- Joel Ystebø (KrF) kritiserer Fellesskoleutvalgets forslag om lengre skoledager for de minste barna.
- Ystebø mener forslaget er «galskap» og mener frilek er undervurdert i rapporten.
- Bjørn Haugstad forsvarer forslaget og oppfordrer til diskusjon om substansen fremfor retorikk.
- Haugstad mener utvalgets forslag vektlegger vekselvirkningen mellom læring, lek og restitusjon.
Vis mer
Ystebø (24), som er KrFs talsperson i skolesaker på Stortinget, kjenner på et ansvar. Partiet hans har eierskap både til lærernormen og kritikken mot- og evalueringen av 6-års reformen.
Men hans viktigste ansvar er for den lille datteren Leonora, som han ble pappa til som 23-åring på slutten av 2024.
Joel vil slett ikke at hun skal utsettes for lengre skoledager enn i dag når hun begynner på skolen høsten 2030.
Les også kommentaren Mindre skole, mer læring
PAPPA: Ystebøs lille datter Leonora er blitt ett år eldre siden dette bildet ble tatt. Partileder og firebarnspappa Dag Inge Ulstein dikker med babyen. Foto: Emilie Rydning / VG
– Utvalget kaller det en mer helhetlig skoledag. Det er politikerspråk for en heldagsskole. Og en heldagsskole for de yngste elevene, mener jeg er riv ruskende galt. Flere skoletimer for skolestarterne er det siste vi trenger. Det er galskap, sier skolepolitikeren og pappaen.
– Ikke lært noe
Han stusser veldig over at Bjørn Haugstad og et samlet fellesskoleutvalg vil overføre de tolv gratis uketimene på SFO til skolens timeplan i 1. og 2. klasse.
– Når jeg nå leser utvalgets rapport nøyere, så tenker jeg jo at har de ikke har lært noe av feiltrinnene som er gjort i norsk skole de siste tiårene. Ett av dem var utvilsomt seksårsreformen. Derfor er det så overraskende og feilslått med et forslag om en heldagsskole, vurderer Joel Ystebø.
KATOLSK SKOLE: Joel Ystebø besøkte St.Franciskus, den katolske grunnskolen i Arendal – under Arendalsuka. Foto: Helge Mikalsen / VG
Han har fått med seg at Fellesskoleutvalget begrunner en mer helhetlig skoledag med at elevene trenger frilek og tid til å prosessere læringen i løpet av skoledagen.
– Er ikke det en forståelig begrunnelse?
– Nei, jeg synes det er symptom på en helt feilslått tanke. Nemlig at vi kan lære først, og så ha lek, eller myke opp med lek for å kunne lære. Poenget er jo at det er mye læring i selve leken, særlig på de laveste trinnene, svarer Ystebø.
Han synes ikke NOU-utredningen fra utvalget anerkjenner frilek i stor nok grad.
Ystebø synes heller ikke frilek er nevnt noe særlig i utredningen.
– Det er egentlig oppsiktsvekkende og skuffende. Da blir lek mest et tomt politikerord som de ikke mener noe med i praktisk politikk, sier KrF-toppen.
Han mistenker at Fellesskoleutvalget er mest opptatt av å forbedre skolens og elevens resultater med enda flere skoletimer.
TYKK RAPPORT: 370 sider med offentlig utredning ble levert fra Bjørn Haugstad i Fellesskoleutvalget til oppdragsgiver og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i Arendal sist tirsdag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Utvalgsleder Bjørn Haugstad har lest Ystebøs kritikk. Han mener KrF-eren bruker mer politisk retorikk enn å kommentere innholdet i Fellesskoleutvalgets forslag.
– Vi har bevisst kalt det en mer helhetlig skoledag, med begrunnelsen man finner i rapporten. Hvilken merkelapp andre ønsker å bruke i retorisk øyemed, har jeg egentlig ikke så mye kommentarer til – utover en generell oppfordring til å diskutere substansen fremfor retorikk, skriver Haugstad i en e-post til VG.
– Mer tid til veksling
Han viser til at rapporten berører behovet for å trene elever på å håndtere uenighet på en saklig måte.
– Jeg merker meg at Ystebø velger å gi et eksempel på at problemet er reelt, kommenterer Haugstad lakonisk.
Han begrunner så forslaget om det utvalget kaller en mer helhetlig skoledag:
– Vi skriver tydelig at forslaget om mer helhetlig skoledag er begrunnet i mer tid til veksling mellom undervisningsøkter, lek og restitusjon. Vi skriver også tydelig at leken har egenverdi og at den er viktig for læring. Jeg vet ikke helt hvordan vi skulle formulert oss for å få det budskapet tydeligere frem.
Les også: LA STÅ! En gladnyhet om norsk skole
SER FREMOVER: Hvordan forbedre fellesskolen de neste 20 årene? Det er oppgaven Bjørn Haugstad og Fellesskoleutvalget har foreøkt å svare på. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
– Hvor tungt har Fellesskuleutvalet vektet å gjøre noe med nedagående resultater opp mot mer frilek og hjernepauser for dei minste elevene?
– Mer lek, inkludert frilek, og hjernepauser er også begrunnet i bedre forutsetninger for læring. Vi bygger på oppdatert hjerneforskning og forskning om læring som nettopp vektlegger vekslingen som viktig for læring. En parallell er idrettsutøvere som helt bevisst sørger for at intensive treningsøkter følges av restitusjon. Det samme prinsippet gjelder for læring og hjernen, svarer Bjørn Haugstad.
PAUSE OG LEK: En jente slapper av på en huske, nesten som en hengekøye. ILLUSTRASJONSFOTO Foto: HENRIK MONTGOMERY / SCANPIX / TT Nyhetsbyrån / NTB
Ystebø i KrF har merket seg at Haugstad understreker behovet for et bredt forlik om skolepolitikken i et 20 års perspektiv fremover.
– Det blir i så fall et forlik uten KrF, Ystebø?
– Der må jeg svare som alle andre kjedelige politikere: At vi må jo ta stilling til dette når det kommer en oppfølging fra regjeringen. Jeg tenker jo at det ikke er helt svart, heller. Her er det jo en anerkjennelse av lærernormen som et viktig verktøy i skolen, for eksempel, svarer Ystebø.
Forutsigbarhet
Bjørn Haugstad utdyper behovet for et slikt skoleforlik:
– Jeg mener et forlik som gir forutsigbarhet for skolen er avgjørende dersom en ønsker at skolen skal håndtere de utfordringene vi har dokumentert. Det er et kollektivt politisk ansvar. Når skolen må forholde seg til skiftende politiske signaler både om hva som prioriteres og hvilke tiltak som skal gjennomføres, så skaper det usikkerhet og binder ressurser som kunne vært brukt til å gjøre skolen bedre.