Mistet ansatte i krig: – Begynner å stille spørsmål – E24

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.

• Fire store konserner har kartlagt tusenvis av ressurser de kan stille opp med i krise og krig.
• De har bygget en database med alt fra biler til helsepersonell, og vil samarbeide tettere med myndighetene.
• Målet er å styrke totalforsvaret, inspirert av løsninger fra Finland.

Vis mer

– Ressursalliansen er noe så unikt som et privat initiativ for å forsøke å organisere næringslivets kritiske ressurser inn mot totalforsvaret, sier Johan H. Andresen i Ferd til E24.

Han understreker viktigheten av å være beredt som sivilsamfunn.

– Altså: Hvordan være forberedt, slik Ukraina har høstet smertefulle erfaringer fra å ikke være, sier Andresen.

Investoren forteller at Ferd har 150 ansatte i Ukraina, og at erfaringene derfra har vært en vekker.

– Flere av våre medarbeidere i Ukraina har blitt innkalt. Noen kommer tilbake såret, tre har falt i krigen. Du går fra å leve totalt i fredstid, hvor ting er på avstand, til å ha falne blant medarbeiderne dine. Da begynner du å stille spørsmål: Hvor godt forberedt er du egentlig?

Les også

Storinvestorens råd til norske småsparere

Ferd har, sammen med Aars, IKM Gruppen og Thon Gruppen, bygget en database over egne ressurser som kan mobiliseres dersom Norge havner i en alvorlig krise eller krig.

Databasen inneholder alt fra kjøretøy og hotellrom til elektrikere, IT-eksperter, helsepersonell, verksteder, kjøpesentre, apotek og laboratorier.

Oversikten skal være søkbar på sektor, landsdel og beredskapsscenario, som for eksempel hvilke ressurser som finnes i en gitt region ved storflom.

E24 møter de fire aktørene på Ferds kontorer i Oslo der de har presentert initiativet sitt for blant andre Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Justis- og beredskapsdepartementet.

Kartlagt egne ressurser

Gjennom kartleggingen av egne ressurser har Aars blitt mer bevisste over hvilke midler de sitter på som kan bli viktig i en krisesituasjon, forteller Alexander Woxen.

Han peker på at for eksempel bilvirksomheten deres har verkstedkapasitet over hele landet, men at kompetansen i stor grad er elektrifisert.

– Der kan vi spørre oss selv: Hvor mye eller hvor lite koster det å opprettholde dieselkompetanse hvis det er behov for det? Jeg tror ikke Forsvaret er så interessert i å rekvirere elektriske kjøretøy.

Ståle Kyllingstad i IKM understreker at Forsvaret trenger å vite hva næringslivet faktisk har.

– Norge er et langstrakt og stort land. Forsvaret kan trenge generatorer som kan levere strøm, ressurser til å opprette en helt ny leir. Det er noen som har mobile overnattingsplasser som kan komme inn og starte opp helt nye ting. Slike ting vil Forsvaret trenge.

Alexander Woxen i Aars mener det private næringslivet må være med på å ta ansvar for den nasjonale beredskapen. Foto: Skjalg Bøhmer VoldVis mer

Woxen mener beredskap ikke kan overlates til staten alene.

– Vi tror ikke at beredskap er noe vi kan outsource til staten, slik at vi kan si at «det er ikke vårt ansvar». Det ender jo med å bli vårt ansvar. Hvis 80 prosent av det som skal til for å holde et samfunn i gang i en krigssituasjon ligger i næringslivet, så kan vi ikke outsource det.

Les også

Disse rentefondene ville ekspertene valgt nå Tillit som ressurs

Andresen mener databasen i seg selv er en unik ressurs.

– Hvis vi skal si at tilliten er den største ressursen vi har i Norge, så kommer den faktisk til uttrykk i form av databasen her, sier han.

Selv om det i databasen er samlet inn sentral informasjon om bedriftene, er ikke Andresen og de andre redde for at konkurrenter skal bli med.

