Han står ved siden av verdensledere, presidenter og konger. Han deler ut trofeer, taler på verdens største fotballscener og har sittet på toppen av Fifa i ti år. 

Gianni Infantino (56) er en av idrettens mest synlige menn. 

Likevel er det vanskelig å svare på et langt enklere spørsmål: 

Hvem er han egentlig? 

MEKTIGE VENNER: Fifa-president Infantino sammen med Donald Trump under VM. Foto: Dylan Martinez / Reuters

Privatpersonen har lenge vært lite synlig. Nå har påstander om et forhold og utbetalinger til en kvinnelig Uefa-ansatt rettet søkelyset mot livet hans utenfor fotballen. Infantino avviser påstandene.

Tidslinje om bråket i Fifa

Dette er de viktigste punktene i saken der Fifa forsøkte å hente inn penger hos eksterne investorer.

28. juli:

* Fifa opplyser at forbundet ser på mulighetene for å etablere et nytt kommersielt selskap og selge ut deler av VM-produktet til private aktører.

* Planen går ut på å selge 20 prosent av selskapet, som verdsettes til omkring 20 milliarder dollar (194 milliarder kroner).

29. juli:

* Flere medier omtaler et brev fra Fifa-president Gianni Infantino som sier at medlemslandene har 53 dager på seg til å svare.

* Reaksjonene tiltar med kritiske utspill fra EU og internasjonale statsråder.

* Det europeiske fotballforbundet (Uefa) kaller inn til hastemøte.

* Infantino svarer på kritikken og sier at det er en demokratisk prosess, altså at over 50 prosent av de 211 medlemslandene må gi grønt lys.

30. juli:

* Uefa opplyser at framtidige mesterskap i Fifa-regi vil bli boikottet om planene gjennomføres.

* – Det har ikke vært åpenhet, involvering eller debatt. Budskapet fra Norge og Uefa er klart: Dersom dette prosjektet fortsetter, vil vi trekke oss fra Fifas konkurranser, sier fotballpresident Lise Klaveness i en uttalelse.

31. juli:

* Fifa opplyser at prosessen vil fortsette til tross for kritikken.

* – Ingen selger fotballen. Det er noe Fifa aldri ville vurdert, heter det i uttalelsen.

* Infantinos seniorrådgiver Carlos Cordeiro trekker seg.

* Klaveness kritiserer Infantino: – Min klare opplevelse nå er at han har mistet veldig mye tillit.

1. august:

* Natt til 1. august blir det kjent at Fifa dropper planene om å selge deler av VM til eksterne investorer.

* Uefa erklærer mistillit til Fifa-ledelsen. Klaveness kaller prosessen for et «bunnpunkt».

2. august:

* Fotballforbundene i Qatar og Marokko støtter Infantino til tross for bråket.

3. august:

* Wales og England blir de første forbundene som trekker støtten til Infantinos kandidatur ved neste års presidentvalg i Fifa.

* Mer enn 200 forbund hadde før den siste krisen stilt seg bak Infantinos kandidatur i 2027.

* Sveriges fotballforbund vedtar i et styremøte mistillit mot Infantino og vil jobbe med Uefa om å finne en alternativ kandidat.

4. august:

* Fifa avviser medieoppslag om at Infantino har prøvd å ringe USAs president Donald Trump i et forsøk på redde jobben. – Ren fiksjon, skriver forbundet på X.

* Flere medier viser til en intern epost der Fifas generalsekretær Mattias Grafström beskriver det hele som «en trist og klanderverdig rekke med hendelser». Svensken mener det var riktig å skrinlegge Infantinos planer.

* Tidligere Fifa-president Sepp Blatter lanserer Klaveness som kandidat til å erstatte Infantino.

* Jordans fotballpresident, prins Ali bin Al-Hussein, går hardt ut mot Infantino og skriver i sosiale medier at han føler seg utpresset av Fifa-sjefen.

5. august:

* Fifa-ledelsen holder et krisemøte i Marokko. Etterpå beklager Infantino prosessen, men nekter å gi seg.

* Samtidig truer han med at «Fifa ikke lenger vil tolerere angrep på vår integritet, styringssett eller prosesser».

6. august:

* Uefa står på boikotten og sier at betingelsene ikke er oppfylt.

* Det afrikanske fotballforbundet (CAF) vedtar enstemmig støtte til Infantino. Sør-Amerikas fotballforbund (Conmebol) uttrykker bekymring, men støtter ikke mistillit mot Fifa-presidenten.

* Infantino får støtteerklæringer fra fotballforbundene i Mexico og Argentina.

7. august:

* Norges Fotballforbund erklærer mistillit mot Infantino.

– Det er ingen vei tilbake. Vi vil be Fifa-presidenten om å fratre nå, sa Klaveness.

9. august:

* Fifa gjentar trusselen om at det ikke lenger tolerer angrep på organisasjonen og dens president Gianni Infantino.

