Han har tatt seg i å tenke på hvor stolte de ville vært av ham nå, storebrødrene hans, hvis de hadde fått leve. 

Steinar Suvatne er tidlig ute, han er gjerne det. I dag som de fleste andre dager har han stått opp klokka fem, helt i seg to kopper kaffe og pumpet jern på sitt lokale treningssenter, før han kokte havregrøt, drakk mer kaffe og sjekket mail og nyheter før sønnen Frank (3) våknet halv åtte. 

Nå sitter han våken og blid på stambakeriet på Carl Berner og drikker kaffe av et overdimensjonert krus. 

– Når mange andre står opp er jeg allerede ferdig trent, oppdatert og koker havregrøt. Jeg prøver å være on top of my game, og klar for jobb. 

BLID SØRLENDING: Steinar Suvatne har den egenskapen at hopper ut av senga allerede i 5-draget, forelsket i den nye dagen som ligger foran ham. Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet

– Du høres ut som en streber? 

– Jeg er ambisøs. Jeg vil være en god journalist, og det krever innsats. Hvis jeg er flink i jobben min så er det fordi jeg har jobbet hardt for å få det til, jeg har gått inn med hud og hår de siste ti, femten åra. 

Suvatne pusher 140 kilo i benken, og drikker øl hver dag. 

– To pils om dagen gjør meg ingenting, jeg kan ikke huske sist jeg var full. Eller … 

Han korrigerer seg selv. 

– Da jeg fikk jobben som programleder i «Debatten» feiret jeg med fem, seks halvlitere, og det er alt for mye. To pils er det ideelle. 

– Det er vel cirka da lykkepromillen inntreffer? 

– Ja, det er kanskje det? Men jeg har den fordelen at jeg stort sett er blid, promille eller ei. 

I Steinar Suvatne har det blide sørland tatt menneskelig form, Søgneværing som han er, med sine bløde konsonanter og ukuelige optimisme. Han er av den lett irriterende typen som våkner grytidlig, allerede forelska i dagen som ligger foran ham.

Ringer i begge øreflippene, to sølvkjeder rundt halsen. Hvit singlet, Skipper’n-muskler, bart og vide bukser med høyt liv. På føttene solide traktorsko, på hodet en knallblå caps med «Minneapolis Racers» brodert i hvitt over den uregjerlige bustesveisen. 

Steinar Suvatnes stil er så langt unna tidligere «Debatten»-programleder Fredrik Solvang som det er mulig å komme. 

CHAINS: To sølvkjeder under singleten. – Jeg har åtti jakker, forteller Suvatne. Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet

– Det er mange som lurer på det med stilen. Dongeribukser og caps går nok ikke, men det er rom for personlighet. Det blir nok dress, men ikke slips. 

– Blir det «Debatten» på steroider nå? 

– He, he. Konfronterende og offensivt i alle fall. Det som er jævlig viktig i Debatten er at det skal være et dynamisk og levende program, det skal være et element av uforutsigbarhet for de som kommer i studio. 

– Så ingen spørsmål på forhånd? 

– Nei, det tviler jeg på, det er vel bare kongen som får det? 

– Og kronprinsparet?

– Ja, de fikk vel det, men det skjer ikke i Debatten. Det må være rom for å stille direkte og uforutsigbare spørsmål som er frekke, tydelige og spissa. Temperatur og engasjement må det være. 

Suvatne vil at folk skal sitte litt framme i sofaen når «Debatten» er på lufta.

– Hvem er drømmegjesten i første program? 

– Det må være kronprinsen det, alene, hvor han snakker om Mette Marit, kongehuset, monarkiets framtid og samfunnet vi lever i. Kronprinsen har en viktig rolle der, så det hadde vært kult å fått ham i studio. 

FLYTTER FRA SENTRUM: Den nye Debatten-programlederen sitter litt vemodig i bygården han nå må ta avskjed med, til fordel for større plass for en familie på fire. Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet

25. august braker det løs i studioet på Marienlyst. Men Suvatne ledet ikke partilederdebatten under Arendalsuka på torsdag, selv om det er tradisjon at Debattens programleder har det ansvaret. 

