Øyafestivalens yngste headliner ror seg i land til slutt.
Anmeldelse
Sombr på Øyafestivalen
- Sted: Tøyenparken, Oslo.
- Datoer: 12.–15. august 2026.
- Store navn og headlinere: The Cure, Nick Cave & The Bad Seeds, Lily Allen, Sombr, Dagny, Clipse og Underworld
Vis mer
Ettersom de to første dagene av Øya 2026 har blitt avsluttet av to notorisk dystre herremenn på henholdsvis 67 (The Cures Robert Smith) og 68 år (Nick Cave), føles det rett og rimelig at en mer lettbeint 21-åring sparker i gang helgen ved å runde av festivalens tredje dag.
I det minste når 21-åringen heter Shane Michael Boose og har blitt en global popsensasjon under navnet Sombr i løpet av det siste året, med over to milliarder Spotify-avspillinger av signaturlåten «Back to Friends» som et kommersielt høydepunkt hittil i karrieren.
Foto: Gøran Bohlin / VG
For all del: Sombr – en tidsriktig sammentrekning av «somber», som jo kan oversettes til nettopp «dyster», «mørk» eller «melankolsk» – er ingen utpreget gladgutt. Tekstene på debutalbumet «I Barely Know Her» kretser rundt kjærlighet av den trøblete sorten – tidvis med en litt uggen miks av kåthet og bitterhet i miksen.
Musikken er strengt tatt pur og ukomplisert pop, om enn ikledd løse, tidsriktige indiegevanter. Det hele låter velprodusert og refrengsterkt, men samtidig en smule fantasiløst og konformt, der lidenskapen Boose så monomant dyrker i lyrikken sin, kun unntaksvis presser seg frem musikalsk.
Mye av spenningen i forkant av kveldens konsert i Tøyenparken kretser dermed rundt hovedpersonens evne til å forvalte materialet sitt på en hakket mer spennende måte live enn på plate. Folkehavet som samler seg i Amfiet en halvtime før konsertstart – merkbart yngre og mer feminint enn de foregående dagene – synes å ha troa.
Ett minutt før oppsatt tid sparkes showet i gang med en dresskledd, smellvakker og vindrikkende Boose som gjør armhevinger bak scenen, men åpningslåten «We Never Dated» oppleves en smule snau rent musikalsk. «I Wish I Knew How to Quit You» fungerer bedre, ikke minst på grunn av lekent samspill mellom sangeren og bandet.
«Under the Mat», «Perfume» og «Come Closer» følger, og de lider under samme forbannelse – kompetent poprock, for all del, men gjort uendelig mye mer overbevisende ved utallige anledninger de siste 25 årene.
En genuint rocka «Homewrecker» og en ditto rørende «My Body isn’t Ready» – begge årsferske – gjør det imidlertid åpenbart at Sombr er inne på noe.
Slik fortsetter konserten, med oppturer og skuffelser underveis. Mot slutten strammer imidlertid vår mann grepet: Under «Back to Friends» løper han ut blant publikum med et digert Oslo-flagg i hendene, samtidig som låten får vokse seg kledelig gigantisk fra scenen.
Den spretne discoflørten «12 to 12» får avslutte seansen – ikke bare én, men to ganger, kun avbrutt av en noe opportunistisk «ro!»-seanse.
Det er nok en god stund til Sombr blir en like interessant artist som han føler seg som. Men Øya – og festivalens publikum – trenger energiske og uvørne øyeblikk som dette.