Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.
- Europa rammes av lite regn og hetebølger, som gir store avlingstap og legger press på matproduksjonen.
- Kornavlingene er redusert med opptil 15 prosent, og prisene på kjøtt og melk ventes å stige, ifølge sjeføkonom Christian Anton Smedshaug i Landkreditt.
- Matvareprisene i Norge fortsetter å øke, selv om veksten nå er lavere enn før.
Vis mer
Det får konsekvenser for matproduksjonen på det europeiske kontinentet.
– Dette er ganske voldsomt. Kontrasten til Norge, hvor det samlet sett har vært et ganske godt år, med fine forhold på Østlandet, men mer krevende i i vest og nord, er ganske stor. Avlingene for korn i Europa er redusert med mellom 10 og 15 prosent, noe som er ganske mye, sier sjeføkonom Christian Anton Smedshaug i Landkreditt til E24.
Han forklarer at det er særlig tørt i et belte over sentral-Europa som består av Frankrike, det sørlige Tyskland, Sveits, Østerrike og Ungarn.
Les også
Tom konto etter ferien? Slik får du kontroll igjen – Kan bli alvorlig
Tørken legger et «alvorlig press» på landbruket, ifølge en rapport fra forskere ved World Weather Attribution.
Et av dens hovedfunn er at det har ført til historiske avlingstap, som kombinert med globale konflikter kan drive opp matvareprisene.
Selv om det i første omgang er kornproduksjonen som rammes, kan denne situasjonen bøtes på ved hjelp av korn fra andre steder i verden, sier Smedshaug.
– Markedet for korn er globalt, og sånn sett ikke så sensitivt, sier han.
Christian Anton Smedshaug, sjeføkonom i Landkreditt. Foto: Ole Berg-Rusten / NTBVis mer
– Det som er faren er at man har sett ødeleggelse av logistikk og industrielle anlegg på begge sider i krigen mellom Russland og Ukraina. Hvis utskipingskanalene på begge sider ødelegges, kan det samlet sett bli ganske kraftig. Vi er ikke der ennå, men ødelagt logistikk kan forsterke dette bli å bli en alvorlig situasjon.
Smedshaug peker på at Russland er verdens største hveteeksportør.
– Så det er ikke små volumer vi snakker om.
– Fungerer som en buffer
Foreløpig er situasjonen mest kritisk for produksjonen av meieriprodukter og storfekjøtt, forklarer Smedshaug.
– Altså for de næringene som er avhengige av fôr til drøvtyggere.
Samtidig er Norge relativt selvforsynt med disse matvarene, ifølge sjeføkonomen.
– Vår egen produksjon fungerer som en buffer for utfordringene knyttet til melk og kjøtt i Europa.
Tørre forhold for kyr i Sveits. Bildet er tatt 28. juli 2026. Foto: FABRICE COFFRINI / AFP / NTBVis mer
Biffpriser har allerede ført til debatt her hjemme i sommer. Men prisene på det globale markedet skal neppe ned med det første, sier Smedshaug.
– Sommeren vil sannsynligvis at gjøre prisene på meieriprodukter og storfekjøtt i Europa vil stige, fordi bøndene mangeler fôr og får redusert produksjon. Kanskje de også må begynne å slakte ned litt, sier Smedshaug.
Han forklarer at det kan få langvarige konsekvenser, ettersom storfekjøtt har lange ledetid på opptil fire år. Det vil si at det tar lang tid fra man beslutter å produsere noe, i dette tilfellet kjøtt, til varen er ferdigprodusert.
Høyest månedsvekst
Mandag la Statistisk sentralbyrå (SSB) fram ferske inflasjonstall for juli. Fasiten viste at «mat og alkoholfrie drikkevarer» steg 3,2 prosentunderkategorien «matvarer» steg 3,1 prosent fra juni, som gjør at kategorien hadde den høyeste månedsveksten i juli.
– Juli har vært en måned hvor dagligvarebransjen faser inn prisendringer. Tross signaler om at bransjen ønsker å gå bort ifra denne praksisen hadde matvareprisene en relativt høy vekst fra juni til juli også i år, sier seksjonssjef Espen Kristiansen.
Prisveksten var riktignok høyere på samme tid i fjor, da den havnet på 4,4 prosent.
Det er særlig pærer, fersk fisk og hermetisk kjøtt som trekker prisene opp, mens frukt, grønnsaker og kakaoprodukter bidrar til å dempe veksten.
– Blir jo ikke billigere
Situasjonen er også usikker for andre typer matvarer.
Tre massive hetebølger i Frankrike gjør at organisasjonen Légumes de France, som representerer produsenter av frukt- og grønt i landet, nylig beskrev 2026 som et «annus horribilis» for grønnsaksproduksjonen.
For en rekke produkter, deriblant ulike typer salat, gulrøtter, purre, sjalottløk, hvitløk og løk er tapene allerede på flere tusen tonn per produkt, ifølge organisasjonen, som i juli anslo at opp mot 50 prosent av den årlige produksjonen i enkelte sektorer kan gå tapt.
Smedshaug peker på at bønder som driver med frukt og grønt er avhengig av mye vann, men at de fleste produsenter som regel er forberedt på tørke. I tillegg nevner han prisene på kaffe og kakao, der det er ventet en sterk effekt av værfenomenet El Niño til høsten.
En tilnærmet uttørket solsikkeåker i nærheten av landsbyen Kovilj i Serbia, 6. august 2026. Foto: ANDREJ ISAKOVIC / AFP / NTBVis mer
Virke sendte mandag ut en pressemelding der de pekte på at det var gledelig at prisveksten på matvarer fortsetter å falle. Organisasjonen, som er hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen, peker på lavere kostnadsvekst i verdikjeden for mat og sterk konkurranse mellom dagligvarekjedene.
– Det blir jo ikke billigere, det er bare det at prisene ikke stiger like mye som før. Men det er fortsatt vesentlig prisvekst, sier Smedshaug.
Han legger til at prisveksten i juli ikke var så høy som fryktet, men at usikkerhet rundt prisene på diesel og kunstgjødsel kan trekke opp kostnadene i landbruket i tiden fremover.
– Sentrale innsatsfaktorer i jordbruket er på stigende kurs, så det er egentlig ikke noe grunnlag for å vente lavere matvareinflasjon det første året, tror jeg.