Velferdsdirektøren:

En Nav-ansatt fortalte Dagbladet at systemet er «ute av kontroll». Nå avviser velferdsdirektøren påstanden – men erkjenner at systemet må diskuteres.

SETTER RAMMENE: – Det er politikerne som skal bestemme nivået, hvilke ordninger vi skal ha, og hvor mye fokus vi skal ha på kontroll og byråkrati versus å støtte folk og hjelpe folk ut i arbeid, minner velferdsdirektørenen Nina Tangnæs Grønvold om. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet

Torsdag fortalte en Nav-saksbehandler til Dagbladet at systemet for sosialhjelp er «ute av kontroll», og at folk ville ha rast hvis de visste hvor mye enkelte mottakere får utbetalt uten å være i arbeid.

Saksbehandleren fortalte blant annet om en familie som satt igjen med over 50 000 kroner i måneden etter at Nav hadde betalt husleie og strøm, og om mottakere som søker nødhjelp gang på gang.

Nå møter Dagbladet velferdsdirektør Nina Tangnæs Grønvold i Arbeids- og velferdsdirektoratet, som har fått med seg rabalderet: 

– Det er nok mange som kan kjenne på frustrasjon i dette arbeidet, sier Grønvold til Dagbladet.

– Ikke et stort fokus

Som velferdsdirektør har hun ansvar for velferdstjenestene i Nav – blant annet sosialhjelp og nødhjelp – og for oppfølgingen av de rundt 250 Nav-kontorene i landet. 

Direktoratet hennes lager retningslinjene saksbehandlerne jobber etter, og gir råd til politikerne om regelverket.

– Har du måttet avbryte ferien for å jobbe med dette? 

– Jeg har hatt min gode ferie. Samtidig har jeg fulgt samfunnsdebatten også i feriemodus og merket meg at Nav er høyt oppe. Det er jo først og fremst veldig bra, sier velferdsdirektøren, og understreker viktigheten av en levende samfunnsdebatt om tilliten til Nav.

– Det har vært mye å gjøre den siste tida, også midt i sommerferien, legger hun til.

Grønvold sier hun har stor respekt for de ansatte og deres erfaringer, men kjenner seg ikke igjen i påstanden om frustrasjonen den Nav-ansatte beskriver, preger Nav-kontorene daglig over hele landet.

– Vi hører ofte om at mange kjenner på empati med dem som sliter og kanskje ikke opplever å få nok hjelp eller raskt nok hjelp. Men jeg opplever ikke et stort fokus på det som refereres til her, sier hun.

Men understreker samtidig at problemstillingen er kjent, og at ingen er tjent med at ansatte tier om sine erfaringer.

– Vi må ha det høyt under taket når det gjelder å dele erfaring og foreslå forbedringer.

Avviser bildet av et «system uten kontroll»

Kjernen i kritikken var at systemet er for tillitsbasert, og at Nav-ansatte mangler virkemidlene til å reagere når tjenestemottakere bruker pengene på det saksbehandlerne mener er unødvendige ting.

Velferdsdirektøren mener bildet er mer nyansert.

– Det er veldig viktig for Nav at vi forvalter fellesskapets midler på en trygg og rettferdig måte. Vi skal både hjelpe sårbare mennesker på en tillitsfull måte og samtidig ha streng nok kontroll og et system som kan etterprøves, sier hun.

At det finnes saker der ytelsene kan oppleves som «urettferdig gode», er hun villig til å erkjenne.

– Da er det en oppgave for oss å gjøre en så grundig saksbehandling og vurdering at vi opprettholder tilliten til at vi forvalter fellesskapets midler korrekt og i tråd med formålet. 

Familien saksbehandleren fortalte om – der Nav dekket over 20 000 kroner i husleie og strøm i tillegg til at brukeren satt igjen med over 50 000 kroner i måneden – ble et illustrerende eksempel: Hvordan skal vi få denne personen ut i jobb?

FORSVARER BOUTGIFTENE: Hun forsvarer at boutgifter og livsopphold må dekkes for at folk i det hele tatt skal klare å komme i arbeid. – De fleste av oss er helt avhengig av å ha en trygg bolig, mat på bordet og trygge barn før vi er klare for å søke en jobb og beholde den. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet

Grønvold vil ikke kommentere den enkeltsaken, men slår fast prinsippet:

– Det er et sterkt fokus på at det alltid skal lønne seg å jobbe. I alle saker skal vi gjøre individuelle og konkrete vurderinger av mottakerens faktiske behov og situasjon – og en særskilt vurdering av hvert enkelt barn i familien.

Nødhjelp og manglende innsyn

Et sentralt poeng i kritikken var at saksbehandlerne ikke kan få innsyn i hva Nav-klientene bruker pengene sine på, og at de derfor ikke kan kontrollere hvorvidt de har behov for mer stønad.

Saksbehandleren beskrev nødhjelpssystemet som «nærmest grenseløst» – nettopp fordi det ikke lar seg etterprøve.

Velferdsdirektøren mener bildet ikke stemmer.

– Du har ikke en rett til å få pengene. Du har en rett til å bli vurdert akutt for det behovet du har, sier hun.

For å få nødhjelp må søkeren både ha et akutt økonomisk problem og sannsynliggjøre at vedkommende ikke kan ordne opp selv. Ved gjentatte søknader skjerpes oppfølgingen.

– Da vil det typisk være en mer og mer grundig saksbehandling. Det handler om undersøkelser og kontroll på den ene siden, og om å sette vedkommende i stand til å få inntekt selv på den andre siden.

Saksbehandleren hevdet også at brukere som klager på krav om kontoutskrift til statsforvalteren, ofte får medhold.

Velferdsdirektøren bekrefter at det pågår en større diskusjon om nettopp dette.

– Kontoutskrifter inneholder store mengder personlig informasjon om detaljer i livet vårt, og mye av det er ikke relevant for Nav-kontorets saksbehandling. Innbyggeren skal for eksempel ha muligheten til å sladde enkelte opplysninger og ikke måtte vise alt.

Hun bekrefter at antall klager på avslag etter sosialtjenesteloven øker, men Arbeids- og velferdsdirektoratet mangler detaljert oversikt over hva klagene handler om, da det er kommunene som har ansvar for de sosiale tjenestene i hvert enkelt Nav-kontor

Må diskutere kompleksiteten

Etter 20 år er tiden inne for en grundig gjennomgang, mener velferdsdirektøren. Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal evaluere hele etaten, og fra 1. juni har Nav fått ny direktør i Hege Nilssen.

Men Nav sitter ikke på gjerdet og venter, understreker Grønvold.

– Vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss og foreslå regelverksendringer. Vi må tørre å diskutere om kompleksiteten er blitt for stor, om det trengs forenklinger, og om vi svarer godt nok på brukerbehovene og på samfunnsoppdraget.

Særlig peker hun på prosjektet «Én innbygger – ett Nav», som har mål om å samordne informasjon som i dag ligger spredt i opptil fem ulike kommunale og statlige fagsystemer på Nav-kontorene.

– Det medfører at innbyggerne ofte må fortelle historien sin mange ganger, og at det er vanskelig for våre ansatte å gi helhetlige tjenester. Etter 20 år har vi litt å gå på.

– Komplekse dilemmaer

Til slutt har velferdsdirektøren en klar melding til saksbehandleren – og alle andre Nav-ansatte som kjenner på det samme.

– Hva vil du si til denne ansatte og andre som kjenner på den samme frustrasjonen?

– Jeg ønsker å anerkjenne de godt over 20 000 menneskene som jobber i Nav. På den ene siden skal de møte mennesker i sårbare situasjoner, vise empati og være tillitsbaserte. På den andre siden skal de opprettholde et system som er rettferdig, etterprøvbart og dokumenterbart. Dette er komplekse oppgaver som innebærer dilemmaer.

Men frustrasjonen må komme fram i lyset internt, mener hun.

– Når jeg hører at ansatte er frustrert og har viktige erfaringer å dele, vil jeg oppfordre til at det deles med ledere, tillitsvalgte og i vårt interne utviklingsarbeid. Da kan vi både jobbe bedre lokalt og foreslå forbedringer av Navs regelverk og systemer.