MENS Europa venter på at nye avsløringer og skandaler skal presse Gianni Infantino ut av fotballen, samler FIFA-presidenten stadig mer støtte.

Dess lenger han unngår en åpen avstemning om sin egen framtid, dess større sjanser har Infantino til å beholde makta.

Nå ser det ut som om de europeiske fotballsjefenes ønske om en ekstraordinær FIFA-kongress glipper:

Etter noen ville uker med Gianni Infantino i nesten fritt fall, har opprørerne i Europa ennå ikke klart å sikre et trygt flertall globalt mot den sittende fotballpresidenten.

Infantino kontrollerer fortsatt stemmene til flere enn halvparten av de 37 medlemmene i FIFA-styret, og har muligens også et lite flertall blant fotballens 211 medlemsnasjoner.

Det betyr at det interne demokratiske oppgjøret mot FIFA-president Infantino sannsynligvis først kommer på den vanlige FIFA-kongressen i mars neste år.

DEN ventetida setter Europa under press.

For er det riktig av Europa å fortsette en boikott av alle FIFA-turneringer, når trusselen om verdensmesterskap uten de europeiske stjernelagene allerede har gjort at Gianni Infantino har skrotet sin personlige plan om å delprivatisere fotball-VM?

Nå er Infantino uansett vingeklippet og upopulær i store deler av den internasjonale fotballbevegelsen, og alle hans forsøk på å klamre seg til makta vil bli utfordret på en mye tøffere måte enn før .

Da kan det være klokere for den skandaliserte FIFA-presidentens sine motstandere å følge vanlige demokratiske spilleregler, og satse på at en stresset og truet FIFA-president roter det til for seg selv underveis.

På den lange veien mot neste FIFA-kongress kan jo mange av Infantino sine dårlige venner ødelegger for ham.

Som for eksempel Donald Trump.

SIST uke hev USAs president seg inn i den dramatiske maktkampen om kontrollen over verdensfotballen:

– FIFA vil gjøre en forferdelig feil om de av en eller annen grunn skulle tenke på å erstatte president Gianni Infantino, sa Trump på sin egen nyhetskanal Truth Social og fortalte hvorfor Infantino visstnok er uunværlig:

– Han er fantastisk og har akkurat levert det mest suksessfulle verdensmesterskapet noensinne ganger fire. 

– Hvis han forsvinner vil VM aldri bli så vellykket og profitabelt igjen, konkluderte Trump.

Og det forteller vel alt om hvorfor Infantino kommer i trøbbel hver eneste gang Donald Trump blander seg inn.

FOR der Trump med den største selvfølge bare regner ut fotballens lykke med en kalkulator, er Gianni Infantino i ferd med å miste kontrollen nettopp fordi han har forsøkt å drifte sporten uten andre tanker enn å maksimere overskuddet.

For FIFA og for seg selv.

Det er selve den tilnærmingen til det å være FIFA-president som har gitt opprørerne i Europa overraskende rask og sterk støtte både i Nord- og Mellom-Amerika og i Asia.

Og som gjør at flere drømmer om at Infantino bukker under for presset og trekker seg.

DET er kanskje tilfeldig at  Trump tilsynelatende har startet en slags kampanje for å beholde kameraten Gianni Infantino som FIFA-president. Den amerikanske presidenten er jo ikke spesielt kjent for å ta vare på støttespillere som faller:

Men i denne personlige krisen er det å få støtte fra Donald Trump definitivt dårlig nytt for Infantino.

I verste fall er det nettopp stadig nye innspill fra presidenten og hans krets som gjør at FIFA-sjefen til slutt blir presset ut av sitt eget verv.

Så svak er den internasjonale posisjonen til USAs president.

Og så forbanna er nasjonale fotballsjefer verden rundt på Donald Trump sin innblanding i fotballen under sommerens verdensmesterskap.

DET var jo selve denne innblandingen som antente den ulmende Infantino-motstanden i det europeiske fotballforbundet (UEFA), og som flammet opp før VM var ferdigspilt.

Mens britisk presse ennå ikke hadde rukket å avsløre Gianni Infantino sin famøse plan om å delprivatisere fotball-VM, raste opprøret mot FIFA-presidenten.

Det var derfor UEFA-sjef Alexander Ceferin i protest holdt seg unna selve finalen selv om Spania; Europas håp, var favoritt der.

For Ceferin var kampen for endelig å bli kvitt Gianni Infantino, allerede i gang i god tid før denne VM-finalen.

Altså den gang Infantino og hans lille krets av yngre, engstelige FIFA-medarbeidere var alene om å kjenne til det famøse salget av fotball-VM.

NETTOPP fordi kritikken mot Gianni Infantino går langt utover planen for å delprivatisere fotball-VM, er det viktig at opprørerne ikke blander kortene.

De har allerede vunnet slaget om fotball-VM. For å vinne den langt viktigere kampen om en åpen, regelbasert styring av verdensfotballen, er det vesentlig at de selv holder seg til reglene:

Da rimer det ikke helt å boikotte videre for å presse ut en lovlig valgt FIFA-president.

Infantino må felles med bakgrunn i FIFA sine egne regler. Det er jo ikke ikke først og fremst selve reglene som har sviktet de siste ti mer og mer eneveldige årene under Infantino; det er presidenten som har tøyd og brutt dem.

Og alle de andre fotballsjefene som har latt ham gjøre det uten å protestere.

FOR å reformere fotballsporten gjelder det derfor at opprørerne ikke blir som Infantino og de andre sjefene de kritiserer.

Sånn fortsetter opprøret med ved å jakte på Infantinos gamle mørke historier, samtidig som UEFA snekrer sammen et rammeverk for en mer åpen og etterprøvbar styring av sporten uansett hvem som sitter med presidentmakten.

Samtidig som selve presidentvervet svekkes ved å stoppe ordningen med gjenvalg, og sikre et klarere skille mellom politisk makt og utdeling av penger fra FIFA sin stadig voksende pengebinge.

TIL kongressen i mars neste år vil opprørerne sannsynligvis samle seg om Victor Montagliani, presidenten i det nord -og mellomamerikanske fotballforbundet (CONCACAF) som eneste utfordrer til Infantino.

Europa er nødt til å snekre bred allianse for å vinne over ham i et åpent valg. Om de altså ikke får hjelp av Donald Trump og hans krets av håndtlangere og bøller, som for eksempel den amerikanske VM-sjefen Andrew Giuliani:

– Hvis Gianni Infantino ikke blir gjenvalgt enstemmig, må hvem som helst av de som stemte mot ham få undersøkt hodet sitt, sa VM-sjefen forleden i det som var ment som et flammende forsvar for FIFA-presidenten.

Men som fungerer som det stikk motsatte.

DET var vel derfor USA sitt eget fotballforbund sist uke sluttet seg til en svært kritisk indirekte uttalelse om Infantino sin presidenttid signert de kontinentale forbundene i Asia, Europa og Nord -og Mellom-Amerika:

– Lederskap i fotball er ikke noe man eier. Det handler ikke om å inneha, eller kreve makt. Det er en plikt overfor fotballfamilien som har vist tillit ved å overlate dette ansvaret, stod det i uttalelsen som kom med en tydelig advarsel i retning den sittende FIFA-presidenten:

– Når tillit brytes gjennom svik, og en enkeltperson hever seg over fellesskapet som har gitt ham myndighet, er denne plikten blitt sviktet, truer USA og de andre kritikerne nå Infantino.

Og da nytter det altså ikke en presset FIFA-president å løpe til Donald Trump for hjelp.

Da faller Gianni Infantino bare fortere.