– Det ville vært en drøy ilddåp, men jeg har blitt pappa til en jente i sommer, og det krever også mye, så sånn blir det ikke. Fokuset nå er å forberede meg best mulig til programstart, men jeg leder gjerne debatten under Arendalsuka 2027. 

Det begynte med en telefon. Kunne han være interessert i jobben som ny programleder i «Debatten»? 

– Altså, er paven katolsk? Selvfølgelig var jeg interessert. Det er en helt sinnssyk jobb.

HAMMERTIME: Steinar Suvatne er klar til å dundre løs på politikere og samfunnstopper i «Debatten» på NRK. oto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet

Suvatne ble smuglet inn som om han skulle vært en av deltakerne i Maskorama da han skulle prøve seg foran skjermen. Fullstendig munnkurv fikk han også. 

– Jeg kunne ikke si det til en kjeft, ikke til familien, ikke venner. Ikke en gang Jørgen fikk vite noe som helst. 

Jørgen Gilbrant er Steinar Suvatnes sjelevenn og partner in crime. Etter å jobbet i tospann i Dagbladet i en årrekke tok journalistduoen permisjon for å skrive boka «Partiet – en innsideberetning om Arbeiderpartiets fall» i 2024. Å si at boka vakte oppsikt er et voldsomt understatement, boka ble kraftig kritisert og debattert, også i «Debatten». 

Forfatterne ble blant mye annet kritisert for å undergrave journalistikkens tillit ved å basere boka på anonyme kilder. I andreopplaget ble flere faktafeil rettet. 

– Av to og et halvt tusen faktaopplysninger er ikke seksten, sytten feil så overraskende kanskje, og de ble rettet. 

Han løfter på capsen for å klø seg i huet, og setter den på plass igjen. 

– Vi ønsket debatt når vi ga ut den boka, og det fikk vi. Det ble vel skrevet rundt tusen artikler på tre uker, så det ble litt voldsomt, men det er helt fair med ulike meninger. Vi synes selv det er en bra bok, og vi står for innholdet. Dette var en spiss og hardtslående bok, så det måtte vi tåle. Det var aldri synd på oss, så vi sutrer ikke. 

– Ble bokbråket et tema i ansettelsesintervjuet? 

– Absolutt. På lik linje med min CV ellers. 

Når vi først er inne på det kan vi ta en rask gjennomgang av den CV’n: 

Bachelor i statsvitenskap, engasjement i studentradioen Radio Nova, årsstudium i amerikansk politikk i Connecticut, UD-praktikant i Houston, vikariat som researcher i Dagsnytt 18, tilbake til skolebenken for å ta master på Ås, bare for å avbryte studiet etter tre måneder til fordel for det som ble en 10-årig karriere i Dagbladet. Permisjon for å skrive overnevnte bok, og gikk deretter til stillingen som politisk fagleder i Nettavisen. 

– Noen sjanser må man bare ta. Jeg gleder meg stort.

– Du hører ut som en fyr som følger magefølelsen? 

– Ja, det gjør jeg nok. Men jeg grein da jeg måtte gjøre det slutt med Jørgen Gilbrant. 

SERIØSE BICEPS: Steinar Suvatne tar 140 kilo i benkpress, og har ingen problemer med å bære flyttelasset inn i sin nye bolig på Tonsenhagen. Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet

Steinar Suvatne vokste opp midt i bibelbeltet med både bordbønn og kirkegang, men begge deler ble værende i Søgne da han flyttet til Oslo for å studere. Han er den eneste i familien som har høyere utdannelse. 

– Jeg var ikke så god med henda, så jeg måtte bruke huet, sier han og tømmer kaffekoppen. 

Utenfor øser regnet ned, men han må innom leiligheten på Tonsenhagen som han og samboeren nylig har kjøpt. 

– Jeg har så lite lyst til å flytte fra byen, vekk fra døgnåpne butikker, bakeriet mitt, treningssenteret og pubene som ligger her som perler på snor. Det blir som å bo i Søgne igjen. 

– Tonsenhagen er vel ikke så langt unna byen? 

