Sommeren er på hell, og skoleferiene over. Tilbake i hverdagen er det noen som kjenner på at sommeren ikke ble helt som håpet.

– Mange føler en skuffelse over at juli måned ble så kald og våt, fordi det skaper begrensninger og endrede planer, sier Hans M. Nordahl, professor i medisinske atferdsfag ved NTNU til Gemini.

Været påvirker nemlig vår atferd.

– Vi kommer oss mindre ut, er mindre fysisk aktive, møter færre mennesker og får kanskje ikke den avvekslingen og opplevelsene vi hadde forventet. Man blir gjerne gående hjemme, er mindre aktiv og opplever mindre avveksling, sier Nordahl.

– Er det mulig?

Trønderne har virkelig kjent på hva grått og vått vær gjør med kroppen. Tore Eggen og Astrid Synøve Eggen fra Levanger var blant dem som tok grep i mangel på sommervarme her hjemme: Nylig reiste de på en ukes ferie til Mallorca.

– Vi skulle egentlig være hjemme i sommer og blant annet kose oss til fjells og ordne i hagen, men det fristet ikke når regnet høljet ned. Så vi reiste til sol og varme. Det gjorde seg! Og i høst skal vi ei uke til Finnmark sammen med familie. Da blir det blant annet jakt – i forhåpentligvis bedre vær enn vi har her, sier Tore Eggen.

– Hva har drittværet her hjemme gjort med deg?

– Man kan bli litt mismodig innimellom og jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært litt høylytt hjemme og uttrykt «Er det mulig?!». Men vi har klart å glede oss innendørs, og så har vi trosset været, kledd på oss og gått ut. Blant annet har vi vært på tur på Hermansnasa. Vi berget for nedbør til det gjensto én kilometer til parkeringa ved Kavelbruin. Da høljregnet det.

– Jeg tenker som så at det må da bli tomt en gang! En må være optimistisk hvis en skal bo i Trøndelag, konstaterer Eggen.

Mange er lei

Statsmeteorolog Charalampos Sarchosidis ved Meteorologisk institutt har fått med seg at en del ikke er så fornøyde med sommeren i år.

– Folk er lei, spesielt i nord og i vest, sier han til NTB.

VÅTT OG GRÅTT: Det er ikke alltid sommeren ble helt slik man hadde håpet, noe som kan påvirke atferden og psyken vår.
Foto: Marius Langfjord

Professor Nordahl sier en skuffende værsommer ikke i seg selv fører til psykiske problemer, men at det er store individuelle forskjeller.

Dermed starter noen kanskje høsten med en tomhet, med mindre energi og en opplevelse av at de aldri fikk den pausen de trengte.

– Dersom dette fortsetter med redusert aktivitet og sosial tilbaketrekning samtidig som dagslyset avtar, kan virkningen vare lenger, sier Nordahl.

Han ber folk huske på at høsten gir nye muligheter til å gjenopprette det man savnet gjennom sommeren.

Tips for å lade batteriene

Sesongvarselet for august, september og oktober viser at en del av trendene i sommer vil fortsette. Det er høy sannsynlighet for at det blir tørrere enn normalt i store deler av Sør-Norge. I nord er det mer sannsynlig at det blir en våtere sesong enn normalt. I hele landet blir det trolig varmere enn det som er normalt for årstiden.

– Det viktigste er å kompensere aktivt for det sommeren ikke ga oss: dagslys, aktivitet, sosial kontakt, avkobling og positive opplevelser, sier Nordahl.

Han har en tipsliste for å inspirere folk, og kanskje dermed kunne forebygge tungsinn når det for alvor blir mørkt og kaldt ute.

  • gå ut i dagslys hver dag, også når det er overskyet
  • planlegg fysisk aktivitet før man venter på at motivasjonen skal komme
  • oppretthold sosial kontakt og lag konkrete avtaler med andre
  • legg inn små pauser, dagsturer eller små turer gjennom høsten
  • skap noe konkret å se fram til, som en helgetur, konsert, middag eller et personlig prosjekt
  • lag alternativer som ikke er avhengige av været

Les også

Ringte kona med dramatisk beskjed: – Hun la på!


Værsyke og vinterdepresjon

Nordmenn er generelt svært opptatt av vær, men det er svært ulikt hvordan folk reagerer på været og hva de definerer som dårlig vær.

Mange føler seg direkte påvirket fysisk og føler seg værsyke. Det er ikke en medisinsk diagnose, men beskriver det mange opplever på kroppen. Det kan være endringer i fuktighet, temperatur, lufttrykk, skyer, vind og sol. Værsyke personer kan føle økt stivhet og smerter i muskler og ledd, hodepine og migrene, konsentrasjonsvansker, glemsomhet, tretthet og humørsvingninger.

Inn i mørketiden kan flere oppleve en nedstemthet i vintermånedene. Denne tilstanden kalles vinterdepresjon eller Seasonal Affective Disorder (SAD). Hvor vanlig vinterdepresjon er, er omdiskutert, og forekomsttallene varierer betydelig mellom studier.