Christopher (43) er pappa og kranfører med fem barn i familien. Han ber foreldre og elever ta det rolig, ikke stresse og puste med magen før skole- og barnehagestart.
KLARE FOR HØSTEN: Pappa Christopher Sandal Donné og flokken på båttur til Vågen i Bergen lørdag før skolestart: Kona Ina med Haakon (4) i armene. Fra høyre: Leah (17) med svart hettegenser, Alexandra (16), William, (15), Christopher og Noah (14). Foto: Paul S. Amundsen / VG
Askøy, Bergen og Oslo Mandag 17. august kl. 05:53
- Christopher Sandal Donné, far til fem og kranfører, ber foreldre og elever ta det med ro og ikke stresse før skole- og barnehagestart.
- Donné er både foreldrerepresentant i FUG og har god erfaring med å takle hverdagen uten stress.
- Han mener at en avslappet holdning smitter over på barna og oppfordrer foreldre til å være til stede for ungdommene sine.
- Han advarer også foreldre mot å snakke ned skolen og lærerne overfor elever.
Vis mer
– Ingen grunn til å grue seg, sier Christopher Sandal Donné.
Hver morgen klokken 05.25 går vekkerklokke-alarmen hans på soverommet hjemme på Hanøy på Askøy ved Bergen.
Både matpakkesmøring, tilrettelegging og kjøring i barnehagen blir rutine – etterhvert, forsikrer familiefaren.
– Hverken jeg eller kona er blant dem som stresser oss opp så lett, beskriver Donné, som i flere år har engasjert seg som foreldrerepresentant – i tillegg til alt det andre.
Foto: Paul S. Amundsen / VG
Nå sitter han i det nasjonale Foreldreutvalet for grunnopplæringen (FUG).
Men fremfor alt er han pappa til fem barn og ungdommer – dine, mine og våre – sammen med kona Ina (38).
Fire skoler – en barnehage
- William (17) går i lære tilknyttet Askøy vgs.
- Leah (16) går på Bergen Katedralskole.
- Alexandra (15) går på Håvåsen Ungdomsskole.
- Noah (15) går på Kleppestø Ungdomsskole.
- Haakon (4) går i Haugen barnehage.
Vis mer
Les også: En gladnyhet om norsk skole
Mange foreldre kjenner på en slags uro for å gjenoppta tidsklemme-livet etter ferien, men det gjelder ikke for denne fembarnsfaren.
— Vi har ikke noen slik uro i oss. Vi har god trening etterhvert på å takle dette.
Han forklarer hvorfor.
– Vi er velsignet med at de største barna som enten går i lære, er på videregående eller ungdomsskolen, begynner å bli voksne. Så har vi attpåklatten på fire som går i barnehagen. Ting er blitt rutine. Vi har noen mentale sjekklister som vi «fort og gale» går i gjennom. Alt er ikke like presserende. Vi kan behovsprøve litt og avvente behovet for av klær og utstyr. Noe kan som regel vente litt.
Han tror denne roen og tryggheten smitter over på barna også.
Før skolestart
- Snakk med andre foreldre i barnehagen om de har barn som skal begynne på samme skole, det kan vere fint for barna å vite at de har noen de kjenner den første tiden.
- Besøk gjerne skolen når den er stengt slik at barnet ditt blir kjent med uteområdene, og øv på å gå skuleveien sammen.
- Hjelp barnet til å bli selvstendig med dobesøk og på- og avkleding i garderoben. La dem øve på å vente på tur og tåle nederlag. I skolen er det færre vaksne per barn, og lærerne har ikke tid til å gi like mye hjelp som i barnehagen. Derfor er det også fint å lære barna å rydde etter seg og se gevinsten i å hjelpe hverandre med ulike praktiske gjøremål.
- Bygg forventning og hjelp barnet å glede seg til skolestart. Snakk om alt det fine de skal lære og hvor mange de kommer til å bli kjent med. Snakk om hva som skal være med i sekken, at dere må lage niste og gjøre klar tøy og annet utstyr. La barnet få mulighet til å ta del i dei praktiske forberedelsene dagen i forveien.
(Kilde: Foreldreutvalget for grunnopplæringen)
Vis mer
Som kranfører er han vant til å være tålmodig med å få tunge løft på plass. Som pappa med fem barn og unge i huset, er han kanskje enda mer tålmodig.