– Suburbia kaller jeg det. 

Veien snirkler seg ut av sentrum, opp i høyden med utsikt mot Grefsenkollen. Suvatne hopper ut av bilen, knipser løs nøkkelen fra karabinkroken i buksehempa og låser seg inn.

– Ja, dette får du altså for åtte millioner i Oslo. Nitti kvadratmeter med strietapet. 

Eget rom til hver av ungene, åpen kjøkkenløsning og terrasse, fellesdugnad og trygg skolevei. Snart skal den tomme leiligheten fylles med liv. 

– Joda. Det blir fint for ungene å vokse opp her, selv om far kommer til å savne byen. 

TILBAKEBLIKK: Suvatne vet at ting kan gå galt, etter å ha opplevd store tap i den nærmeste familien. – Livet kan være hardt, sier han. Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet

Han er fortsatt lillebroren til de to brødrene som døde så altfor tidlig. 

– Det er ikke noe jeg snakker om for å få sympati, for det er en sorg som ikke er min, men foreldrene og søstrene mines. Likevel har sorgen over dem preget meg på en måte som ikke er så lett å forklare. 

For en gangs skyld synes han det er vanskelig å finne de rette ordene. 

– Jeg vokste opp i en slags tristesse, i et vakuum. Det var to veldig flotte gutter som ikke fikk vokse opp. 

Begge guttene mistet livet i påkjørsler, den ene på akebrett, den andre på sykkel. Steinar Suvatnes foreldre og søstre er gjort kjent med at dødsfallene omtales i dette intervjuet. 

– Den første ulykka skjedde flere år før jeg ble født, den andre da jeg var åtte måneder gammel. Nå som jeg selv har blitt far er jeg lamslått over at mine foreldre fortsatt står på beina. Det beundrer jeg dem begge for. 

Han tenker ofte på at de skulle vært her. 

– Det hadde vært fint å ha storebrødre å ringe til når livet skjer, det har jeg tenkt mye på og vært lei meg for. Jeg har båret med meg savnet, selv om jeg ikke ble kjent med dem. Jeg tenker mye på dem, på hvordan ting kunne vært, og så er jeg heldig som har to storesøstre jeg er veldig glad i. 

– Hva har det gjort med deg som far? 

– Jeg tror det har gjort meg bevisst på at ting kan gå galt – folk kan dø, alt kan gå til helvete. 

Regnet trommer mot rutene. 

– Livet kan være hardt, du kan gjøre alt riktig, så går det galt likevel.

STEINAR SUVATNE

Født: 16. desember 1987.

Familie: Mor, far, to søstre, samboer, sønnen Frank (3) og den nyfødte datteren Ebba.

Beste egenskap: Jeg er flink til å få ting gjort. 

Verste egenskap: Jeg er utålmodig. Jeg hater dødtid, det er min definisjon av helvete. 

Redd for: Ungene mine, og at Liverpool skal tape.

Ser på: Debatten. Gamle filmer, Malteserfalken, for eksempel. 

Når gråt du sist? Da jeg fortalte Jørgen Gilbrant at jeg skulle forlate ham. 

Det klokeste rådet du har fått? Du kan få til det du vil, hvis du vil det nok, sa mamma, og det er et råd jeg liker godt. 

Din mest dramatiske opplevelse? Da Liverpool vant Champions League i 2005. Det sto 3-3 mot Milan etter ekstraomganger, så vant Liverpool 3-2 etter straffekonkurranse. 

Hva gjør deg forbanna? Når jeg tråkker på leker. Da banner jeg høyt. 

Hva gjør deg glad? Jobb gjør meg glad. Og musikk. 

Oppsummer helsa di i en setning: God, håper jeg. 

Hva gjør du hvis du er statsminister for en dag? Sier opp. Jeg er journalist. 

Hva vet ikke folk (flest) om deg? Kanskje at jeg har åtti jakker? Og at jeg har spilt bassgitar i punkbandet Citizen Kane. 

Hva gjør du om ti år? Jeg håper jeg fortsatt er programleder i Debatten. 

Vis mer
Vis mindre