Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.
- Bankene har hevet boliglånsrenten mer enn innskuddsrenten etter rentehevingen i mai, viser en undersøkelse fra Renteradar.
- Innskuddskunder går i snitt glipp av 0,1 prosentpoeng, ifølge Renteradar, noe som kan gi bankene to milliarder ekstra i året.
- Renteradar mener innskuddskundene i praksis står for hele bankenes «superprofitt» nå.
Vis mer
– Bankene har hevet innskuddsrenten, totalt sett, mindre enn boliglånsrenten, sier Sindre Noss, markedssjef i Renteradar.
Renteradar, som leverer en tjeneste som sammenligner boliglån, sier at de har gått gjennom over 300.000 kunder i brukerbasen.
En analyse viser at de fleste av dem har fått kjenne den siste rentehevingen fra mai fullt ut, mens bankene i snitt har hevet innskuddsrenten med kun 0,15 til 0,18 prosentpoeng, avhengig av produkttype.
Sindre Noss
Markedssjef og co-founder i Renteradar.
Noss mener at innskuddskunder i snitt går glipp av 0,1 prosentpoeng av det de ellers burde hatt.
– Enkeltpersoner merker det kanskje ikke så mye, men det blir mye penger totalt sett, sier han.
– Husholdninger har nesten 2.000 milliarder kroner stående i bankene, og da blir det fort at bankene tjener to milliarder ekstra i året som følge av grepet, med forutsetningene vi har tatt.
Les også
Slik velger forvalteren de beste utbytteaksjene – Står for hele superprofitten
Noss peker på et lignende mønster fra slutten av 2021 til 2023, da styringsrenten gikk fra 0 til 4,25 prosent.
– Marginen mellom boliglånsrenten og innskuddsrenten hadde en gradvis økning, sier Noss.
– Samtidig så vi på de siste rentehevningene i 2023 at bankene stort sett fulgte etter hevningene, i hvert fall på sparekontoer.
Han tror bankene prøver å holde igjen litt etter at marginene på boliglån har gått nedover.
– På grunn av økende konkurranse i boliglånsmarkedet og de to rentekuttene i 2025, har bankenes marginer sklidd nedover fra rekordnivåene i 2024 og 2025, sier Noss, og fortsetter:
– Nå forsøker bankene å øke overskuddene igjen etter litt svakere, men fortsatt gode kvartaler i 2026.
– Setter man seg ned og regner på hva som gir bankene gode overskudd nå, er det i praksis innskuddskundene som står for hele «superprofitten».
– Norges Bank er én av flere faktorer
Både DNB og SpareBank 1 Sør-forteller at økningen i innskuddsrenter varierer mellom produkter.
– Når vi justerer renter, gjør vi en helhetlig vurdering der styringsrenten fra Norges Bank er én av flere faktorer, sier Julia Stelzer Norberg, pressevakt i DNB.
Hun sier 6 ut av 9 innskuddsprodukter fra DNB fikk en økning på 0,20 eller 0,25 prosentpoeng etter hevingen i mai.
– Utlån og innskudd er ulike produkter, og vurderingene og prisene har naturlig nok noe å si for oss som bank i hard konkurranse med andre i et kommersielt marked, sier hun.
– Fikk en noe lavere renteøkning
Anita Svanes i SpareBank 1 Sør-Norge mener det er viktig å se renteendringene i lys av hele produkttilbudet.
– Vi fastsetter innskuddsrentene ut fra en samlet vurdering av markedsforhold, finansieringsbehov, konkurransesituasjonen og ønsket om å tilby konkurransedyktige produkter til kundene våre.
Sparebank 1 Sør-Øst Norge peker på at Sparekonto Pluss, LOfavør Sparekonto Pluss og alle barnesparekontoer, økte med 0,25 prosent etter hevingen i mai.
Også LOfavør-kunder sparekontoer uten uttaksbegrensninger har fått full renteøkning, opplyser banken.
De sier de har forenklet forenklet prisstrukturen ved å fjerne rentetrinnet for innskudd over 500.000 kroner, og økt renten fullt ut på de lavere innskuddsnivåene.
– Det innebærer at kunder med større innskudd på ordinær sparekonto fikk en noe lavere renteøkning enn 0,25 prosentpoeng på denne kontotypen.
– Sparingen i Norge er også høy
Cathrine Graff, pressesjef i Nordea, sier at spareprodukter justeres basert på hvordan kundene flytter sparing og på konkurransen i markedet.
Nordea vil ikke kommentere størrelsesorden på de ulike renteendringene.
Tom Staavi, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge, peker på at det å fastsette renten er opp til de enkelte bankene, og at det skjer i en konkurranse der bankenes behov for tilskuddsmidler varierer.
– Sparingen i Norge er også høy, og den er høyere enn utlånsveksten. Det er nok en del av forklaringen, sier Staavi.