Ferske funn viser at barns språkutvikling kan gå tregere når foreldre har høy skjermtid.
Foto: Annika Byrde / NTB
Oppdatert mandag 17. august kl. 17:00
- En ny studie viser at barns språkutvikling kan gå tregere med høy skjermtid hos foreldrene.
- Forskerne anbefaler foreldre å være bevisste på egen mobilbruk når de er med barna.
- Studien fulgte 747 norske barn og fant en sammenheng mellom foreldres skjermtid og tregere språkutvikling.
Vis mer
– Vi råder foreldre til å være bevisste på egen mobilbruk når de er sammen med barna sine, sier Øistein Anmarkrud.
Han er én av forskerne bak den ferske studien publisert i det anerkjente tidsskriftet JAMA Pediatrics.
Studien finner en sammenheng mellom foreldres skjermtid og barns språkutvikling. For hver økte time foreldrene hadde med skjermtid om dagen, gikk språkutviklingen til barna hakket saktere.
Øistein Anmarkrud
Professor ved Institutt for spesialpedagogikk og direktør for SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering.
– Resultatene våre viser at skjermbruken i hjemmet kan ha en liten, men signifikant relasjon i denne utviklingen, forklarer forskeren.
I studien har norske forskere fulgt 747 barn fra de var rundt fem år gamle til de fylte syv, for å undersøke hvordan skjermbruk henger sammen med språkutviklingen i en kritisk fase av barndommen.
Forskerne undersøkte hvordan barnas skjermbruk hang sammen med deres språkutvikling, og hvordan foreldrenes skjermbruk hang sammen med språkutviklingen. Funnene deres overrasker kanskje noen, forteller dem.
Kort om studien:
Studien er del av SpedAims Kohort, et forskningsprosjekt som skal følge om lag 750 norske barn fra fireårsalderen og fram til de fyller 18 år. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Bergen og Nord universitetet, og er finansiert av Norges forskningsråd.
- Formål: Undersøke sammenhengen mellom skjermbruk hos barn og foreldre og barns språkutvikling fra 5 til 7 år.
- Deltagere: Norsk befolkningsstudie med 747 barn, fulgt årlig over tre år med årlige målinger.
- Målt: Barnas skjermtid og eierskap av digitale enheter, samt foreldrenes bruk av sosiale medier og smarttelefon.
- Metode: Prospektiv, befolkningsbasert kohortstudie i Norge
- Språk: Barnas reseptive ordforråd (BPVS) og reseptive grammatikk (TROG) ble testet individuelt hvert år.
- Analyse: Forskerne brukte latent growth modeling for å undersøke både språknivå ved start og utvikling over tid.
- Kontrollvariabler: Analysene ble hovedsakelig justert for foreldrenes utdanning og husholdningsinntekt.
Overrasket over funnene
Anmarkrud sier videre at resultatene alene ikke er nok til å fastslå at skjermbruk har en direkte påvirkning på barns språkutvikling.
– Det er mer korrekt å snakke om at familiens skjermbruk kan være en risikofaktor og at det først er når risikofaktorene blir mange og virker sammen, at betydningen kan bli veldig tydelig.
Likevel sier han at de er litt overrasket over de sammenhengende de finner i studien:
- For hver ekstra time «hovedforelderen» brukte smarttelefonen daglig, hadde barnet i gjennomsnitt 0,42 poeng mindre årlig vekst i ordforrådet sitt.
- Barn som eide egen enhet hadde ved starten av studien i gjennomsnitt 5,13 poeng lavere ordforråd og 4,56 poeng lavere grammatikkresultat enn barn uten egen enhet.
– Hver ekstra time i forelderens bruk av smarttelefon er relatert til om lag 3,6 prosent lavere gjennomsnittlig vekst i ordforråd, slik de er målt i denne studien, hos barna hvert år. Det er med andre ord ikke en sterk sammenheng, men den er der, sier Junyi Yang ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Hun er også én av forskerne bak studien.
Junyi Yang
Post.doc ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.
– I matematiske termer er resultatene lineære. Samtidig er det viktig å understreke at resultatene ikke kan tolkes kausalt. Skal man si noe om kausalitet trenger man en annen type studie, for eksempel et eksperiment, legger hun til.
I snitt vokste barnas ordforråd med rundt 12 nye ord i løpet av de to årene forskerne fulgte dem.
Skjermtid hos barn og foreldrene:
- Måling av barnas skjermtid: Foreldre rapporterte barnas skjermtid, eierskap av digitale enheter og egen bruk av sosiale medier.
