Enda et ferieparadis står i brann. Denne gangen er det turistbyen Omiš i nærheten av Split i Kroatia. Brannen er en av de verste i landets historie.
Fredag denne uken melder flere europeiske land om en ny runde med skogbranner.
Bildene er voldsomme.
Men de skremmer ikke.
Det viser tallene: Nordmenn reiser til syden som aldri før. Flyene var fulle også denne sommeren. Den varmeste som er registrert i vestlige Europa.
Ekstremvarme og skogbranner er i ferd med å bli den nye hverdagen.
Dramatiske bilder av mennesker og dyr i panikk: Turister som løper for livet, flammehav som sluker hus, hoteller, restauranter, landskap, dyreliv og menneskeliv.
I land hvor nordmenn elsker å feriere: Italia, Spania, Frankrike, Hellas, Portugal og nå også Kroatia.
VGs reportere er i Kroatia – se video:
Flest skogbranner har det vært i Frankrike, Italia og Spania. Franskmennene har opplevd en tredobling sammenlignet med det årlige gjennomsnittet.
Hundretusenvis er blitt evakuert.
Antallet skogbranner har økt med 57 prosent siden 2022. De er spektakulære fordi ødeleggelsene er umiddelbare. Faren for turister er mer direkte.
Derfor kan slike branner fortsatt bli toppnyhet på vg.no.
38 grader i London torsdag denne uken oppfattes ikke fullt så dramatisk.
Mer som business as usual.
Men dette er ikke normalt.
Varmen er katastrofal.
FERIEN FORTSETTER: Brannslukningsfly gikk i skytteltrafikk for å hente vann fra Adriaterhavet for å slukke brannen i Omiš. Samtidig fortsatte strandlivet like ved. Bildet er tatt fredag 14. august. Foto: Josko Ponos / AP / NTB
Europa er i sin femte hetebølge i år. Det er målt temperaturer på rundt 40 grader flere steder i Europa.
Land som Nederland og Belgia har registrert temperaturer hele ti til elleve grader over normalen per 4. august.
Store deler av England er knusktørt. Det tørreste på 200 år. Sentrale og østlige deler av Europa opplever ekstrem tørke.
Rekordlav vannstand i de fire største elvene har vidtstrakte konsekvenser.
Rhinen i Tyskland har så lite vann at det begrenser godstransporten og dermed industrien.
Mens lave elvenivåer i Donau i Ungarn og Po i Italia skaper problemer for atomkraft, vannkraft, landbruk og ferskvannsforsyning.
NEDTØRKET: En av europas største elver, Rhinen, er tørket kraftig ned. Her er det et bilde av Burg Pfalzgrafenstein, et slott hvor sanddynen som til vanlig ligger under vann nå er kommet til syne. Foto: TORSTEN SILZ / AFP / NTB
Likevel reiser vi til Syden.
Det sier noe om menneskers evne til å leve videre.
Selv om verden rundt oss gjennomgår dramatiske og antakelig irreversible klimaendringer.
Tilpasningsevne er en god evne å ha.
Særlig når vi alltid kan reise hjem til det forholdsvis kalde og behagelige Norge.
Men vi er ikke forskånet.
Vi har hatt hetebølger som har forårsaket ekstremtørke og uvær.
Få vil glemme ekstremtørken i 2018 som førte til vannrasjonering i byene, tap av avlinger og at bønder måtte vurdere å slakte dyrene.
EKSTREMTØRKEN I 2018: Norge ble rammet av ekstrem tørke, som ødela årets avlinger over store deler av landet. Her er Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp)(t.v.) og statsminister Erna Solberg (H)(t.h) som får omvisning på gården til Lars Egil Lauten, Nafstad Søndre, som konfronterer statsministeren med de katastrofale følgene tørken har fått for jordene hans. Foto: Hallgeir Vågenes / VG
«Europa er det raskest oppvarmede kontinentet på jorden og varmes opp dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet.»
Det sier Tedros Adhanom Ghebreyesus, lederen for Verdens helseorganisasjon (WHO).
Dette er i ferd med å endre våre liv, uansett hvor vi bor.
Folk dør av ekstremvarmen. Folk klarer ikke å være produktive på jobb; elever klarer ikke å konsentrere seg på skolen. Husdyr, hunder og katter lider.
Kostnadene er svimlende:
200 000 europeere har mistet livet grunnet ekstremvarmen de siste fire årene, viser tall fra WHO.
10 000 har mistet livet i fem europeiske land bare i år. De fleste av dem er eldre.
Hetebølgen i juni hadde også en høy økonomisk pris, blant annet for Storbritannia. Der 22 millioner arbeidstimer gikk tapt. Det tilsvarer omtrent 13 milliarder kroner i verdiskapning.
BRUNSVIDD 2026: Over 70 prosent av Storbritannia opplever tørke. 27 millioner mennesker er rammet. Vannet må rasjoneres, og bønder sliter med å få nok vann til avlinger. Dette bildet er tatt i Clapham Common Park i London 8. august. Foto: Maja Smiejkowska / Pa Photos / NTB
De dystre tallene til tross.
Vi skal fortsatt reise. Vi skal oppsøke verden.
Det finnes gode grunner til det. Turismen er levebrødet til millioner av europeere som rammes hardest av klimakrisen.
Løsningen er ikke at norske familier avlyser en uke i Hellas.
Men når vi reiser, bør vi i det minste forstå hva det er vi ser.
Vi skal vite at når hetebølger, evakueringer og skogbranner er noe vi må tenke på sammen med flybilletter, hotell og forsikringer, har noe grunnleggende endret seg.
Både i verden rundt oss og i vår forståelse av hva som er normalt.
At skogbrannen er i ferd med å bli en del av reisepakken til Syden.
BESKYTTELSE: Tusener av europeere har mistet livet grunnet ekstrem hete i sommer. Her prøver publikum å beskytte seg mens de venter på å komme inn på Bruno Mars-konserten i Berlin 28. juni i år. Foto: RALF HIRSCHBERGER / AFP / NTB Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.