10. august:

* AFC, Concacaf og Uefa kritiserer Fifa i et nytt brev.

– Når tillit brytes gjennom bedrag, når en enkeltperson setter seg selv over fellesskapet som betrodde ham myndighet, har denne plikten blitt forlatt, står det i uttalelsen.

13. august:

* De seks arabiske fotballforbundene Marokko, Qatar, Egypt Mauritania, Libanon og Sudan uttrykker støtte til Infantino i et felles brev.

* Irland trekker støttebrevet de ga Infantino tidligere i år.

14. august:

* New Zealand trekker støtten til Fifa-sjefen og ber om en uavhengig gransking.

(©NTB)

Vis mer
Vis mindre

To tidligere Uefa-topper kjente ham lenge før makten. Til Dagbladet forteller de om mannen de møtte i kulissene.

Den ene sier han kunne ha sparket ham på dagen. 

Den andre sier:

– Jeg stolte aldri på ham.

Mer om det seinere. 

– Jeg ble forbanna

Året er 2007.

Lennart Johansson har ledet Uefa siden 1990, men nå utfordres svensken av den franske fotballegenden Michel Platini i kampen om presidentvervet.

På toppen av Uefa-administrasjonen sitter Lars-Christer Olsson (76).

PÅ TOPPEN: Uefa-president Johansson (t.v.) sammen med den nyutnevnte administrerende direktøren Olsson i Nyon i 2004. Foto: Denis Balibouse / Reuters

Olsson kom til organisasjonen i 2000 som direktør for profesjonell fotball og markedsføring. Seinere ble han administrerende direktør under landsmannen Johansson.

Infantino jobbet under ham.

I forkant av presidentvalget gir Olsson de ansatte en klar beskjed: De skal holde seg utenfor valgkampen.

– Jeg beordret personalet til at ingen fikk arbeide for noen av kandidatene. Verken Lennart Johansson eller Platini. Organisasjonen skulle være upolitisk, forteller Olsson til Dagbladet.

TIDLIGERE UEFA-SJEF: Olsson var administrerende direktør i Uefa fra 2004 til 2007. Foto: AP Photo / Kirsty Wigglesworth

Men mot slutten av valgkampen sier svensken at han oppdaget at Infantino likevel jobbet for Platini i kulissene.

– Jeg oppdaget det altfor sent. Han hadde alliert seg med (Sepp) Blatter og Platini i bakgrunnen, bak min rygg og presidentens rygg, i kampanjen for Platini. Siden da har jeg naturligvis ikke stolt på ham, forteller Olsson.

Dagbladet spør hvordan han reagerte.

– Jeg ble forbanna. Naturligvis. Men det hadde gått så langt da. Det var akkurat i forbindelse med valget. Det var ikke mye å gjøre.

Så legger han til:

– Jeg kunne ha sparket ham på dagen. Men jeg tror ikke det hadde hatt noen betydning. Jeg skjønte for seint at han var en «fuling».

Dagbladet har forelagt Olssons beskrivelse av hendelsene i 2007 for Uefa. Forbundet har ikke besvart henvendelsen.

Presidentvalget var allerede rett rundt hjørnet, og maktkampen var i praksis avgjort. 

Platini vant. Kort tid seinere forlot Olsson Uefa.

Infantino fortsatte oppover.

Men historien mellom de to hadde begynt helt annerledes.

Forfremmet Infantino

Svensken beskriver Infantino som dyktig i forhandlinger og til å holde nettverket i gang. Olsson hadde troen på ham, og minnes særlig en mann med enorm arbeidskapasitet.

Da det åpnet seg en lederstilling i den juridiske avdelingen i Uefa, forfremmet han Infantino. 

– Han var dyktig og ambisiøs i jobben sin. Han jobbet utrolig mye. Jeg tror faktisk han var en av dem som la ned aller mest arbeidstid på kontoret, minnes Olsson.

BAK ROLLEN: Infantino jobbet seg gradvis opp gjennom Uefa-systemet. Foto: Reuters / Luisa Gonzalez

Ambisjonene ble også lagt merke til av andre:

– Det var en del kolleger som reagerte på ambisjonene hans. Han tok på seg mye arbeid.

Likevel sier Olsson at han på dette tidspunktet ikke så hele bildet. Først etter at han hadde forlatt Uefa, begynte tidligere kolleger å fortelle ham mer – og viser tilbake til hendelsen i 2007.

– Jeg fikk opplysninger fra tidligere kolleger om at han jobbet i det stille med å skape sin egen profil og sin egen framgang.

Når Dagbladet spør om han seinere ble overrasket over at Infantino gikk helt til toppen av verdensfotballen, svarer Olsson kontant nei.

– Han viste allerede da at han allierte seg med slike som han trodde han selv kunne få størst gevinst av, sier han.

