- Ive Øygard Erdal (21) drikker ikke i fadderuken og kritiserer Norges drikkekultur.
- Psykolog Fanny Duckert sier alkohol kan gjøre det lettere å delta sosialt, men også skape utenforskap.
- Erdal ønsker at det skal bli mer akseptert å takke nei til alkohol.
Vis mer
– Jeg hater drikkekulturen i Norge.
Slik åpner Ive Øygard Erdal (21) en video hun publiserte på TikTok i forkant av årets fadderuke.
Der forteller hun om sine tidligere erfaringer – og legger ikke skjul på hva hun mener om alkoholens plass i studentmiljøet generelt og under fadderuken spesielt.
Les også: Fikk studentbolig i brakke: – Føler meg utrolig heldig
– Alt det sosiale handler liksom bare om drikkeleker, der det er om å gjøre å bli fullest mulig, og veldig lite om det å faktisk bli kjent personlig, sier hun i videoen.
Hun reagerer også på at det ofte er den som ikke drikker, som må forklare seg.
– Det er jo et problem at det er så normalisert å alltid spørre: «Hvorfor drikker du ikke?» Men vi spør aldri: «Hvorfor drikker du?»
– Blir veldig fort utenfor
Nå er fadderuken godt i gang for 21-åringen fra Naustdal, som har flyttet til Bergen for å studere folkehelse ved Høgskulen på Vestlandet.
Selv deltar Erdal uten å drikke – et valg hun opplever at skiller henne fra de aller fleste av de nye medstudentene, forteller hun til VG.
– Det føles som om alle drikker. Og at det er veldig rart hvis du ikke gjør det. Jeg føler at man veldig fort blir utenfor sosialt når man ikke er med på det.
Samtidig understreker hun at de aller fleste respekterer hennes valg om ikke å drikke.
På et vorspiel nylig opplevde hun at mye av tiden gikk med til drikkeleker og oppfordringer til å drikke.
Foto: Privat
– Jeg blir ikke kjent med folk fordi det er fullt av skriking om at folk skal drikke. Det blir mer slitsomt enn gøy.
For Erdal er det nettopp det å bli kjent som er poenget med fadderuken.
– På fest blir folk kjent med den versjonen av deg som du er på fest. Når jeg er edru og ikke er så glad i fest, blir ikke folk egentlig kjent med meg.
– Jeg føler at folk bare blir kjent med meg når jeg er på mitt mest ukomfortable. Det er litt kjipt å starte sånn, sier hun.
Les også: Overnattet alene i skogen: – Det eneste jeg fryktet, var menn
Møter likevel opp
Likevel fortsetter hun å delta.
– Jeg føler at jeg burde vise at jeg er interessert i å bli kjent med folk, så derfor gjør jeg det.
Erdal tror imidlertid ikke at hun er alene om å kjenne på et visst press.
– Jeg har snakket med noen som sier at dette ikke akkurat er favorittingen deres. Men de har lyst på venner, og det skjønner jeg veldig godt.
Selv har hun ikke latt seg overtale.
– Det er fordi jeg er veldig sta. I tillegg er jeg opptatt av å trene, bygge muskler og leve et sunt liv. Da passer ikke alkohol nødvendigvis så godt inn.
Faktisk har presset motsatt effekt på henne.
– Når folk er veldig sånn «drikk det», får jeg bare enda mindre lyst.
– Vil bare ha den samme respekten tilbake
Erdal er klar på at hun ikke har noe imot at andre drikker.
– Jeg har ikke lyst til at folk skal tenke at jeg tror jeg er bedre enn dem fordi jeg ikke drikker. Jeg dømmer ikke folk for at de velger å drikke. Jeg vil bare ha den samme respekten tilbake.
Hun mener også at drikkepresset kan ramme dem som allerede har alkohol i glasset, samtidig som hun understreker at det kan være vanskelig å vite hvem som faktisk synes det er gøy.
– Jeg observerer at folk sier: «Nå må du drikke», selv om personen egentlig ikke ser ut som om de har så lyst. Men så heier alle og maser.
Ekspert: – Kan det oppleves som truende
Alkohol kan både gjøre det lettere å komme inn i studentmiljøet – og bidra til at noen føler seg utenfor, ifølge psykolog og alkoholforsker Fanny Duckert.
– På den positive siden kan alkohol fungere som en slags felles aktivitet. Det kan være lettere å sitte og snakke sammen over en øl enn å sitte og snakke sammen uten å ha noe å holde på med.
Fanny Duckert
Psykolog og alkoholforsker
Alkohol kan også gjøre at man slapper mer av og blir mindre selvkritisk. For sjenerte personer eller dem som føler seg utenfor, kan det derfor bli lettere å delta sosialt, forklarer Duckert.
Samtidig kan alkoholkulturen gjøre det vanskeligere å være den som ikke drikker. Duckert mener Norge historisk har hatt et betydelig kulturelt drikkepress, der det har vært en forventning om at alle følger de samme spillereglene.
– Hvis én person er helt edru, husker alt som skjedde og kan være en kritisk tilskuer, kan det oppleves som truende for fellesskapet.
Dermed kan den som takker nei, oppleve å måtte forklare eller forsvare valget sitt.
Men dette er i endring, mener Duckert. Det har blitt mer akseptert å være edru, særlig blant unge, samtidig som utvalget av alkoholfrie alternativer har økt.
– Det finnes fortsatt drikkepress enkelte steder, men generelt er det langt lettere å velge bort alkohol i dag enn det var for ti år siden.
«Nå må du chuggechugge«Å chugge» kommer fra engelsk to chug og betyr å drikke noe raskt, gjerne i store slurker og ofte hele glasset eller flasken på kort tid.»
Erdal ønsker ikke at alkoholen skal forsvinne fra fadderuken. Hun ønsker at det skal finnes flere måter å være sosial på og bli kjent på.
– Jeg håper folk vil finne på andre ting når fadderuken er over. Spillkvelder eller padel, for eksempel – aktiviteter der det ikke handler om å drikke.
Folk kan gjerne drikke også, legger hun til.
– Men ikke at fokuset er: «Nå må du drikke, nå må du chugge.» Jeg liker bare ikke det.
Det viktigste for 21-åringen er at et nei til alkohol kan få være nettopp det.
– Man trenger ikke å stille så mange spørsmål ved det. «OK, du vil ikke drikke.» Ferdig med det.