Tålmodighet kreves også når familien skal på båttur til Vågen siste helgen før skolestart. Men det går fint med romslighet, godt humør og ved at alle hjelper litt til.
Foto: Paul S. Amundsen / VG
Den første uka i barnehagen og på skolen, er likevel noe for seg selv, vedgår han.
Les også: Dette bør du ikke gjøre hvis barna gruer seg
– Ting skal gjerne gå seg til de første ukene. Da er det bare å henge med i svingene. Hvis det er noe som må ordnes, så må du gidde å ta den turen ut på kveldingen. Du må hjelpe til og ordne opp. Eller sørge for at ungdommen har midler og muligheter for å fikse det selv.
For selv om elever på ungdomsskolen og vgs. ofte er selvstendige, så bør ikke mor og far slippe taket og tilstedeværelsen, råder Donné.
– For ungdommer kan jo bety minst like mye oppfølging som barn. Mindre barn trenger gjerne mer oppfølging med lekser, men aktiviserer seg selv gjerne lettere med lek. Hos ungdommene så er det gjerne en større grad av oppfølging rundt det som skjer med utviklingen av kroppene deres og psyken som da følger med, sier pappaen og foreldrerepresentanten.
– Følger dere opp lekser?
– Ja, selvfølgelig.
– Hvordan?
– Eh, nei, du ser sikkert at jeg har ikke så mye hår igjen på hodet, fleiper Christopher før han blir litt mer alvorlig.
AV MED SKO: Haakon (4) og familiehunden Bruno entrer båten. Fireåringen fikser lett både å ta på- og av skoene selv. Foto: Paul S. Amundsen / VG
– På barne- og ungdomsskolen får ofte vi foreldre en enkel tilgang til å kunne se hvilke lekseplaner de har, og hva de skal gjøre. Og så tar vi noen – skal vi si stikkprøver med ungdommene, for å se om de har fått det med seg hva de har i lekse. Men vi ønsker jo å legge opp til at de blir individer som tar ansvar for sine egne ting da.
Slik at når du kommer liksom i femte, sjette, syvende klasse så prøver vi å pushe så langt det lar seg gjøre på at de skal holde styr på sine egne «sysaker».
Etter skolestart
- Bli kjent med andre foreldre. Det er fint for barna å vite at foreldre kjenner hverandre, og det kan vere godt å ha andre foreldre å drøfte med.
- Engasjer deg! Som klassekontakt eller FAU-medlem blir du bedre kjent med skolen og de andre foreldrene, og du bidrar til en bedre skolehverdag for barnet ditt.
- Hjelp barnet ditt å få venner. Inviter barn i klassen med hjem fra skolen eller arranger vennegrupper.
- Tenk på hvordan du som forelder kan legge til rette for bursdagsselskap og andre sosiale sammenkomster, slik at alle barna i klassen blir inkludert.
- Snakk positivt om skolen og om fagene, det påvirker holdningen barnet har til skolen og læring.
- Vær forberedt på at du kommer til å ha mindre kontakt med de ansatte på skolen enn i barnehagen.
(Kilde: Foreldreutvalget for grunnopplæringen.)
Vis mer
En av Christophers kjepphester som pappa og mangeårig kommunal foreldrerepresentant, er at foreldre ikke bør snakke ned skolen.
Det mener han at både han og kona har klart – for de fire av barna som har en hel haug med skoleår bak seg. En gang fikk han som foreldre-tillitsvalgt anledning til å fortelle nesten tusen lærere hvilken viktig jobb de utfører.
Les også: Nordtun om læringskrisen – det er alvor nå!
– Mye av det som kommer frem om mistillit handler ofte om at fedre og mødre har vanskelig for å gi slipp. Samtidig så klarer kanskje ikke skolen helt å kommunisere at den gjør så utrolig mye bra. Lærere bryr seg stort sett ekstremt mye om elevene sine. Vi har kjempestor tillit til at skolene, med det strenge regelverket de må jobbe etter – gjør en god jobb.
Og vi har faktisk aldri opplevd at de ikke har gjort en god jobb. Vi har heller opplevd det motsatte, understreker Christopher Sandal Donné.