FOTBALLENS MEKTIGSTE: Infantino har sittet som Fifa-president siden 2016. Foto: Adem Altan / AFP

Samtidig var det mye ved personen Infantino som den tidligere sjefen aldri kom særlig tett på.

– Jeg har aldri diskutert private spørsmål med ham. Og jeg tror ikke noen andre i personalgruppen gjorde det heller. Ikke så vidt jeg vet.

Heller ikke sosialt husker Olsson ham som en mann som tok stor plass.

– Slik jeg så det, holdt han seg stort sett for seg selv, forteller han.

– Jeg stolte aldri på ham

William Gaillard kom til Uefa i 2004 som direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt. Han ble seinere seniorrådgiver for den nye Uefa-presidenten Platini.

Mens Gaillard jobbet tett på Platini, steg Infantino i gradene. 

Han gikk fra å være juridisk direktør til visegeneralsekretær i 2007, og i 2009 ble han generalsekretær – den øverste administrative lederen under Platini.

KJENTE HVERANDRE TIDLIG: Gaillard jobbet i Uefa fra 2004. Her under en pressekonferanse i Nyon i 2005. Foto: Martial Trezzini / AP

Gaillard og Infantino jobbet dermed sammen i en årrekke.

De hadde også flere ting til felles. Begge snakket fransk og italiensk, og Gaillard forteller at de gjerne snakket italiensk sammen.

Men noe vennskap ble det aldri.

– Jeg stolte aldri på ham, sier Gaillard til Dagbladet.

Mistilliten kom tidlig, ifølge Gaillard.

– Jeg ville aldri fortalt ham noe jeg mente var fortrolig, fordi jeg visste at han ville bruke det, forteller han.

FØR MAKTSKFITET: Infantino (t.v.), daværende generalsekretær i Uefa, sammen med Uefa-president Platini i Nice i 2014. Foto: Valery Hache / AFP

Gaillard legger ikke skjul på at han i dag har et svært negativt syn på Fifa-presidenten. Men han mener at også drivkraften etter å komme opp og fram var synlig lenge før Infantino nådde toppen av verdensfotballen.

For Gaillard var det tidlig tydelig at Infantino ønsket å klatre videre i systemet.

– Ambisjonene var åpenbare, sier han.

På dette tidspunktet var det fortsatt Platini som sto fremst. 

Så kom 2015.

Forandret av makta?

En massiv krise rammet Fifa. Sepp Blatter var på vei ut, og Platini var blant favorittene til å overta som Fifa-president. Men høsten 2015 ble sistnevnte suspendert av Fifas etikk-komité, grunnet en utbetaling på to millioner sveitsiske franc fra Fifa.

Dermed forsvant mannen Infantino i flere år jobbet under, ut av presidentkampen. Veien åpnet seg. 

Infantino stilte – og vant valget i 2016.

PÅ MAKTAS ARENA: Infantino møtte Vladimir Putin i Kreml i 2019, tre år etter at han ble valgt til Fifa-president. Foto: Yuri Kadobnov / Pool / Reuters

Mannen som kom inn i Uefa-som jurist 16 år tidligere, satt nå på toppen av verdensfotballen.

JOBBET SAMMEN: Olsson (t.v.) og Gaillard under en pressekonferanse i Uefa-hovedkvarteret i Nyon i 2005. Foto: Martial Trezzini / AP

Ti år seinere spør Dagbladet Olsson om presidentmakten har forandret mannen han en gang hadde som medarbeider. 

Det tror svensken imidlertid ikke. 

– Jeg tror den har blitt synliggjort, faktisk. 

– Hva mener du med det?

– Det har blitt synliggjort at han allerede hadde disse sidene, svarer Olsson. 

For den tidligere Uefa-toppen handler det altså mindre om at makten skapte en ny Infantino, og mer om at trekk som tidligere var vanskelig å se, ble tydeligere da han selv satt på toppen. 

UEFA-TOPPER: Olsson (t.v.) og Gaillard jobbet i Uefa samtidig som Infantino steg i gradene. Foto: Martial Trezzini / AP

Gaillard får det samme spørsmålet. 

– Det gjorde ham verre, svarer han. 

– Hvorfor?

– Fordi da han fikk all makten han ønsket seg. Det var allerede synlig i Uefa, men nå er det åpenbart synlig for offentligheten, fortsetter Gaillard. 

Infantino har selv slått hardt tilbake mot kritikerne sine. Han har blant annet anklaget dem for å spre «hat og falske rykter», og understreket at Fifa under hans ledelse har levert resultater til tross for angrepene.

Når Dagbladet ber Gaillard koke det hele helt ned: Hvem mener du Infantino egentlig er? Svarer han raskt. 

– En ambisiøs opportunist. 

Gaillard trekker så fram Robert Musils roman «Der Mann ohne Eigenschaften». Oversatt til norsk: Mannen uten egenskaper. 

– Det er tittelen jeg ville brukt på Infantino.