UiT, Arktis | UiT styrker Tromsø sin posisjon som verdens Arktiske hovedstad 

Meninger

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På onsdag annonserte statsminister Jonas Gahr Støre at Norge – med UiT i spissen – skal lede sekretariatet for det femte internasjonale polaråret i 2032–33. Dette er en enorm internasjonal satsning. Gjennom det forrige polaråret i 2007-8 deltok 60 nasjoner fra hele verden, og mer enn halvparten av disse opprettet egne nasjonale komiteer for å koordinere sin satsning inn mot både Arktis og Antarktis. Når verden nå samles om et nytt polarår er det med en forventning om at deltakelsen blir minst like stor som forrige gang. Det er viktig for Norge å ta en lederrolle i dette arbeidet. At Tromsø og UiT Norges arktiske universitet skal lede dette arbeidet er kanskje naturlig i dag, men det var ikke slik for femti år siden.

Da UiT ble etablert i 1968 var utbygging av legestudiet og den regionale dimensjonen den viktigste motivasjonen for våre politikere. Denne rollen har vi hatt siden den gang, og det er en rolle vi fortsetter å levere på hver eneste dag.

Utviklingen av et breddeuniversitet som tilbyr mer enn bare medisinsk forskning var viktig fra dag én. Og det er ut ifra de brede og tverrfaglige vitenskapelige miljøene at forskning på arktiske spørsmål har blitt en stadig større del av det vi gjør på UiT.

Mange jobbet systematisk og over lang tid for at Stortinget i 1993 vedtok at Norsk Polarinstituttet skulle flytte fra Oslo til Tromsø, en flytteprosess som var ferdig i 1998. Dette har vært viktig for å utvikle et bredt fagmiljø i Tromsø på polarforskning, og vi har selvsagt Norsk Polarinstitutt med som partnere sammen med partnere fra Sør-Korea og Chile som nå i fellesskap skal koordinere global forskning i polområdene.

Det er bygget stein på stein i vår polarforskning, men en viktig hjørnestein kom på plass når universitetsstyret for fire år siden vedtok vår nåværende strategi. Denne løfter frem Arktis og nordområdene som ett av tre hovedpunkter vi skal satse på. De to andre er de store samfunnsutfordringene og talentutvikling. I tråd med denne strategien har vi de siste årene tatt noen tydelige grep og fått på plass viktige satsinger – en samisk forskerskole, COAT, befolkningsundersøkelsen SAMINOR, Polhavet 2050 og et nasjonalt kraftsenter for KI er noen konkrete eksempler. Alle disse satsingene er ikke nødvendigvis “arktiske” i en streng fortolkning av ordet, men alle utnytter de fortrinnene vi har og alle er med på å bygge og sikre kompetanse og utvikling i nord. Og det er nettopp dette vårt samfunnsoppdrag handler om – gjennom utvikling av kompetanse og arbeidsplasser i nord er vi en sentral del av nasjonens sikkerhetspolitikk.

GLADNYHET: Statsminister Jonas Gahr Støre (t.v) og UiT-rektor Dag Rune Olsen (t.h) under Arendalsuka.
Foto: Privat

Når UiT nå tar en sentral rolle i det internasjonale polaråret, skal vi ikke bare lede det internasjonale sekretariatet, men også konsortiet av 18 norsk institusjoner som gjennom Polhavet 2050 utgjør Norges største forskningsprosjekt noensinne.

Alt dette arbeidet blir viktig for den globale forskningen, men også viktig for Norge internasjonalt. Målet med det internasjonale polaråret (IPY-5) er å skaffe verden kunnskapen, partnerskapene, robustheten og kapasiteten til å mestre en usikker framtid, ikke bare på klimasiden, men også geopolitisk og samfunnsmessig. I sin tale fremhevet statsministeren hvor viktig det er for hans regjering at Norge fortsetter å være ledende på kunnskap om polarområdene. Samtidig påpekte Støre hvor viktig et bredt, internasjonalt forskningssamarbeid er i en urolig og polarisert verden. UiTs rolle er et bidrag for Norge for en global utvikling basert på samarbeid og med kunnskap i sentrum.

Dette viser at UiT og Tromsø får oppgaver fordi det tjener AS Norge. Dette er ikke en distriktspolitisk lokalisering, men det naturlige arnestedet for Norges rolle i Arktis og Antarktis.

Vår aktivitet de neste årene vil få ringvirkninger utover polarforskningen. Tromsø blir den naturlige møteplassen for viktige internasjonale møter og ikke minst en hub inn i Arktis. Dette vil dette få betydning for mer enn bare forskere. Ringvirkningene av virksomheten vil tjene lokalt og regionalt næringsliv som vil stå for mange av de varer og tjenester som vil kreves. Det vil tiltrekke seg studenter og ansatte som bringer inn kompetanse som kan utvikle både privat og offentlig sektor.

Offentlige aktører har gjort en stor jobb med å tydeliggjøre Tromsø som den arktiske hovedstaden. UiT Norges arktiske universitet er med å fylle denne tittelen med innhold.