Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.
- Onsdag betalte dansker, tyskere og franskmenn 12,5 ganger mer for strøm enn nordmenn med norgespris i et kvarter.
- Europeiske varmepumper som brukes til nedkjøling under hetebølgen driver prisene opp på kveldstid, mener analytiker.
- Lav vindkraftproduksjon og historisk lave vannmagasiner i Sør-Norge gjør Norge mer utsatt for kontinentale priser, advarer en annen analytiker.
Vis mer
Den siste tiden har strømprisene i Europa steget voldsomt på kvelden.
Torsdag, dagen etter solformørkelsen, kostet en kilowattime 5,38 kroner i Danmark, Nederland, Frankrike og Tyskland.
Mellom klokken 19.45 og 20.00 betalte de rundt 13,4 ganger mer for strømmen enn norske husholdninger med norgespris.
Les også
Aldri før er det blitt installert så mange maskiner som denne Varmepumper
Flere pekte på solformørkelse, og derfor mindre solkraft som årsaken. Men torsdag, dagen etter solformørkelsen, var strømprisen enda høyere på det samme tidspunktet.
Kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight legger skylden først og fremst på fenomenet hitzeflauteDet er lav vindkraftproduksjon samtidig som strømforbruket til kjøling øker. Det kan presse strømprisene opp.: Det er hetebølge, og det blåser lite. Det kreves mye strøm til nedkjøling, samtidig som vindmøllene lager lite strøm.
Men i tillegg til dette, er det en ny joker som krever strøm:
Europeiske varmepumper.
POWER: I Storbritannia lå markedsprisen 8,4 ganger høyere enn Norgesprisen mellom 20 og 21 torsdag. Foto: Deucharman/Wikimedia Commons, og Annika Byrde / NTBVis mer 25 prosent av Europas gassimport
Europeere har pumpet varmepumper inn i boligene sine de siste årene. Disse kan som regel også brukes til nedkjøling når det trengs. I sommer har det vært behov for dette.
I fjor ble det installert varmepumper tilsvarende 25 prosent av Europas gassimport fra Midtøsten, ifølge en analyse utført av den europeiske varmepumpeforeningen EHPA.
Varmepumpene trenger strøm for å kjøle ned europeiske husholdninger. Når solen tar kvelden i 8-tiden, samtidig som solstrålene ikke lenger når solcellepanelene, og vindmøllene står stille, blir strømmen dyr.
Tor Reier Lilleholt
Kraftanalytiker i Volue Insight
– Full gnu utover kvelden
– Så det er europeisk aircondition som sender strømprisen opp?
– Ja, det vil jeg si, sier Lilleholt i Volue.
– Det er glovarmt samtidig som aircondition går på full gnu utover kvelden. Det har vært tilsvarende situasjoner med hetebølger de siste ukene. Det smitter også over til Norge nå som det er lite vann i magasinene.
Selv om det sørligste prisområdet i Norge, NO2, har unngått de aller høyeste pristoppene man har sett på kontinentet, nådde markedsprisen hele 4,4 kroner per kilowattime på onsdag under solformørkelsen.
Det vil si at markedsprisen i NO2 var 11 ganger høyere enn norgespris i dette kvarteret.
Installerer massevis
Den kraftige utbyggingen av varmepumper er en direkte konsekvens av energikrisen som fulgte Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, ifølge en analyse fra tankesmien Institute for Energy Economics and Financial Analysis (IEEFA).
EU-kommisjonen lanserte samme år REPowerEU-planen, som skal kutte avhengigheten av russisk energi ved å redusere forbruket, bygge ut fornybart og finne nye leverandører.
Og det virker, skriver IEEFA:
- EUs gassforbruk falt med rundt 20 prosent mellom 2021 og 2024.
- Husholdningene kuttet gassforbruket med 24 prosent i samme periode.
- I 2024 alene reduserte varmepumper, sol og vind EUs gassbehov tilsvarende to tredjedeler av all flytende naturgass (LNG) import fra Qatar det året.
Klarer EU å nå målet om fire millioner nye varmepumper årlig frem til 2030, kan gassforbruket kuttes med ytterligere en fjerdedel, melder Montel News.
Fallende etterspørsel
Uroligheter i Midtøsten har kuttet nesten all LNG-eksport fra Midtøsten.
Det gjør det stadig vanskeligere for Europa å fylle opp gasslagrene før vinteren setter inn. Tidligere i sommer var de europeiske gasslagrene bare 56 prosent fulle. Snittet for de siste fem årene på samme tid ligger på 72 prosent, ifølge analytikere i ING.
Rystad Energy anslår nå at gasslagrene ville fylles til 75 prosent innen slutten av oktober, forteller gassanalytiker Christoph Halser. Målet er i utgangspunktet 80 prosent.
Men sammenlignet med den fallende etterspørselen etter gass i Europa, ligger ikke gasslagrene an til å være mindre fulle enn de vanligvis er, mente Halser tidligere i sommer.
Lav produksjon
Jean-Paul Harreman, direktør i Montel Analytics, kjøper ikke varmepumpeforklaringen til Lilleholt.
– Det blir for enkelt å forklare de siste pristoppene med én enkelt faktor, sier han.
Han trekker frem mangelen på vann i europeiske elver, som blant annet gjør at atom- og kullkraftverk må stenge ned. I tillegg blir gasskraftverk mindre effektive når det er veldig varmt.
Vannkraftproduksjonen i Sør-Norge og Sverige har vært uvanlig lav i år, sier han. Dette gjør at Norge er mer eksponert for prisene på kontinentet.
– I år med rikelig tilgang på vannkraft ville de høye pristoppene på kveldstid i langt mindre grad ha forplantet seg nordover, sier Harreman.
I sommer har fyllingsgraden i vannmagasinene i Sør-Norge vært historisk lav.
– Men mellomlandsforbindelsene virker begge veier. NO2Prisområdet i sørvest-Norge som blant annet omfatter Stavanger og Kristiansand. importerer mer enn vanlig fra Storbritannia, Tyskland og Danmark når solkraftproduksjonen er på sitt høyeste, og sender noe av denne kraften videre nordover innad i Norge.