Antallet digitale bedragerier bare øker og øker. Bruk av AI og ny teknologi gir bedre kvalitet og mer troverdige bedrageriforsøk, ifølge banken.
KAMP MOT KRIMINELLE: Ingrid Oskarsen leder DNBs Cyber Defence Center. TIl høyre Øystein Skonseng Landsverk, security engineer. Foto: Gøran Bohlin / VG
Oppdatert onsdag 12. august kl. 08:43
- Digitale bedragerier øker kraftig, med 14 prosent vekst i første halvår.
- DNB mener mange av angrepene er organiserte.
- Spear-phishing rettet mot bedrifter er et voksende problem.
- DNB klarer å avverge mange angrep, men kampen fortsetter.
Vis mer
DNB hadde aldri registrert større vekst i svindel enn fra 2024 til 2025. I første halvår i år har veksten bare fortsatt, med 14 prosent økning, opplyser de til VG.
– Det er veldig profesjonelle organisasjoner som står bak. Det er ganske mange av dem, og de vet absolutt hva de driver med, sier Terje Aleksander Fjeldvær, seksjonsleder i DNB Sikkerhet.
EVIG KAMP: Terje Aleksander Fjeldvær, seksjonsleder i DNB Sikkerhet, betegner kampen mot bedragerne som en katt og mus-lek. Foto: Frode Hansen / VG
– Antallet bedragerier har hatt en voldsom økning over mange år, og man skulle kanskje tro at på et eller annet tidspunkt ville det flate ut. Det trodde vi i starten av året, også. Jeg er overrasket selv over den store økningen, forteller Fjeldvær.
Falske investeringer
Investeringsbedragerier, hvor kunder blir lurt til å investere i falske prosjekter og falske plattformer, har hatt en økning på 25 prosent.
– Med alle de advarslene som har vært om bruk av AI og falsk informasjon, skulle man kanskje tro at risikoen var kjent. Men folk blir lurt likevel, så det er jo et varsko om at her må man være enda mer aktsom enn det man tror man er, sier Fjeldvær.
EVIG KAMP: 200 ansatte i DNB kjemper mot økonomisk kriminalitet. Sebastian Claydon Takle, avdelingsleder for bedrageribekjempelse, og Elin Sandnes, konserndirektør for teknologi. Foto: Gøran Bohlin / VG
– Det kan se veldig troverdig ut, og ofte er det merkevaremisbruk av merker vi har tillit til. Svindlerne vet hva de prater om, de har satt seg inn i produktene som de later som om de selger, og det er lett å bli fristet.
Banken ble misbrukt
Våren 2025 ble DNB selv utsatt for en ny type svindel med falske QR-koder og falske reklameplakater som utga seg for å være investeringstilbud fra banken. De store plakatene var utplassert over hele Portugal.
Foto: DNB
Phishing-bedragerier har den største økningen i første halvår, med en økning på 30 prosent. Dette har vært den største kategorien i årevis, og det handler om at noen prøver å «fiske» etter passord, BankID eller kontotilgang gjennom e-post, SMS eller andre kanaler.
Angriper bedriftskontoer
Nylig gikk DNB ut og advarte om en ny type svindel der kriminelle går spesifikt etter enkeltpersoner som har tilgang til bedriftskontoer. Bare i juli oppdaget storbanken ti slike angrep, med en samlet angrepssum på rundt ti millioner kroner.
Metoden har fått navnet spear-phishing – at man går målrettet etter bestemte personer.
– Vanlig phishing er som å fiske med garn og håpe at noen går i garnet, men her bruker man krok. Det er skummelt å se hvor gode de kriminelle er på å velge seg ut mål, sier Fjeldvær.
Her er noen av metodene:
Investeringssvindel: Offeret lokkes til å «investere» gjennom falske annonser eller plattformer, eller gjennom sosiale medier eller direkte telefonkontakt.
Phishing (nettfisking): Svindel hvor noen utgir seg for å være en seriøs aktør, og «fisker» etter passord, BankID og andre personlige opplysninger gjennom e-post, telefon, SMS e.l.
Spear phishing: Phishing målrettet mot en bestemt person, for eksempel noen som har tilgang til en bedriftskonto.
Smishing: Phishing ved hjelp av SMS eller andre typer meldinger, ofte med en lenke eller et falskt betalingskrav.
Vishing: Phishing gjennom telefonsamtaler der svindleren utgir seg for å representere en bank eller politiet og prøver å få offeret til å flytte penger.
QR-phishing/Quishing: Phishing ved hjelp av falske QR-koder.
Spoofing: Forfalsket avsenderinformasjon slik at offeret tror en e-post, SMS eller telefonsamtale kommer fra en ekte aktør.
«Trygg konto»-svindel: Svindlerne overbeviser offeret om at kontoen deres er i fare, og «hjelper» dem til å overføre pengene til en «trygg» konto som tilhører svindlerne.
Recovery-svindel: Et offer som allerede er svindlet blir kontaktet av noen som vil «hjelpe» med å skaffe pengene tilbake, bare for å stjele enda mer.
Kjærlighetssvindel: Offeret tror at han/hun er blitt kjæreste med en person på nett, og sender/låner store summer til den andre. Navnene til artister og kjente mennesker blir ofte utnyttet på denne måten.
Direktørsvindel/CEO-svindel: En ansatt blir kontaktet av det som tilsynelatende er en sjef, med beskjed om å overføre penger til en konto.
Hei mamma/pappa-svindel (Hey Mom): Svindleren utgir seg for å være offerets barn eller en slektning som er frastjålet mobilen eller har problemer, og som trenger en rask pengeoverføring. I dag brukes ofte AI til stemmemanipulering.
Kilder: Finans Norge, politiet, banker og medier.
Vis mer
Norske bedrifter er stadig oftere mål for de kriminelle. Antall bedriftskunder som er bedratt, har økt med 35 prosent i første halvår.
DNB mener mange av angrepene er organiserte, og at modusen minner mye om fremgangsmåten tunge kriminelle miljøer i Sverige benytter.
Kampen nytter
Samtidig har DNB også gode nyheter. Kampen mot de kriminelle gir resultater. Store summer stanses før de forsvinner ut av landet.
- Første halvår i år ble åtte av ti kroner stanset før bedragerne fikk kloa i dem.
- 96,6 prosent av phishingforsøk mot BankID ble avverget.
- Tap på digitale investeringsbedragerier ble redusert til 20 millioner kroner, ned fra 117 millioner for hele fjoråret.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
– Det er en katt-og-mus-lek hele tiden. De kriminelle prøver seg, vi kommer med en kontroll, og så prøver de å omgå kontrollene, forklarer Fjeldvær.
I DNB arbeider 20 personer med antisvindel. Men totalt jobber 200 personer mot kriminalitet når man tar med avdelinger som arbeider med anti-hvitvasking og internasjonale sanksjoner.
Les også: Artister utnyttes i svindel: – De tror vi skal gifte oss
