- St. Olavs hospital bruker AI til å redusere tiden de trenger å bruke blant annet i screening for livmorhalskreft. De bruker det også til å gjøre strålingen av kreftsvulster mer presis, og i kreftforskning.
- Statsminister mener flere bør følge eksempelet, og sier han vil støtte sykehusene med ressurser for å implementere mer AI.
- I dag brukes AI-teknologi til å hjelpe leger med å ta en beslutning mer effektivt, men Støre tror AI også vil kunne ta noen beslutninger på sykehus i fremtiden.
- AI-teknologien utvikler seg fort. Støre sier han er åpen for at det kan være områder der retningslinjer bør forbedres fremover.
Vis mer
– Her har de fått til store besparelser i ting som tar tid. Det gjør at ting som før tok fire uker, kan ta én – i sum betyr det at det blir mindre besværlig for pasienten å håndtere en besværlig sykdom som kreft, sier Støre til VG.
Mandag er han i Trondheim, der han har besøkt St. Olavs hospital. De har tatt i bruk AI-løsninger på flere områder som ikke alle andre sykehus har.
Blant annet bruker de AI til å hjelpe legene med å forsikre seg om at strålebehandling av kreft treffer der den skal i kroppen, og at ikke friske organer som ligger imellom utsettes for unødvendig stråling.
De bruker også AI til å hjelpe dem med å lete gjennom prøvene kvinner tar for å sjekke om de har livmorhalskreft.
Støre snakker med Jørgen (80), som får behandling for prostatakreft. Foto: Martha C S Diaz
Jørgen (80), som får behandling for prostatakreft med hjelp av AI – og sier han har vært fornøyd til nå. Foto: Martha C S Diaz
Støre snakker med Jørgen (80), som får behandling for prostatakreft. Foto: Martha C S Diaz
AI-løsningene gjør at sykehuset har kortet ned tiden de bruker på flere ting. Det er noe flere sykehus bør lære av, sier Støre.
Han mener det kommer til å bli stadig mer bruk av AI i helsevesenet fremover.
– Her brukes AI som beslutningsstøtte i behandling av pasienter?
– Ja, og beslutningen skal enn så lenge menneskene ta. Men jeg spør hele tiden hvor vi er om fem år – og jeg tror nok at fremover vil også disse modellene kunne ta beslutninger på noen områder. Men det må være ordentlige menneskelige avgjørelser som bestemmer hvor og når det er trygt, sier statsministeren til VG.
Tusenvis av livmorprøver
Livmorhalsprogrammet er et av områdene der St. Olavs har tatt i bruk AI i stor skala.
Alle mellom 25 og 69 år som har livmorhals, anbefales av FHI å ta en livmorhalsprøve hvert femte år. Derfor leveres det inn rundt 30.000 prøver til St. Olavs i året fra hele Trøndelag.
I hvert av de runde feltene er det rundt 50.000 celler. Slik kan et såkalt «avtrykk» fra en livmorhalsprøve ser ut. Foto: Martha C S Diaz
Camilla Skånøy Buan, fagansvarlig for cytologi cytologi Cytologi betyr læren om celler. Innen medisin er det en undersøkelse der leger ser på enkeltceller i et mikroskop for å sjekke om de er friske eller syke. på sykehuset, viser VG rundt blant de ulike maskinene de bruker:
Først testes livmorhalsprøvene for HPV-virusetHPV-virusetHPV står for humant papillomavirus – en stor gruppe virus som smitter lett ved seksuell kontakt. Noen typer gir høy risiko for å utvikle celleforandringer, som kan bli til livmorhalskreft. , som kan gi celleforandringer. De som ikke har det, og som ikke er i noen andre risikogrupper, kan få prøvesvar tidlig i prosessen.
Camilla Skånøy Buan sier livmorhalsprogrammet har hatt stor nytte av AI. Foto: Martha C S Diaz
Men resten av prøvene må gjennom en grundigere analyse. Det er der AI kommer inn:
I stedet for å lete seg gjennom alle de rundt 50.000 cellene i prøven med et mikroskop, kan en maskin ved hjelp av AI-analyse identifisere de man bør se nærmere på.
Da ser det slik ut på skjermen:
Til venstre i bildet ser du 25 punkter AI-analysen har identifisert, som den mener legene bør se nærmere på. Datasystemet sier også ifra med en advarsel hvis det mener resultatene er usikre.
Legen kan zoome inn på hele prøven, som du ser til høyre i bildet, og undersøke nærmere eller finne de samme tingene selv. De går alltid igjennom prøven manuelt. Men AI-verktøyet gjør det mer effektivt å lete, sier de.
– Kvalitetssikringen er omfattende og detaljert. Men dette gjør at vi kan bruke mindre tid på screening-biten, og pasienten får svar raskere, forklarer Buan.
