- Jo Nesbø har ikke bestemt seg for om han orker å gå løs på en ny sesong av Harry Hole-serien.
- Nesbø forteller i intervjuet om sin enorme formue, sine enkle gleder og sitt forhold til økonomi.
- Den nye Harry Hole-boken, «Nådeskudd», starter mørkt med Harry på kanten av en balkong 17 etasjer over bakken.
- I boken vikles Harry Hole inn i en etterforskning av flere drap inspirert av kjente mordscener fra noen av filmhistoriens mest voldelige filmer.
Vis mer
I dette intervjuet åpner han opp om Netflix-suksessen, hårkomplekser – og alle de stinkende pengene.
– Det korte svaret er at jeg forholder meg veldig lite til det.
Vi har nettopp spurt Nesbø om hva han tenker om regnskapet fra i fjor, som viser at han hadde en totalinntekttotalinntektÅrsregnskapet til Nesbøs selskap Skriveverkstedet viser at han hadde en salgsinntekt på 15 millioner kroner i fjor, og en avkastning på finansinntekter på 53 millioner kroner. Det gir en samlet inntekt på 68 millioner kroner. på 68 millioner kroner.
– Jeg har sagt det før, men jeg er ikke en fyr med de store materielle behovene. Det var bortkastet å gjøre meg rik.
For rik er han. Stinkende rik, for å bruke hans egne ord fra et sjeldent intervju om økonomien tilbake i 2017.
Han nikker.
– Joda, jeg er fortsatt stinkende rik.
Vi møter ham på forlaget Aschehoug i forbindelse med den 14. boken i serien om Harry Hole – som altså har solgt i over 60 millioner eksemplarer og gjort ham kjent verden over.
I den nye boken møter vi en Harry som på første side er i ferd med å hoppe fra 17. etasje, men som ender opp med å forfølge nok en makaber seriemorder.
Mer om boken «Nådeskudd» lenger ned – og dessuten: Hva skjer egentlig med sesong to av Netflix-serien om Harry?
«Nådeskudd» kommer ut 19. august. Her får Jo Nesbø en rykende fersk bok fra trykken – noen dager før lanseringen. Foto: Ronja Sagstuen Larsen / VG
Men først: For en gangs skyld gir han litt mer enn «det korte svaret».
Det er lenge siden han sjekket saldoen, for å si det sånn, men han vil ikke gå med på at utbyttet han, ifølge årsregnskapet, tok ut på 5,6 millioner kroner, avslører noen nye dyre vaner.
– Jeg kommer ikke på noe, sier han etter å ha tenkt seg litt om.
I stedet gjentar han en historie han har fortalt mange ganger om da han som frilansjournalist spurte Olav Thon om hva oppskriften hans på lykke var.
Thon svarte med et sitat som stammer fra filosofen Arne Næss: «Hold dine gleder enkle.»
– På det tidspunktet hadde jeg selv akkurat sagt opp jobben min som aksjemegler og fått antatt mitt første manus. Jeg hadde regnet ut at jeg hadde tjent nok penger som megler til at jeg kunne skrive i fem år før jeg måtte skaffe meg en jobb igjen.
Noen fast jobb måtte han aldri skaffe seg igjen.
Jo Nesbø fotografert rett før forfatterdebuten med «Flaggermusmannen» i 1997. Første roman om Harry Hole – som har gjort ham styrtrik. Foto: Pia Solberg / VG
Men sitatet festet seg.
– Jeg tok til meg det rådet – og det gjelder fortsatt for meg. Jeg holder mine gleder enkle. Jeg har ennå ikke sett noen bli lykkeligere av å endre sine preferanser i livet basert på økonomien.
– Samtidig er det lett å si når man er født i Norge og hadde råd til stort sett det man hadde lyst til i utgangspunktet.
– Ja, eller lett å si når man har en formue på nærmere en halv milliard?
– Jeg ser jo at jeg har et forbruk som gjør at jeg ikke kunne hatt jobb som hjelpepleier nå. Jeg kan ikke smykke meg med at jeg lever så fryktelig nøkternt, men samtidig er det en nøkternhet som jeg prøver å lære datteren min og andre folk, sier han og hever stemmen:
– Jeg blir provosert når folk mener at de fortjener en yacht. Ingen fortjener en yacht, uansett hvor mye penger de tjener, sier han og utdyper:
– Det er ingen som fortjener at 40 verftsarbeidere skal jobbe i tre år for at du skal ha deg en yacht. Det er et ressurssløseri at du og kona skal seile rundt i en båt når pengene kunne vært brukt på å gjøre verden litt mer rettferdig enn det lotteriet det er nå, sier han og avbryter seg selv:
– Nå høres jeg sikkert woke ut. Men jeg tar sjansen.