– Altså, jeg håper jo at vi får konkurrenter inn i databasen. Den er på en måte eksponentielt selvforsterkende jo større den blir, sier Andresen.

Ståle Kyllingstad i IKM understreker betydningen av samarbeid med Forsvaret. Foto: Skjalg Bøhmer VoldVis mer

Kristina Braut Kyllingstad i IKM understreker at de ikke har tilgang til alle de andres fulle data av konkurransehensyn, men også av sikkerhetshensyn.

Ser til Finland

Andresen peker på at Finland har hatt et tilsvarende system, NESANational Emergency Supply Agency (Huoltovarmuuskeskus), som ble startet tidlig på 1990-tallet.

– De har bygget dette opp fra grunnen, og de har en egen organisasjon hvor de har 1.100–1.200 bedrifter som alle er medlemmer og har forpliktende avtaler om å holde visse typer ressurser tilgjengelig, enten det er lager, folk eller systemer.

– Det ironiske er at de startet da muren falt. Vi gjorde det motsatte. Da bygget vi ned omtrent alt vi hadde, sier Andresen.

Kjetil Nilsen i Thon understreker at initiativet skal være et supplement, ikke et alternativ til allerede etablerte strukturer.

– Vi må planlegge nå, før krisen er der, sier Nilsen.

RESSURSALLIANSEN: (Fra venstre) Kristina Braut Kyllingstad, Ståle Kyllingstad, Kjetil Nilsen, Johan H. Andresen, Thomas E. Rønning og Alexander Woxen. Foto: Skjalg Bøhmer VoldVis mer

– Hvordan skal denne databasen driftes?

– Vi er på en måte solidariske. Vi har et budsjett, og så deler vi det på de fire systemene vi er. Nå håper vi at vi har gjort en del av grunninvesteringene. Men det er klart at vi også håper det kommer flere partnere inn i alliansen. Da vil kostnadene spres på flere, og de vil få glede av det arbeidet som allerede er gjort, sier Andresen.

Thomas E. Rønning i Thon Gruppen understreker at det på sikt må komme avtaler mellom myndighetene og næringslivet, slik som i Finland.

– Det er viktig og forutsigbart, både fordi næringslivet skal overleve og få betalt, og fordi man skal opprettholde samfunnet så nær en normalsituasjon som mulig. Da trenger vi disse avtalene og enigheten mellom myndighetene og næringslivet.

– Nødvendig å spille på næringslivets ressurser

De fire partene i Ressursalliansen forteller at de ønsker ett fast kontaktpunkt hos myndighetene som kan sørge for planlegging, koordinering og oppfølging.

– Vi jobber nå med å se på hva som er den hensiktsmessige måten å organisere et mer systematisk samarbeid med næringslivet på. Vi ser blant annet på erfaringene fra våre naboland, og på hva som passer inn i den norske modellen, sier statssekretær Kristine Kallset (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet.

DSB-direktør Lars Jacob Hiim og statssekretær Kristine Kallset (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet. Foto: Skjalg Bøhmer VoldVis mer

Hun forteller at siden Totalberedskapskommisjonen har det vært et viktig mål å involvere næringslivet tettere og mer systematisk for å styrke den sivile beredskapen.

– Det er veldig positivt at næringslivsaktører ønsker å gå sammen og tilby de ressursene de har inn i totalforsvaret, sier Kallset.

DSB-direktør Lars Jacob Hiim er enig, og understreker det er flere ting som skjer parallelt i å bygge opp beredskapen.

– Og så er spørsmålet å finne ut hvor mye næringslivet bygger opp selv, og hvordan vi skal koble det på det som kommer fra myndighetssiden.

– Her er vi opptatt av å ha en videre god dialog i fellesskap, og sørge for at dette fører til konkrete resultater som er bra både for totalforsvaret og for dem som deltar i dette, sier Hiim.