Avslører mysteriet om forskjellene på månens overflate – Foto: TECH EXPLORIST
En studie publisert 15. juni i tidsskriftet Communications Earth & Environment gir ytterligere ledetråder til et spørsmål som har debattert forskere i flere tiår: hvorfor er de to halvdelene av månen så tydelig forskjellige?
Fra jorden ser mennesker alltid nesten samme side av månen.
Den nære halvkule har mange mørke basaltregioner skapt av gammel vulkansk aktivitet, ofte referert til som månens «hav». Den fjerne halvkule, derimot, består hovedsakelig av lysere platåer, med en tykkere skorpe og færre basaltsletter.
I flere tiår møtte forskere en stor hindring i å tyde denne forskjellen fordi nesten alle månesteinsprøver som noen gang er samlet inn av mennesker, kom fra månens nærside.
I 2024 brakte Kinas Chang’e 6-romfartøy 1 935,3 g prøver fra månens bakside til jorden, noe som var første gang i historien at et slikt resultat har blitt oppnådd. Prøvene ble samlet inn i Sydpolen-Aitken-bassenget, et av de største og eldste nedslags-«arrene» på månen.
Et forskerteam ledet av ekspertene Long Tao og Che Xiaochao fra Institute of Geology, Chinese Academy of Geosciences, sammen med kollegene sine, analyserte blyisotoper i fragmenter av materiale som hadde blitt smeltet av kollisjoner.
Kinas månesonde Chang’e 6 – Foto: BBC
Teamet identifiserte to grupper av materiale som dateres tilbake til omtrent 4,245 milliarder år og 3,876 milliarder år. Spor av blyisotoper tyder på at de ikke bare er rester av den primordiale skorpen som dannet seg da den tidlige månens «magmahav» avkjøltes.
I stedet tyder data på at jordskorpen og den øvre mantelen i Antarktis-Aitken-regionen kan ha blitt smeltet på nytt, forstyrret og omstrukturert etter at den opprinnelige jordskorpen ble dannet.
En stor «synder» rett foran øynene på forskerne er den massive kollisjonen som skapte Antarktis-Aitken-bassenget for omtrent 4,25 milliarder år siden.
Energien fra kollisjonen kan ha skapt en enorm mengde smeltet stein. Etter hvert som dette materialet avkjøltes og krystalliserte, dannet det områder med en annen kjemisk sammensetning enn den opprinnelige måneskorpen.
De påfølgende kollisjonene fortsatte å knuse steinlagene, og etterlot seg små fragmenter som Chang’e 6 til slutt samlet opp milliarder av år senere.
Denne oppdagelsen forsterker muligheten for at massive tidlige kollisjoner gjorde mer enn å skjære ut kratere på overflaten. De kan ha endret materialet dypt inne, noe som fikk regioner på Månen til å «utvikle seg» langs forskjellige baner.
Kilde: https://tuoitre.vn/cu-va-cham-khong-lo-425-ti-nam-truoc-co-the-chia-tach-hai-nua-mat-trang-100260817132942093.htm