- Kostnadene per elev i norske grunnskoler øker.
- Regjeringen og foreldre støtter fortsatt en gratis fellesskole tross høyere utgifter.
- Økningen skyldes blant annet høyere lærerlønn og flere lærere.
- Økonomiske utfordringer kan påvirke fremtidige prioriteringer i utdanningssystemet.
Vis mer
Og kostnadene for å ha en gratis fellesskole er sterkt stigende i Norge, ifølge Fellesskoleutvalget, som nylig la frem en stor NOUNOUNorsk offentlig utredning. NOU-rapportene har som formål å presentere og drøfte kunnskapsgrunnlaget og mulige handlingsvalg eller strategier for utvikling og iverksetting av offentlige tiltak for løsning av samfunnsmessige problemer og utfordringer. om fremtidens skole.
Mellom 2016 og 2025 økte utgiftene til offentlige grunnskoler og SFO med 5,8 milliarder 2016-kroner (justert med kommunal deflatorkommunal deflatorKommunal deflator er en indeks som viser den forventede pris- og lønnsveksten (kostnadsveksten) som kommuner og fylkeskommuner står ovenfor.). Det er en økning på 8 prosent.
SPENTE FORELDRE: Nicolai Skjold (med lille Clara på armen) og Johanne Langaas (i lys jakke) følger med på barna som i tur og orden hilser på rektor, statsminister og kunnskapsminister. Skolestarter Lucy (6) er så spent at hun må holde hendene litt foran ansiktet. Foto: Helge Mikalsen / VG
Mandag morgen fulgte foreldrene Nicolai Skjold (36) og Johanne Langaas (40) for første gang et av sine tre barn til skolen. Lucy (6) var definitivt skoleklar.
Hun sitret av spenning i blomstrete sommerkjole og tøffe sneakers før hun skulle hilse på ikke bare rektor, men også selveste statsministeren og skolestatsråden.
Fellesskap
Pappa Nicolai synes en gratis skole er viktig, selv om den sammen med SFO (AKS) spiser mer og mer av den offentlige kaken.
– Jeg tenker det er veldig viktig å gi barn og familier dette som en del av velferdstilbudet. Også for å samle barn fra alle deler av samfunnet i et stort fellesskap, sier Nicolai Skjold som debuterer som skolepappa.
Foto: Helge Mikalsen / VG
Mamma Johanne Langaas sier seg helt enig. Hun lar seg ikke skremme av at stat og kommuner brukte 113 milliarder kroner på grunnskolen siste skoleår. Det tilsvarer 166.838 kroner per. elev.
– Det er verdt det. Jeg synes det er vanskelig å si at det finnes et godt og velfungerende alternativ til fellesskolen vår, sier mammaen til førsteklassing Lucy.
Ingen av foreldrene lengter etter et tilbud med flere privatskoler og skolepenger.
– Vi har ikke noe prinsipielt imot privatskoler. Men det vi ser for oss nå fremover, er offentlig skolegang, sier Johanne og Nicolai som også har med seg ganske nyfødte Clara til Ullevål skole, mens Emil (4) får vente med skolebesøk til senere.
LÆREREN: Kontaktlærer Vetle Slinning Kristoffersen hilser på elevene i klasse 1 A. Foto: Helge Mikalsen / VG
Hovedårsaken til kostnadsøkningen i skolen, er i første rekke at ansatte og lærere har steget i lønn de siste årene, ifølge Fellesskoleutvalget.
Norge er blant de OECD-landene som bruker mest penger på skole og utdanning, målt i andel av BNPBNPBruttonasjonalproduktet (BNP) er den samlede verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av en periode, vanligvis ett år..
Grunnskole utgjør rundt 21 prosent av kommunens utgifter til tjenesteområdene, ifølge Statistisk sentralbyrå. Til sammenligning utgjør helse og omsorg 36 prosent og barnehager 8 prosent.
Og omtrent tre firedeler av utgiftene i grunnskolen går til lønn.
LIKER OPPDRAGET: Enda en gang ønsket kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun elever velkommen til første skoledag – denne gang på Ullevål skole i Oslo. Foto: Helge Mikalsen / VG
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) vil gjerne ha mer læring ut av den omfattende pengebruken.