Foto: Ronja Sagstuen Larsen / VG
– Du har hverken yacht, villa eller bil?
– Nei …
– Men du har en fet leilighet på Majorstuen (ifølge DN kjøpt for 46 millioner kroner i 2024).
– Ja, det har jeg. Men den leiligheten er mindre enn middelklassehjemmet foreldrene mine hadde, og har ikke basseng eller noe; den ligger bare jævlig dyrt til. Men greit, jeg er vel feil avsender for denne type kritikk.
– Men provosert blir jeg uansett, sier Nesbø, som tross alt har gitt bort 30 prosent av formuen sin – og gir bort store deler av de løpende bokinntektene – til veldedig formål i Harry Hole-stiftelsen.
Han stryker seg over håret. For første gang på flere år stiller han uten hatt eller caps i intervju med VG.
Og bare sånn by the way: I den nye boken lar han Harry og kompisen Øystein diskutere nettopp bruk av hatt og komplekser rundt det å bli skalla.
« … det er ikke et kompleks. Det er bare det enkle fakta at en hatt ser bedre ut enn et aldrende hue med noen triste fjon på», skriver Nesbø i boken.
– Er dette din måte å få sagt at det ikke er fordi du har komplekser at du bruker så mye hatt?
– Hahaha, nei, for det å bryskt avvise komplekser er vel selve beviset på at man har et kompleks. Jeg skulle gjerne beholdt hårmanken min akkurat som den var, sier 66-åringen som har sagt helt siden han var ung at han skulle begynne å bruke hatt da han rundet 60 år.
Sjekk ut Nesbøs hattegalleri (bla i vei):
– Jeg fikk faktisk en del luer i gave på 60-årsdagen min, ler Nesbø, som ikke har noen problemer med å si:
– Ja, jeg har fått måne.
– Og jeg husker godt da datteren min for et par år siden strøk meg over hodet og sa: «Pappa, du har fått måne!» Det er ikke noen svær greie. For meg er det en større sorg at jeg har mistet mitt innmari blonde hår.
– Nå er det liksom blitt mer ubeskrivelig.
– Litt mer mørkeblond?
– Nei! Mørkeblond? Det finnes jo ikke noe verre. Jeg vil være blond, jeg vil tilbake til blond, sier Nesbø og forteller en anekdote fra tiden han var skikkelig god i fotball.
– Da var det en journalist i lokalavisen som kalte meg bare Lysluggen, mimrer han og gliser:
– Det likte jeg skikkelig godt.
Lysluggen vant Rivertonprisen for sin aller første krimroman. Foto: Nils Bjåland / VG
Den nye Harry Hole-boken er absolutt ikke lys, men mørk og makaber.
– Det starter et mørkt sted. Harry står på gelenderet på balkongen sin og ser 17 etasjer ned, mens han spiller Elvis Costellos «Shipbuilding» i bakgrunnen. Han er i ferd med å hoppe, men han bestemmer seg for å vente noen sekunder til, så han får med seg trompetsoloen til Chet Baker, sier Nesbø og legger til:
– Det redder ham.
Og snart vikles Harry inn i en etterforskning av flere drap som ser ut til å være inspirert av noen av filmhistoriens mest kjente mordscener – samtidig som han privat utvikler forholdet til både den lille sønnen Gert og den voksne stesønnen Oleg, som nå har fått jobb på drapsavsnittet i Oslopolitiet.
– Vi kan vel si at Harry har utviklet en kjærlighetsevne, noe han hadde i en mer begrenset grad i de første bøkene. Kall det gjerne stigning i programmet.
Nesbø har for lengst varslet at romanen er satt i filmverdenen, som han selv fikk en stor smak av under innspillingen av Netflix-serien «Jo Nesbøs Harry Hole» – som gikk sin seiersgang verden over i vår.
En meget fornøyd Nesbø flankert av de to stjerneskuespillerne Joel Kinnaman og Tobias Santelmann. Foto: Naina Helén Jåma / VG
– Jeg ser jo i ettertid at jeg ofte har skrevet fra mitt eget liv i bøkene mine. Med «Nådeskudd» er det litt mer åpenbart. Jeg jobbet med Harry Hole på Netflix i over tre år! Filmmiljøet er en bransje hvor folk kjenner alle, og der rekrutteringen skjer mye innad i bransjen.
