«Siden jeg begynte i Fifa for litt under to år siden, har den ene overraskelsen avløst den andre. Jeg har sett nok til å kunne lage en hel fantastisk TV-serie. Men det som har blitt kunngjort de siste dagene, og det som har foregått bak kulissene de siste månedene, trosser all fornuft og fantasi.

For å si det helt klart og tydelig: Prosjektet som har skapt så mye strid og debatt, er ikke et Fifa-prosjekt. Det er enda mindre et prosjekt fra Fifas administrasjon. Det er én persons prosjekt.

Fifas visepresidenter, medlemmene av Fifa-rådet, de kontinentale fotballforbundene, de nasjonale forbundene, spillerne, ligaene, klubbene og supporterne var ikke de eneste som ble holdt utenfor.

Også Fifas egen administrasjon ble ført bak lyset.

Denne løgnen gjennom fortielse over mange måneder, og denne ensidige maktutøvelsen, er ikke bagateller. Den vitner om mangel på tillit, mangel på åpenhet, mangel på dømmekraft, mangel på godt styresett, og en alvorlig mangel på respekt.

Ikke bare må dette prosjektet stanses av åpenbare grunner som knapt trenger å listes opp, men tiden er nå inne for at fotballens ledere stiller seg de riktige spørsmålene og tar de riktige beslutningene.

Når det gjelder dette prosjektet og det som kommer videre, må alle ta sitt ansvar. 

Det blir stadig vanskeligere for Fifas administrasjon å arbeide under disse forholdene og utføre oppdraget sitt.

Vårt oppdrag, oppdraget til hundrevis av engasjerte, dedikerte og eksemplariske Fifa-ansatte, er å tjene fotballen. 

Ikke å tjene de personlige interessene til én person, som dessverre tror at han er Fifa, når han egentlig skal tjene organisasjonen.

En president skal samle mennesker, skape enhet og inspirere. 

I dag opplever vi det motsatte. 

Jeg har ingen fullmakt til å snakke på vegne av kollegene mine, og kanskje tar jeg feil. Men mitt inntrykk er at vi alle ønsker å være stolte av å jobbe for Fifa. 

I dag virker det dessverre som om mange av oss ikke lenger er det. Det gjør meg trist.

Kollegene mine, noen av dem har viet hele livet sitt til fotballen, fortjener noe bedre enn forakt og trusler.

Ballen ligger nå hos dem som har makten til å endre dette.

Jeg vet at jeg har en lojalitetsplikt overfor arbeidsgiveren min, men jeg har også først og fremst en plikt til å være lojal mot visse verdier, mot oppdragelsen jeg har fått, og til å støtte kollegene mine.

Hvis det betyr at jeg mister jobben, så får det være.Jeg vil forstå og respektere den avgjørelsen. Men i det minste kommer jeg til å sove godt i natt.»