Kort fortalt

  • Kyrkjebø har fortsatt drikkeforbud etter åtte uker.
  • Rundt 700 husstander henter vann fra dunker.
  • Innbyggere krever svar om helsefare og sen varsling.
  • Kommunen beklager og vet ikke når vannet blir trygt.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Før sommeren slo beskjeden ned som en bombe i den lille bygda Kyrkjebø, i Høyanger kommune i Vestland:

Drikkevannet deres har i årevis inneholdt for høye verdier av aluminium, som kan være helseskadelig – spesielt for barn.

Kommunen innførte sporenstreks forbud mot å drikke vannet fra det lokale vannverket. 

HER KOMMER DET FRA: Det lokale vannverket Kyrkjebø vassverk. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet.

Innbyggerne fikk beskjed om å hente drikkevann fra tre vanndunker i bygda, og kommunen hadde et folkemøte. Rundt 700 husstander er berørt.

Nå, åtte uker etter sjokkbeskjeden, må innbyggerne fortsatt hente drikkevannet sitt fra dunkene. Kommunen opplyser til Dagbladet at den ikke vet når vannet igjen kan drikkes.

– Det er jo en ekstra belastning, du må jo passe på at du har nok vann hele tida, sier Ann-Kristin Nygård (60) til Dagbladet. Hun har mange spørsmål til kommunen. 

KRITISK: Ann-Kristin Nygård. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

– Dårlig

På folkemøtet, som Dagbladet var til stede på, innrømmet kommunens representanter at de hadde kjent til at verdiene var for høye, og at de hadde forsøkt å bedre situasjonen. 

Men kommunen varslet ikke innbyggerne. En ansatt forklarte det med at kommunen ikke hadde vært klar over de potensielle helsemessige konsekvensene.

– Vi ønsker jo å vite hvorfor vi ikke har fått vite noe før. Og hvorfor de ikke har tatt prøvene som de har visst har vært over grensa i så mange år, på alvor, sier Nygård.

Har du innspill eller tips?
Har du tips til journalist Caroline Drefvelin i denne saken? Send en e-post her.

Drikkevannsforskriften sier at vannverkseieren skal varsle alle abonnenter hvis det er mistanke om at drikkevannet ikke er helsemessig trygt.

Høyanger kommune svarer at den forstår at innbyggerne reagerer – og at kommunen tar saken på stort alvor. Les mer lenger ned.

MÅ HENTE DRIKKEVANN: Beboerne kan få «vannposer» som man fyller på vann med fra vanndunken. Dunkene er utplassert på tre steder i bygda. Foto: Roza Ridha / Dagbladet

Under møtet sa kommunens representanter at innbyggerne kunne sende
spørsmål og få svar så raskt som mulig. Nå forteller Nygård at hun ikke har fått noe svar så langt.

– Det synes jeg jo er veldig dårlig, sier Nygård.

– Prøver å lure seg unna

Hun opplever at kommunen prøvde å bagatellisere saken under
folkemøtet – og at innbyggernes spørsmål ikke tas på alvor.

– De prøver å lure seg unna, føler jeg, vri det til at det
ikke er så alvorlig likevel. Det er jo selvsagt at ikke alle blir syke, men det
er ikke poenget. Det er risikoen som ligger der.

KJEMIKALIER: Aluminium kan finnes naturlig i berggrunn. Men aluminium kan også tilsettes som del av renseprosessen i vannverk, for å fjerne partikler. Tanker med kjemikalier sto utenfor Kyrkjebø vassverk dagen etter folkemøtet i juni. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet.

Folkehelseinstituttets (FHI) har i gjennomsnitt målt nesten tre ganger mer aluminium enn tiltaksgrensa. På det meste er det målt over fire ganger så mye.

Nivået har vært høyere enn hva som anses som trygt for flere aldersgrupper, særlig for spedbarn og små barn, ifølge instituttet. 

– Dramatisk

Innbygger Sissel Tove Litzheim (73) må hente vann ikke bare til seg
selv, men også til kafeen Nordeide-bua som hun driver på frivillig basis sammen
med andre.

– Det er veldig tungvint, der går det mye vann, sier Litzheim
til Dagbladet nå. 

