Friidrettsekspert Kristian Ulriksen mener norsk løping står overfor en alvorlig utfordring når Gjert Ingebrigtsen nå gir seg som trener.

– Jeg slår alarm når det kommer til veien videre for Norge som nasjon, sier Ulriksen til Dagbladet.

Ingebrigtsen har de siste åra vært en av de mest omtalte trenerne i norsk idrett. Nå er trenerkarrieren over etter at han har blitt nektet akkreditering til mesterskap.

Kristian Ulriksen
Kristian
Ulriksen

Ekspert på friidrett

Ulriksen mener at norsk friidrett mister en kompetanse det blir vanskelig å erstatte.

– Hvis du ser på norsk friidrett uten Gjert Ingebrigtsen, og vi ser på mellomdistanse og langdistanse i Norge, så er vi veldig sårbare, sier han.

Dagbladet har forsøkt å få en kommentar fra Norges Friidrettsforbund om de deler bekymringen, og hva de tenker om at Ingebrigtsen gir seg som trener. Forbundet har foreløpig ikke svart.

Samtidig er Ulriksen tydelig på at saken ikke kan vurderes utelukkende ut fra hva Ingebrigtsen har fått til som trener.

– Saken er jo kompleks, og det er Gjert sin egen feil. Man må bestandig huske på at Gjert har tatt valg på veien her som han selv er nødt til å stå for.

– Veldig synd

I juni 2025 ble Gjert Ingebrigtsen frifunnet for mishandling i nære relasjoner mot flere av sine barn, men han ble samtidig dømt for ett tilfelle av kroppskrenkelse mot datteren.

Siden den gang har Ingebrigtsen trent blant andre Narve Gilje Nordås, men nå er også det samarbeidet slutt. De to skiltes som venner. Under friidretts-EM hadde han ansvar for portugisiske Patrícia Silva og José Carlos Pinto.

For Ulriksen er helhetsbildet vanskelig å komme utenom.

– Når Narve også, som en voksen, ryddig og veldig OK person, velger å avslutte med Gjert fordi det blir for mye støy og for mye annet, så tenker jeg egentlig også at det kanskje er på tide at Gjert trekker i brekket nå og tar et steg til sida, mener Ulriksen.

Men når man isolerer treneren Ingebrigtsen, er eksperten langt mer rosende.

– Hvis man isolert sett skal prate om Gjert Ingebrigtsen som trener, så vil jeg gå så langt som å si at det er veldig synd at han gir seg. Det er veldig synd for Norge, og det er synd for friidretten, fortsetter Ulriksen.

Han peker på en CV svært få andre internasjonale trenere kan sammenlikne seg med.

I tillegg minner han om at det ikke bare handler om medaljer og resultater. Ulriksen mener Ingebrigtsen har egenskaper som er spesielt verdifulle i en individuell idrett.

– Det å trykke på de riktige knappene for å bygge motivasjon. Det å få tro på et prosjekt. Den der «vi mot resten av verden»-mentaliteten.

BLANT DE BESTE: Gjert Ingebrigtsen høster skryt for det han har fått til som trener. Men hva skjer videre når han forsvinner? Foto: Paul S. Amundsen / NTB

«Systemet til Gjert»

– Hva er det som er så spesielt med treneren Gjert Ingebrigtsen?

– Den systematikeren som har jobbet i logistikkbransjen, som har vært vant til å sette opp ting i Excel og i et system, han har klart å bygge friidretten og systemet rundt til å bli veldig bra, svarer Ulriksen.

Og:

– Han har noen egenskaper som jeg tror er undervurdert. Å få den utrolige troa på opplegget. Det systemet til Gjert, den nysgjerrigheten og litt det der «hele verden mot oss». Den følelsen at her skal vi ut og slåss, vi skal vise dem. Der har han vært god og hjertelig.

Dagbladets kommentator Esten O. Sæther mener det viktigste nå er at det har blitt ro rundt det norske landslaget.

– At de har fått konkurrere uten å ha en sånn konflikt, personlig konflikt, som skygger over sporten hele tida, sier Sæther.

