- Fem år etter Taliban tok makten i Kabul, har kvinners rettigheter forvitret, advarer aktivister og FN.
- Kvinner nektes skolegang og jobbmuligheter, og FN kaller situasjonen for kjønnsapartheid.
- Nødhjelpen til Afghanistan har stupt, noe Jan Egeland kritiserer sterkt.
- Aktivister frykter at verden vender blikket bort fra lidelsene til afghanske kvinner.
Vis mer
– Jeg savner tiden før Taliban.
Det sier den afghanske kvinneaktivisten Marzia (24) til VG.
Lørdag er det fem år siden tungt bevæpnede Taliban-soldater rykket inn i hovedstaden Kabul i august 2021. Flere av dem kjørte vestlige militærkjøretøy de hadde erobret.
Bildene av norske soldater, ambassader og NATO-allierte som evakuerte, gikk verden rundt.
Det hersket en enorm usikkerhet i landet, der tusenvis av desperate afghanere forsøkte å komme seg ut av Kabul i frykt for hva det nye Taliban-regimet ville bringe.
I dag har kvinners rettigheter nærmest forvitret. Det er det eneste landet i verden som systematisk nekter jenter videregående skole og kvinner å studere ved universitetet, opplyser FN-organisasjonen UN Women i en pressemelding denne uken.
Taliban har siden overtakelsen utstedt 264 dekreter – en slags bestemmelse – som omhandler menneskerettigheter.
166 av dem retter seg mot kvinner og jenter, skriver menneskerettsjurist Belquis Ahmadi for Georgetown-instituttet GIWPS. Nesten 20 millioner kvinner og jenter lever nå i et system laget for å viske dem ut av det offentlige liv, skriver hun.
En Taliban-soldat i 2021. Video: Kyrre Lien / VG
Aktivisten Marzia er én av dem som måtte flykte. VG møtte henne i 2022 da hun underviste skolejenter i all hemmelighet i Kabul.
Til slutt fant Taliban ut av det, og hun måtte flykte fra landet.
Livet i eksil er preget av sorg, sinne og depresjon, forteller hun.
Nå, fem år etter at Taliban grep makten, tenker hun på alle som har mistet livet.
– Studentene som ble drept i eksplosjoner, kvinnene som ble utsatt for vold, barna som fikk barndommen frarøvet – og barna som ennå ikke er født.
– Noe kan bygges opp igjen, men årene som er tatt fra et menneske, kan aldri gis tilbake, sier hun.
Etter Taliban grep makten, ble plakater av kvinner i Kabul dekket til. Foto: Kyrre Lien / VGKrymper for hver nye ordre
Ingen andre land i moderne tid har fjernet rettighetene til halve befolkningen i samme omfang, skriver FN. Organisasjonen mener situasjonen er blitt verre det siste året – særlig innen utdanning, helse, arbeid og bevegelsesfrihet.
For hvert nytt dekret krymper rommet der kvinner og jenter kan lære, jobbe, reise, snakke fritt og ta egne valg, skriver Ahmadi i rapporten.
– Hvorfor ser det internasjonale samfunnet bort og lukker øynene for våre lidelser?
Det er spørsmålet Ahmadi sier hun stadig får fra kvinner inne i Afghanistan.
Bare syv prosent av kvinnene er i arbeid
For jentene stopper skolegangen etter sjette klasse. Nesten 30 prosent begynner aldri på barneskolen, og 78 prosent av unge kvinner er hverken i utdanning, arbeid eller opplæring.
Nye tall fra FN viser blant annet:
- Sju av ti kvinner beskriver sin psykiske helse som dårlig eller svært dårlig.
- Nesten tre av fire føler seg utrygge uten en mannlig verge.
- Én av to forlater hjemmet bare to ganger i måneden eller sjeldnere.
- Bare syv prosent av kvinnene er i arbeid, mot 84 prosent av mennene.
Ahmadi beskriver et system der moralpolitietmoralpolitietMinisteriet for fremme av dyd og forebygging av last, som håndhever Talibans religiøse påbud og forbud styrer nær sagt alle sider av kvinners liv. Inspektører har ifølge en FN-rapport oppsøkt selv operasjonsstuer for å sjekke om kvinnelige pasienter og helsearbeidere har mannlig følge.
FN-eksperter og jurister kaller politikken kjønnsapartheidkjønnsapartheidSystematisk undertrykkelse og utestengelse av mennesker basert på kjønn og kjønnsbasert forfølgelse etter internasjonal rett.
Muzhgan og datter måtte tigge for å få endene til å møtes i 2022. – Jeg sliter med å få nok mat til familien min. Foto: Kyrre Lien / VG
Muzhgan og datter måtte tigge for å få endene til å møtes i 2022. – Jeg sliter med å få nok mat til familien min. Foto: Kyrre Lien / VGMuzhgan og datter måtte tigge for å få endene til å møtes i 2022. – Jeg sliter med å få nok mat til familien min. Foto: Kyrre Lien / VGEgeland: – NATO-landene har glemt løftene sine
Samtidig faller pengene til nødhjelp kraftig. Nødhjelpsplanen for Afghanistan var nesten 96 prosent finansiert i 2021. I år er bare 26 prosent av pengene på plass, skriver Flyktninghjelpen i en pressemelding.
– NATO-landene har glemt løftene sine til afghanske jenter og gutter og vendt ryggen til afghanske sivile, sier generalsekretær Jan Egeland i en uttalse.
Norge hadde soldater i landet som kriget mot Taliban i 20 år, i en militær og sivil innsats som kostet over 23 milliarder norske kroner.
Ti norske soldater mistet livet.
Norske soldater i Afghanistan i 2010. Foto: Harald Henden / VGFrykter at verden venner seg til det
Kvinneaktivisten Farah sier til VG i dag at også hun måtte flykte fra landet. Fra eksil holder hun kontakten med kvinnene i familien hennes som fortsatt må forholde seg til Taliban.
– Hverdagen for kvinner i Afghanistan er en daglig forhandling med frykt og usikkerhet, sier Farah til VG.
Mange har ikke bare mistet rettigheter, men også håpet om en fremtid, forteller hun.
– Det er min søsters liv, og livene til millioner av kvinner som henne, sier Farah.
– Fem år etter maktovertakelsen må verden ikke venne seg til situasjonen eller glemme kvinnene som fortsatt gjør motstand, sier Farah.
Slik fryses kvinner ut
Fra UN Womens pressemelding og FAQ 12. august 2026:
- Over 10,7 millioner kvinner og jenter trenger humanitær hjelp i 2026.
- Afghanistan kan miste over 25 000 kvinnelige lærere og helsearbeidere innen 2030 hvis restriksjonene fortsetter.
- Tapene for økonomien anslås til 920 millioner dollar – 5,8 prosent av BNP – i 2024–2026.
- Under 7 prosent av kvinnene har bankkonto eller bruker mobile betalingstjenester.
Vis mer
Samtidig peker FN på at fem år uten storkrig har gitt merkbare forbedringer, at sikkerheten har blitt bedre. Mindre konflikt har gitt mange afghanere håndfaste fordeler og åpnet for gjenoppbygging, utvikling og økonomisk samarbeid i regionen, skriver FN-oppdraget UNAMA i en pressemelding.
Blant de positive stegene trekker FN frem forbudet mot opiumsdyrking.
– De siste fem årene har vist at afghanere setter fred og stabilitet svært høyt etter tiår med krig, sier Georgette Gagnon, som leder UNAMA.
Nye dekreter i 2026
Dekret nummer 12 opphever juridisk likhet mellom menn og kvinner og gir ektemannen juridisk myndighet over kona. Vold i ekteskapet regnes bare som kriminelt hvis det har gitt alvorlige, synlige skader.
Dekret nummer 18 gjør det vanskeligere for kvinner å komme ut av et ekteskap, mens menn beholder ensidig rett til skilsmisse. Det åpner også implisitt for barneekteskap, skriver UN Women.
Barne- og tvangsekteskap øker: I 2023 var nær 30 prosent av jentene under 18 år gift, og 10 prosent av dem var gift før de fylte 15.
Kvinner har ingen plass i Taliban-regjeringen. UN Women registrerer et fall på 60 prosent i andelen kvinner som føler de kan påvirke beslutninger – selv i eget hjem.
Vis mer