Avdelingssjef Mari Jebens på avdeling for patologi patologi Patologi betyr læren om sykdommer. Faget handler om å forstå hvordan sykdommer oppstår og utvikler seg, og hvilke forandringer de gir i kroppens celler, vev og organer.sier de ikke har hatt noen negative opplevelser med systemet.
– Det er av god kvalitet, og det gjør at vi kan gi raskere svar til pasienten, sier hun.
Avdelingssjef Mari Jebens (i midten) på vei mot kontorene der livmorhalsprøvene analyseres. Foto: Martha C S DiazStøre: Åpen for at ting må forbedres
AI-utviklingen har gått fort, og det er mange nye aktører som tilbyr løsninger som skal kunne forenkle folks arbeidshverdag på ulike måter, gjennom å behandle store mengder viktige data.
– Er det gode nok retningslinjer for å ha kontroll på alt dette nasjonalt?
– Nå jobber folk med dette hele veien, og Norge har tradisjonelt vært langt fremme på helseregistre og helsedata. Men når teknologiutviklingen går så fort, er jeg helt åpen for at det er ting som kan forbedres, sier Støre.
Jonas Gahr Støre hører om hvordan AI brukes til å hjelpe legene med å få maskinen i bakgrunnen til å unngå friske organer når den stråler kreftsvulster. Foto: Martha C S Diaz
Han legger til at han har tiltro til at fagfolkene klarer å velge hvilke tjenester som kan fungere til pasientenes beste.
– Hvis noe i din prøve ikke blir sett like nøye på, på grunn av måten det ble kategorisert på i et datasystem – selv om det kontrolleres av en lege – og du opplever at du blir utsatt for en feil. Kan det ikke bli vanskeligere å ettergå prosessen?
– Hvis disse modellene gjør feil, så kan de bomme veldig. Men det de forklarer her, er at du må ha fagfolk i sluttfasen for å gjøre en endelig vurdering.
– Hvis AI gjør en feil som ender hos pasienten, hvem har ansvaret da?
– Det er et juridisk spørsmål som jeg går ut fra at sykehusene og pasientskadeerstatningen har tenkt godt igjennom.
Behandles bare i Europa
Per Olav Østbyhaug er utviklingsdirektør på sykehuset. Han sier de tar datasikkerhet på stort alvor.
– Vi har sterkt fokus på at vi vet hvor de dataene er når AI-en jobber med dem og sender svaret tilbake til oss. De er alltid på europeisk jord, og som regel i Norge eller Norden.
Støre på besøk på St. Olavs hospital. Foto: Martha C S Diaz
Sykehuset og dem de samarbeider med, følger den europeiske lovgivningen med GDPR GDPR En felles EU-lov om personvern, som gir privatpersoner kontroll over egne personopplysninger. Loven har strenge regler for helseopplysninger. og AI Act. AI Act.EUs regulering for AI, som regulerer utvikling, salg og bruk av kunstig intelligens.
– Folk kan bli bekymret og tenke «Havner dataene mine hos Big TechBig TechDette refererer til de største teknologiselskapene i verden, som for eksempel Google, Apple, Facebook og Amazon. i USA?»
– Nei, det gjør de ikke. Selv amerikanske leverandører må behandle dem i Europa på et godkjent datasenter.
Utviklingsdirektør Per Olav Østbyhaug på St. Olavs hospital. Foto: Martha C S DiazVil gjøre det lettere å bruke AI
Nettopp det viser at datasentre er viktige, sier Støre.
– Det er et eksempel på at vi burde ha datasentre i Europa og i Norge.
– Burde det vært flere datasentre i Norge da, som de kunne brukt?
– Nå skal vi først få et ordentlig opplegg for datasentre i Norge. Det er en ny industri, og det er bra for industrinasjonen Norge at vi ligger langt fremme på det. Vi har blant de strengeste sikkerhetsreglene for hvordan slike sentre skal opptre. Men som på alle andre områder må det skje innenfor en akseptabel ramme som handler om kraft, fagfolk, og hvordan dataene skal behandles.
Noen av AI-modellene på St. Olavs kan foreløpig bare brukes i forskning fordi det er dyrt å gå gjennom de riktige prosessene for å få dem godkjent til bruk på pasienter.
Da Støre var på besøk tok de ansatte opp at de ønsket mer støtte til dette.
Overlege Anne Skjulsvik forklarer Støre hvordan sykehuset bruker AI i forskning på svulster i hjernen. Noen AI-verktøy brukes foreløpig bare i forskning Foto: Martha C S Diaz
Støre sier han vil støtte sykehusene mer i dette fremover.
– Vi skal gi drahjelp. Det ene handler selvfølgelig om økonomi: Vi må fortsatt prioritere sykehusene våre. De er i fronten av en verdensomspennende teknologiutvikling, og det koster. Og når de utvikler teknologi, må vi gi dem grønt lys til å ta den i bruk. Så vi må se på om vi kan gjøre prosessene smidigere.