Esten O. Sæther
Esten O.
Sæther

Kommentator i Dagbladet

Han mener derfor det er riktig at Ingebrigtsen ikke lenger er en del av landslagsmiljøet. Men Sæther vil heller ikke avskrive ham som trener.

– Så er jo Gjert Ingebrigtsen blitt en veldig flink friidrettstrener. Og som absolutt må få drive med det han er god til.

– Voksent gjort

Sæther mener Ingebrigtsen samtidig må ta inn over seg hva konfliktene har kostet.

– Han må klare å se seg selv i forhold til ungene og det vonde han har påført dem, tydeligvis. Og oppføre seg deretter.

Han trekker fram Ingebrigtsens beklagelse til Nordås som et tegn på at han allerede har begynt å se konsekvensene av egne handlinger.

Sæther mener det kan ligge en viktig erkjennelse bak beslutningen om å gi seg.

– Det kan ha vært en helt naturlig, en god og naturlig erkjennelse. Og da er det voksent gjort å ta konsekvensen av det.

– Hva legger du i det?

– At du selv lager så mye vanskeligheter for folk rundt at du må droppe noe du er glad i.

Samtidig håper han ikke at avskjeden blir siste gang Ingebrigtsen står på en friidrettsbane som trener.

– Jeg håper egentlig ikke det. For jeg håper egentlig det siste … At en endret oppførsel kan gi grunnlag for å ha det fint med idretten i mange år.

Sæther fortsetter:

– Det er jo en tidlig alder å gi seg for en trener i en sånn type idrett. Det er noe man pleier å drive med livet ut. Og det å få gleden ved å trene andre, den unner jeg absolutt Gjert Ingebrigtsen også.

Frykter tomrommet

For Ulriksen handler den større bekymringen om hva som skjer nå som Ingebrigtsen trekker seg tilbake.

Han mener norsk friidrett mangler strukturen som over tid kan produsere nye trenere og utøvere på det øverste nivået.

Han sammenligner med langrenn, hvor landslag, rekruttlandslag og et tydelig system har vært sentrale deler av utviklingen.

– Jeg savner på en måte den strukturen i norsk friidrett. Det er veldig tilfeldig nå, mener Ulriksen.

Han peker blant annet på at Filip Ingebrigtsen har dukket opp som trener samtidig som han selv skal prestere.

– Så kan man lure på om Filip er trener samtidig som han selv skal prestere. Det går jo på bekostning av noe. Enten så går det på bekostning av utøverne han trener, eller så går det på bekostning av han selv som utøver. Det er ikke optimalt, det heller.

Mener han er unik

Og kompetansen som forsvinner med Ingebrigtsen blir vanskelig å erstatte, spår Ulriksen.

– Det finnes ingen friidrettstrenere i Norge med tilsvarende erfaring som Gjert. Det finnes ingen av dem!

Ulriksen mener derfor det er et stort spørsmål hva som skjer med norsk løping på lengre sikt.

– I en ideell verden uten noe trøbbel burde Gjert Ingebrigtsen hatt samme type jobb som Johan Kaggestad hadde i gamle dager. Gjert burde vært landslagstrener for langdistanse i Norge.

– Så kunne han hatt med seg noen hjelpetrenere, og så hadde det vært delt erfaringer på kryss og tvers.

Den muligheten er borte.

– Jeg tror og håper selvfølgelig at jeg tar feil, men jeg tror det kan bli veldig tøft her på sikt å være i nærheten av å se ting som vi har sett de siste ti åra.

– Ingen tvil

Han håper Norge har nok sterke utøvere på vei til å holde nivået oppe.

– Vi må bare be til Gud om at Jakob har ti år igjen. For de som kommer bak, er gode. Og på jentesida er det helt åpenbart at en mann som Gjert kunne vært fantastisk bra.

Sæther er enig.

– Det er jo ingen tvil om at Gjert faglig sett har massevis å komme med.

Men Ulriksen mener norsk friidrett samtidig må ta inn over seg hvor vanskelig situasjonen er blitt.

– Det finnes viktigere ting i livet enn å springe fort på 1500 meter.