[Nettavisen:] Idet vi tikker inn helgen, viser en rask titt på kronekursen at den er i toppform.

En euro koster fredag 10,93 kroner, mens du må ut med 9,44 kroner for én dollar.

La oss ta det siste først:

– Dollaren har svekket seg noe fredag som følge av svake detaljhandelstall fra USA, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets til Nettavisen fredag kveld.

Portrettbilder av en eldre mann med hvit skjorte og mørkeblå dress.

KRONEN TIL VÆRS: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen konstaterer at kronen hittil i år har styrket seg langt mer enn normalen.
Foto: Nina Lorvik (Nettavisen)

Detaljhandelsomsetningen i USA var ned 0,6 prosent på månedsbasis i juli, mot forventet 0,1 prosent opp, ifølge Trading Economics. Første nedgang siden oktober i fjor og høyeste siden mai 2025.

– For øvrig er de store bevegelsene veldig, rettere sagt utelukkende, drevet av oljeprisen, forklarer han.

Altså – godt nytt for deg som er på storbyweekend på kontinentet denne helgen, men vil det vare, undrer vi.

– Vanskelig å si. Kronen flyter opp og ned med oljen, sånn er det bare.

– Opp 8 prosent

Vel – én ting er verdt å merke seg:

– Så langt i år har kronekursen styrket seg 8 prosent, det er langt over normalen, sier Andreassen.

Han beskriver økningen som «betydelig».

Og da sammenligner vi oss med våre handelspartnere – altså valutaene euro, dollar og svenskekronen.

– Alt i alt har kronekursen steget mye mer enn oljeprisen alene skulle tilsi, bemerker han.

Resultatet av rentemøtet torsdag ga ingen endring – renten i Norge er fortsatt 4,25 prosent.

– Tilsier lavere rente

– Men når kronen styrker seg slik, hvordan påvirker det Norges Bank og sentralbanksjef Ida Wolden Bache?

– En sterkere krone bidrar over tid til å dempe inflasjonspresset, hvilket isolert sett tilsier lavere rente, sier Andreassen.

Men fullt så enkelt er det ikke:

– Hvis renten settes fort ned, vil kronen svekkes – og da er vi kanskje like langt.

Dyrere eksport og høy lønnsvekst påvirker også lommeboken vår direkte – men én ting skal vi være glad for:

– At ikke lønnsoppgjøret er i dag. Det ville trolig blitt lavere enn de 4,4 prosent frontfaget forhandlet fram.

Ida: – Ja, gir høyere prisvekst

I et intervju med Nettavisen i juni innrømmer sentralbanksjefen at høyere offentlig pengebruk isolert sett gir høyere prisvekst.

Se hele intervjuet her: