Bufetat vil ikke gå med på å forlenge fristen for deltidsansattes overtidskrav. Det skjønner tillitsvalgt Jan Aarskog lite av.
OVERTIDSKRAV: Tillitsvalgt Jan Aarskog ba om tre ting. Forespørselen ble blankt avvist av Bufetat. Foto: Skjalg Bøhmer VoldVis mer
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.
- Bufetat vil ikke forlenge fristen for deltidsansattes overtidskrav i påvente av endelig rettsavklaring.
- Tillitsvalgt Jan Aarskog reagerer og mener Bufetat gambler på at han ikke gidder å ta jobben med å fremme de enkelte krav.
- På grunn av en tre års frist foreldes mulige pengekrav for hver dag som går.
Vis mer
I slutten av juni sendte Jan Aarskog, virksomhetstillitsvalgt for Fellesorganisasjonen i BufetatBarne-, ungdoms- og familieetaten er en norsk statlig etat som har ansvar for det statlige barne- og familievernet. Driver blant annet barnevernsinstitusjoner. , en mail med tre punkter til arbeidsgiver.
Bakteppet er saken om overtidsbetaling for deltidsansatte. Partene i arbeidslivet er fremdeles langt fra enige om hva som gjelder.
I rettsapparatet er det arbeidstakerne som hittil har vunnet. Samtidig understreker motparten at sakene er anket og dermed ikke er rettskraftige ennå.
Les også
Disse finansaksjene har størst oppside på Oslo Børs
Men hvis deltidsansatte går med på å vente i stedet for å fremme krav om tilbakebetaling, kan store pengebeløp gå tapt. Det kommer av en foreldelsesfrist på tre år. For å stanse foreldelsen, må man gå til søksmål.
Nye saker behandles imidlertid ikke nå, i påvente av behandling i lagmannsretten.
Aarskog ba derfor Bufetat ta stilling til følgende:
- At de ikke vil påberope foreldelse for fremsatte krav mens sakene er til behandling.
- At foreldelsesfrister anses stanset i denne perioden.
- At man venter til endelig rettsavklaring og deretter legger denne til grunn.
Tilbakemeldingen fra Bufetat var i stor grad avvisende.
– Virker som at de gambler
«Arbeidsgiver kan ikke gå med på de tre punktene som skisseres», lød svaret til Aarskog.
Bufetat påpekte at dommene ikke er rettskraftige og at reglene ikke har blitt endret. Derfor er deres standpunkt «at krav om overtidsbetaling for mertidsarbeid vil avvises», skrev avdelingsdirektør Hilde Weik Kortner.
Dette er saken
Overtid for deltidsansatte
Norge innførte EUs deltidsdirektiv i norsk rett i 2005, da arbeidsmiljøloven ble vedtatt.
I 2023 og 2024 behandlet EU-domstolen to saker som gjaldt tolkning av deltidsdirektivet. I dommene la EU-domstolen til grunn at det var ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte å ikke betale overtid for arbeidet utover den avtalte stillingsbrøken.
Disse EU-dommene har tingretten i Norge lagt vekt på i to rettssaker i 2026. En ansatt ved Coop Bygg og en ansatt ved Sykehuset i Innlandet har begge fått rett til tilbakebetalt overtid for timer de jobbet utover stillingsbrøken sin de siste tre årene.
Begge dommene er anket til lagmannsretten og er derfor ikke rettskraftige.
Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan de norske reglene om kompensasjon for merarbeid skal endres. De skal legge frem arbeidet sitt senest 1. september.
Vis mer
Aarskog synes lite om tilbakemeldingen.
– Jeg reagerer på arbeidsgiver. Jeg synes det er et misbruk av forliksklageinstituttet, sier han til E24.
Aarskog vil i tiden fremover begynne å sende inn krav til Forliksrådet, som er første instans. Det krever en viss arbeidsmengde, påpeker han.
– Hvorfor kan de ikke bare stanse foreldelsesfristen? De vet jo at vi vil få medhold. Det virker som at de gambler på at jeg ikke gidder å ta jobben.
Aarskog forteller at det fort kan bli en del søksmål, da det er ganske mange som jobber deltid i Bufetat.
– Og i hele staten vil det være tusenvis av folk.
Les også
Rapport: Over 40.000 jobber ufrivillig deltid i kommunene Bufetat avventer
Kortner uttaler til E24 at Bufetat «har stor forståelse for at dette er et viktig og prinsipielt tema for tillitsvalgte og ansatte».
Samtidig er dette noe som berører hele arbeidslivet og er regulert i Hovedtariffavtalen i staten, påpeker hun.
– Vi forholder oss til gjeldende tariffavtale inntil partene sentralt blir enige om noe annet.
– Hvorfor ikke gå med på å utsette foreldelse?
– Spørsmålet er ikke endelig rettskraftig avklart i norske domstoler ennå, svarer Kortner.
Hun viser også til at regjeringen har satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe som blant annet skal foreslå regelverksendringer på området. Som E24 har omtalt, har avstanden i disse samtalene vært stor.
– Som en av mange statlige virksomheter, ønsker ikke vi å binde opp praksisen på egenhånd. Derfor avventer vi heller disse prosessene og signalene fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD), som har det overordnede sektorgripende ansvaret for den statlige arbeidsgiverpolitikken og som forhandler tariffavtaler for staten.