger tidligere, sier Tom Røseth før han legger til:
– Da vil det kunne så mer splittelse mellom Europa og USA.
Sterke reaksjoner
EUs utenrikssjef Kaja Kallas uttaler også at dronene ikke var i Polen med uhell.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kaller hendelsen «fullstendig uakseptabel» og «svært alvorlig».
– Det er mye som tyder på at dette kan være et forsøk fra russisk side på å teste Nato i en veldig spent situasjon, sa Barth Eide til pressen onsdag ettermiddag.
Han fortalte videre at dette skjedde i forbindelse med omfattende russiske angrep på hele Ukraina, inkludert det vestlige Ukraina som Polen grenser til.
– Og det som er litt bemerkelsesverdig er at noen av disse dronene kom fra belarusisk territorium, inn mot Polen, noe som styrker mistanken om en villet handling, selv om jeg forstår dette er benektet fra russisk side, sa Barth Eide.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at dette setter en «ekstremt farlig presedens for Europa», ifølge BBC.