– Skolen krever ressurser. Den offentlige oppgaven er å sørge for godt utdannede barn. Det er viktig for Norge. I tillegg er en gratis fellesskole enormt viktig for å ha et tillitsbasert og trygt samfunn på tvers av bakgrunn, religion og hvor mye foreldrene tjener, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til VG.
Da har hun nettopp ønsket Lucy og de nye førsteklassingene i 1-A, 1-B og 1-C på Ullevål skole velkommen til første skoledag.
Økte kostnader
- I 2025 brukte de fem kommunene i Norge som brukte mest per elev, i gjennomsnitt 408.000 kroner per elev. De fem kommunene som brukte minst, brukte i snitt 137.000 kroner per elev.
- Mellom 2016 og 2025 økte utgiftene til offentlige grunnskoler og SFO med 5,8 milliarder kroner. Det utgjør en økning på 8 prosent, i en periode der elevtallet har vært relativt stabilt.
- Økningen skyldes blant annet høyere lærerlønn og innføringen av lærernormen, som betyr et maksantall elever per lærer, ifølge Fellesskoleutvalget, som henter sine tall fra SSB og Utdanningsdirektoratet.
Vis mer
– Kronebruken per elev har økt mye de siste årene. Vil denne økningen bare fortsette selv om elevtallet går ned, skolestatsråd?
– Vi må bruke de pengene som kreves for å utføre den viktigste oppgaven skolen gjør, som er nettopp dannelses- og utdanningssoppdraget. Det er det vi må sørge for i den tiden vi står i. Og så må vi ikke minst ha lover som sikrer gode rammer for å få til det oppdraget. Det er helt avgjørende for å få til en god fellesskole at vi bruker store ressurser på skolen, svarer Nordtun som selv husker første skoledag for to av sine tre sønner. Den yngste går fortsatt i barnehagen.
– Det er jo stort, og det er jo et øyeblikk som du ikke glemmer, sier Nordtun og blir litt rørt når hun tenker tilbake på disse augustdagene i eget mammaliv.
Hun minner også om at fellesskolen er lønnsom for samfunnet. (se faktaboks:)
Skolens verdi
- I 2026 vil Norge bruke omtrent 113 milliarder kroner på den offentlige grunnskolen.
- Tallet inkluderer driftsutgifter (brutto), utgifter til skolelokaler, skoleskyss og skolefritidsordningen (SFO).
- Samlet viser analyser at investeringer som styrker elevenes faglige ferdigheter, sosiale og emosjonelle ferdigheter og læringsmiljøet generelt har potensial for betydelig samfunnsøkonomisk avkastning.
- Funnene peker på at en styrket fellesskole kan gi store livsløpsgevinster for enkeltindivider og samtidig bidra til høyere produktivitet, lavere kriminalitet og bedre helse på samfunnsnivå.
- Gunstige tiltak som forbedrer skolen, bør dermed ses som langsiktige tiltak som potensielt kan ha svært høy samfunnsmessig verdi.
(Kilder: Fellesskoleutvalget, Direktoratet for økonomistyring (DFØ), Senter for økonomisk forskning, NTNU)
Vis mer
– Du ønsker jo veldig at at de skal få seg venner, at de vil trives. Norske foreldre er jo helst opptatt av trivsel, kanskje mer enn hvordan de gjør det faglig. Jeg håper jo også at foreldrene fremover kanskje blir litt mer opptatt av hvordan elevene gjør det faglig, avslutter Kari Nessa Nordtun.
Utfordringen
Hennes utfordring før kommende budsjettkonferanser i regjeringen er blant annet at statens eget Teknisk beregningsutvalg ser for seg en dreining av kommunens kostnader over til eldreomsorgen i årene fremover.
«Teknisk beregningsvalg estimerer et betydelig omstillingsbehov for kommunene de neste 10 årene, og da spesielt en vridning fra grunnskole til omsorgstjenester, med en nedgang på 11 milliarder for grunnskole,» heter det i et notat utarbeidet i forarbeidene til det regjeringsnedsatte Fellesskoleutvalget.