- Måling av foreldrenes skjermtid: Foreldrene hentet også ut faktisk skjermtid på egen smarttelefon
- Barnas skjermbruk: 26 % brukte mer enn én time daglig på hverdager. 22 % brukte mer enn to timer daglig i helgene. 45,5 % eide minst én digital enhet.
- Foreldrenes skjermbruk: Brukte smarttelefonen i gjennomsnitt 3,21 timer per dag. 23,6 % brukte den mer enn fire timer daglig.
Nøkkelfunnene i studien:
Forskerne fant at de fleste former for skjermbruk ikke var tydelig forbundet med hvor raskt barnas språk utviklet seg. Men noen unntak var det:
- Foreldrenes smarttelefonbruk: For hver ekstra time hovedforelderen brukte smarttelefonen daglig, hadde barnet i gjennomsnitt 0,42 poeng mindre årlig vekst i reseptivt ordforråd. Sammenhengen ble ikke funnet for grammatikkutvikling.
- Barn som eide egen digital enhet: De hadde ved starten av studien i gjennomsnitt 5,13 poeng lavere ordforråd og 4,56 poeng lavere grammatikkresultat enn barn uten egen enhet.
- Hele 45,5 prosent av barna i studien eide minst én digital enhet allerede før skolestart. 43 prosent hadde eget nettbrett.
- Funnet holdt seg selv etter at forskerne justerte for foreldrenes utdanning, husholdningens inntekt og barnets fødselsrekkefølge. Forskerne understreker likevel at det er usikkert hvilken vei sammenhengen går.
Mobilen kan «stjele» viktig samspill
Forskerne peker på flere mulige forklaringer på funnene. Smarttelefonbruk er ofte «avbrytende» og kan forstyrre oppmerksomheten, skriver de. Tidligere forskning har vist at slike avbrudd kan påvirke barns ordinnlæring og språkutvikling.
Selv om studien målte foreldrenes totale daglige mobilbruk – ikke bare bruk i samspill med barnet – kan mye skjermbruk generelt tenkes å redusere muligheten for det forskerne kaller «responsive» samspill i hjemmet. Slikt samspill er ifølge studien avgjørende for utviklingen av ordforrådet.
– Vi vet at mental helse hos foreldrene er noe som både kan påvirke foreldrenes skjermtid og barnas språk. Det har vi ikke hatt mulighet til å ta høyde for. Vi har derfor behov for flere undersøkelser for bedre å forstå sammenhengen mellom foreldres mobilbruk og barns språkutvikling, sier Anmarkrud.
Dette råder de foreldre
Anmarkrud sier de skal være svært forsiktig med å gi konkrete råd til foreldre basert på en enkelt studie, men generelle råd til foreldre kan være:
- Være bevisst egen mobilbruk når man er sammen med barna
- Prioritere samtaler, lek og samlesing
- Unngå at mobilen stadig avbryter samspill
- Tenke seg om før barn får egen tilgang til digitale enheter
- Følge med på hvordan og hvorfor barnet bruker digitale medier, ikke bare hvor lenge
Skjermbruk bør vurderes som et fenomen på familienivå, ikke bare hos barnet selv.
Både foreldres smarttelefonbruk og barnas eierskap til digitale enheter kan være «meningsfulle indikatorer på risiko for svakere språkutvikling», skriver forskerne i studien.
Svakheter ved studien:
- Familiene hadde i gjennomsnitt høyere utdanning og inntekt enn befolkningen ellers, noe som begrenser hvor godt resultatene kan generaliseres
- Selv om forskerne justerte for blant annet utdanning og inntekt, kan andre forhold ha påvirket resultatene, for eksempel familievaner, samspill mellom foreldre og barn eller andre miljøfaktorer.
- At barn som eide en digital enhet hadde svakere språk ved start, betyr ikke nødvendigvis at enheten var årsaken – barn med andre kjennetegn kan ha vært mer tilbøyelige til å eie en enhet, for eksempel.
- Skjermbruken ble bare målt ved starten av prosjektet, og innholdet i skjermbruken – som spill, sosiale medier eller pedagogisk materiale – ble ikke skilt ut. Utvalget hadde også noe høyere utdanning og inntekt enn landsgjennomsnittet.
En annen mulig forklaring kan være at årsakssammenhengen går motsatt vei: At barn med språklige utfordringer kanskje fører til at foreldrene bruker telefonen annerledes.
Studien viser sammenhenger, ikke nødvendigvis årsak og virkning. Man kan altså ikke konkludere med at foreldres mobilbruk forårsaker svakere ordforrådsutvikling, eller at det å eie en digital enhet fører til dårligere språk.