Hun opplevde drikkeforbudet som dramatisk:

– At vi hører at det er mye aluminium i vannet, at skadevirkningene
er uklare, men at vi hører at det kan gi nevrologiske skader, særlig med tanke
på barn og de som har vokst opp med dette vannet i så mange år – det føltes
dramatisk, sier hun.

Tidligere har Trine Husøy, forsker ved avdeling for Mattrygghet i FHI, sagt at «Det er observert effekter på nervesystemet i dyreforsøk, blant annet endringer i gripestyrke og kognitive effekter. Dette er særlig observert hos unge dyr».

STILTE SPØRSMÅL: Sissel Tove Litzheim på folkemøtet på kyrkjebø i juni.foto: Kristin Svorte / Dagbladet

Nå etterlyser også Litzheim svar på sine spørsmål til
kommunen. I spørsmålene, som hun tidligere har delt med Dagbladet, ber hun blant annet om
svar på hva forskningen sier om mulige senskader og tegn folk bør være oppmerksomme
på.

Først sa kommunen at barn i Kyrkjebø skulle følges opp
med helsesjekker. 

Men under folkemøtet opplyste kommunen at barn og voksne med
bekymringer i stedet selv skal oppsøke lege.

– Jeg syns det ble litt for lettvint. Jeg syns ikke vi fikk
gode nok svar på det med helserisikoen. Vi ble bare på en måte avspist med at
det var ikke så faretruende likevel, sier Litzheim.

Hun har også stilt spørsmål om hva slags kompensasjon
innbyggerne skal få etter å ha betalt for vannet.

Tar på alvor

– Vi forstår at innbyggere reagerer og at saken har skapt uro.
Høyanger kommune prøver ikke å tone ned alvoret, skriver ordfører Petter Sortland og kommunedirektør Arnvid Hovland i Høyanger til Dagbladet.

Samtidig er det viktig at kommunen formidler helserisikoen så presist som mulig og i samsvar med de faglige vurderinger fra Folkehelseinstituttet (FHI), skriver de:

ALVORSPREGET: Ordfører Petter Sortland etter folkemøtet på barneskolen i juni.Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

– FHIs
vurdering innebærer ikke at det er påvist helseskade hos innbyggerne på
Kyrkjebø. FHI har vurdert eksponeringen opp mot kunnskapen om aluminium og
tolerabelt inntak. Kommunen må derfor både være tydelig på avvikene og
risikoen, og ikke slå fast helseeffekter som det ikke er faglig grunnlag for.

Drikkeforbudet opprettholdes inntil en faglig vurdering fra Mattilsynet og FHI tilsier at det kan oppheves, opplyser kommunen. 

– Vi kan per i dag ikke sette en dato for når drikkevannet igjen kan brukes som normalt.

Beklager manglende svar

– Hvorfor ble ikke innbyggerne varslet tidligere, gitt at
kommunen kjente til de høye verdiene og drikkevannsforskriftens varslingsplikt?

– Kommunen har vært kjent med analyser som viste aluminium
over grenseverdien, og det har vært arbeidet med tiltak for å redusere
verdiene. Innbyggerne ble ikke varslet om disse resultatene. I ettertid ser
kommunen at informasjonen til abonnentene ikke har vært god nok, skriver kommunen, som lover bedre rutiner for varsling og risikovurdering fremover.

Høyanger kommune beklager også til innbyggerne som ikke har fått svar på sine spørsmål, og forklarer at spørsmålene krever grundig faglig og juridisk gjennomgang. 

Når det gjelder helsesjekken av barn, skriver kommunen at FHI først foreslo dette, men at det senere viste seg at det ikke finnes symptomer eller prøver som sikkert kan knyttes til aluminiumseksponering.

– Dette innebærer ikke at kommunen har gått bort fra å følge
opp helsemessige bekymringer. Innbyggere som har konkrete helseplager eller er
bekymret for egen eller barnas helse, blir anbefalt å kontakte lege for en
individuell medisinsk vurdering, skriver Hovland og Sortland.

De opplyser at kompensasjon må vurderes særskilt, og kommunen vil ikke konkludere før det juridiske grunnlaget er gjennomgått.