Nesbø følte behov for å kontakte folk i Netflix-crewet i forbindelse med boken.
– Jeg var redd for at de skulle tro jeg skrev om dem. Dette er ikke noen dissing av filmbransjen, men det er litt skarp karakteristikk av det spillet som en filmproduksjon er, sier Nesbø, og forteller at han aldri har vært borte i en bransje hvor jobben er så viktig for alle involverte.
– Det er et brennende ønske om å lage noe bra, samtidig som du er så avhengig av alle de andre for at de skal bli bra. Så det er kanskje noe av det som knytter disse personene, både i boken og i virkeligheten, så tett sammen – og som vekker en sånn vanvittig lidenskap.
I «Nådeskud» er det noe av dette som driver handlingen.
– Det er denne personen, som vi ikke vet hvem er, men som vi skjønner er besatt av tanken på å lage det store mesterverket.
Nesbø tropper opp til intervju i det som kunne ha vært en av T-skjortene til sin krimhelt Harry Hole. Foto: Ronja Sagstuen Larsen / VG
Her stopper han opp og siterer den berømte Liverpool-treneren Bill Shankly, som da han ble spurt om fotball var like viktig som liv og død, svarte at «nei, det er mye viktigere enn det».
– Det er jo en bevisst overdrivelse og et sitat vi ler av. Men når det gjelder film, så tror jeg det toucher borti en sannhet.
– Og når det gjelder hovedpersonen i denne boken, er det definitivt sant.
Selv beskriver han det som en emosjonell berg-og-dal-bane å lage Harry Hole-serien.
– Jeg skal ikke sammenligne det med da Francis Ford Coppola var i ferd med å bli gal i jungelen på Filippinene da han lagde «Apokalypse nå», men jeg har fått en annen forståelse for det.
– Var du på randen av galskap?
– Njei, men det var perioder hvor jeg, og flere av de jeg jobbet med, var ganske slitne. Det har nok satt sine spor, på godt og vondt. Heldigvis mest på godt.
– Hva slags spor?
– Hm, historien «The making of» er noe vi får komme tilbake til når vi får det litt mer på avstand, sier han litt kryptisk.
Akkurat nå driver han fortsatt og lander litt etter den intensive produksjonen.
– Fy fader, så deilig jobb det er å være forfatter. Skrive bøker, stå opp når jeg vil og ikke ha ansvaret for noe som helst.
– Samtidig er jeg jo blitt smitta av den sjukdommen det å lage film er. Det å lage noe som fungerer, det å se scenene bli til. Det blir nesten aldri akkurat slik du har sett for deg, men de gangene det topper det … Det er magisk.
Foto: Ronja Sagstuen Larsen / VG
– Fikk du noen reaksjoner etterpå?
– Nei, bare at jeg for første gang siden jeg begynte å skrive, tok meg en ferie på mer enn to dager.
– Hvor lenge?
– Nei, det ble vel kanskje tre dager, da, ler han.
– Kunne du tenke deg å gjøre det på nytt?
– Jeg tror at når du har fått det viruset, så blir du ikke kvitt det. Samtidig må jeg jo spørre meg: Vil jeg meg selv så vondt?
– Svaret er: Jeg har ikke bestemt meg ennå. Enten så må jeg på en avvenningskur, eller så må jeg hoppe på.
– Hvordan ligger vi an med tanke på en sesong to av Netflix-serien?
– Jeg vet en del, men jeg kan ikke si noe.
Nesbø er i tenkeboksen på om han orker å gå løs på en sesong til av serien. som han både skrev manus til og var showrunner på. Foto: Francisco Munoz/Netflix / Courtesy of Netflix
For ordens skyld: Det er ikke bekreftet en sesong to. Men det som er helt sikkert, er at årets Harry Hole-bok ikke kan være den siste. Ikke med den slutten, for å tease litt.
– Jeg gir meg ikke selv lekser, så jeg vil ikke si noe mer om fortsettelsen nå.
Neste år fyller Jo Nesbø 67, men han har ingen planer om å gå av med pensjon. Han forteller at han er på et godt sted i livet.
– Mitt nyttårsønske de siste årene har vært at neste år blir en kopi av dette året.
– Det må jo bare bety at du har det virkelig bra i livet ditt nå?
– Ja, jeg er som Harry, fortsatt pessimist, men med et lyst sinn. Jeg kan av og til føle at jeg går på tynn is, at den knaker litt under føttene mine. Men der Harry har et lite håp om at isen gir etter for å få det overstått, så håper jeg isen holder.
– Men jeg er hele tiden fullt klar over hvor bra jeg har det.