- Flere personer har hetset AUF-leder Gaute Skjervø på sosiale medier.
- Kommentarene har vært så grove at flere har blitt anmeldt, men sakene ble henlagt av PST.
- Noen angrer uttalelsene sine, mens andre står fast ved dem.
- Advokat Elden mener henleggelsene kan revurderes; ytringsfrihetsekspert Kierulf forklarer at mange ytringer fortsatt er tillatt.
- Justisminister Aas-Hansen advarer mot at hatytringer kan skremme folk fra å delta i debatten og understreker behovet for å prioritere hatkriminalitet.
Vis mer
Tirsdag ettermiddag offentliggjorde AUF deler av hetsen mot Gaute Skjervø. Skjermdumpene, som viser det som tilsynelatende er kommentarer fra Facebook, ble publisert på Facebook-kontoen til generalsekretær Jan Halvor Vaag Endrerud.
AUF har publisert kommentarene med navn og bilde av forfatterne. VG anonymiserer personene, men har valgt å omtalte innholdet.
I materialet som AUF har lagt frem, er det blant annet en som skriver:
«Kan ikke forstå hvordan Breivik kunne bomme på han, enklere bytte er vanskelig å finne. En diger fettklump som for det meste beveger bare kjeften. Og ut der kommer det mye løgner. Han er den fødte Aper.»
«Fyren trenger å bli utsatt for en solid dose fornedringsvold. Sleng på et par muslimske analvoldtekter også», skriver en annen.
– Det er jeg voksen nok til å skjønne
VG har tirsdag vært i kontakt med flere av personene som står bak kommentarene AUF har lagt frem.
En av de vi har snakket med, sier i dag at han angrer på det han skrev.
– Hvorfor angrer du?
– Jeg er voksen nok til å skjønne at det ikke er greit på skrive sånn, sier han.
En annen, som skriver «kanskje på tide Gaute å dø», sier han står for det han skrev.
– Fyren tåler ikke å bli sagt imot. Han vil styre media, og media dilter etter. Dere i VG også. Han gjør aldri noe galt. Bare Høyre. Jeg hører at du (journalisten) er venstrevridd, sier vedkommende.
Les også: Det ble riktig dårlig stemning
– Angrer du på det du skrev?
– Nei, jeg kan ikke si at jeg angrer. Fyren er usmakelig, og han får styre som han vil uten at media sier imot.
– Men «på tide å dø»?
– Ja, hvorfor ikke? Jeg ønsker flere døde.
– Da siterer jeg deg på det, men vi bruker ikke navnene til noen som har skrevet meldinger.
– Hvorfor det? Dere kan gjerne bruke mitt. Når jeg har skrevet det, mener jeg det.
En tredje person VG har vært i kontakt med, modererer seg betydelig når VG slår på tråden.
– Angrer du på det du skrev?
– Jeg burde ha uttrykt meg annerledes. Han Gaute har jo aldri gjort meg noe galt personlig. Men jeg synes at uttalelsene hans flere ganger er litt på kanten. Så da ble det sånn at jeg skrev det litt fort og gæli. Hvis jeg kan beklage den ordlyden, så er det ikke noe problem å ta det tilbake, sier mannen.
Elden mener henleggelsen kan vurderes på nytt
PST opplyste tirsdag at hets-anmeldelsene mot Skjervø er henlagt.
Deler av hetsen er likevel av en så grov karakter at VG har bedt advokat John Christian Elden og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf forklare hvor grensen for straffbare ytringer går – og hvorfor ytringene mot Skjervø likevel ikke nødvendigvis rammes av straffeloven.
– Det er ikke gitt at de ikke rammes av straffeloven. Som trusler å regne kan det mangle forsett og konkrete planer, men det kan likevel rammes som straffbar sjikane. Ytringsfriheten omfatter ikke trusler eller sjikane, så det kan være naturlig å be statsadvokaten se på vedtaket om å henlegge alle meldingene, skriver Elden i en tekstmelding.
John Christian Elden
– God folkeskikk er det i alle fall ikke, og det ødelegger for deltagelsen i demokratiet, legger han til.
Ytringsfrihetsekspert Kierulf understreker at terskelen for å straffe ytringer er høy, og at også svært grove og ubehagelige ytringer kan være lovlige.
– Det er sånn at det aller meste er lov å si. Vi har forbud mot trusler, voldsoppfordringer, sjikane og personforfølgelse. Hvis den samme personen fremsetter slike ytringer flere ganger, kan det være straffbart.
Anine Kierulf
At en sak blir henlagt, betyr heller ikke nødvendigvis at politiet mener innholdet er uproblematisk, påpeker hun.
– Når saker blir henlagt, kan det enten skyldes at ytringene ikke er straffbare, eller at det er uklart for politiet hvem som har fremsatt dem, og dermed vanskelig å sikre tilstrekkelige bevis.
Kierulf mener samtidig at man ikke kan løse problemet med grove ytringer gjennom straffeloven alene.
– Prinsipielt kan man ikke forby alle ytringer som er fæle. Det må trekkes noen grenser. I tillegg har vi et håndhevingsproblem: Politiet kan ikke håndheve alle slike overtredelser.
Straffebud
Trusler om vold eller drap kan rammes av straffeloven § 263.
Andre ytringer kan rammes av straffeloven § 266, som handler om hensynsløs adferd. Det gjelder skremmende eller plagsomme ytringer som går klart lenger enn vanlige krenkelser eller hard politisk kritikk.
Straffeloven § 185 er bestemmelsen om hatefulle ytringer, ofte omtalt som «hatytringsparagrafen» eller «rasismeparagrafen». Det siste er litt misvisende, fordi bestemmelsen beskytter flere grupper enn etniske minoriteter.
Kort fortalt gjør § 185 det straffbart å komme med visse diskriminerende eller hatefulle ytringer. Loven beskriver dette som å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt mot noen, på grunn av:
- hudfarge eller nasjonal/etnisk opprinnelse
- religion eller livssyn
- seksuell orientering
- kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk
- nedsatt funksjonsevne.
Vis merAas-Hansen: – Vi skal verne om ytringsfriheten
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen sier i en uttalelse til VG at hatefulle ytringer kan være straffbare, og at det er politiet og påtalemyndigheten som vurderer hvor grensen går.
– Vi skal ha et godt ytringsklima i Norge, og vi skal verne om ytringsfriheten. Samtidig skal alle kunne leve fritt i Norge uten å frykte hets eller vold for den man er.
Astri Aas-Hansen
Hun advarer mot konsekvensene dersom frykt for hat gjør at folk trekker seg fra den offentlige debatten.
– Om noen føler de må begrense seg eller ikke tør delta i den offentlige debatten av frykt for å bli møtt med hat, utfordrer det fundamentet for demokratiet vårt.
Aas-Hansen sier regjeringen vil at hatkriminalitet skal prioriteres i alle politidistrikter, og understreker at det er viktig at slike saker anmeldes.
– Ligger i en skuff i Justisdepartementet
Kierulf peker også på at skadepotensialet har økt fordi digitale plattformer gjør det mulig å spre ytringer raskt og bredt.
– Vi forsøker dermed å løse et problem som i stor grad er skapt av algoritmer og plattformenes struktur, ved å slå ned på enkeltindivider.
Kierulf mener derfor det trengs en bredere diskusjon om hvordan problemet skal håndteres.
– Det trengs en mer helhetlig vurdering av skadepotensialet og av hvordan disse plattformene virker.
Hun sier videre at dette var noe Ytringsfrihetskommisjonen var inne på da den foreslo endringer i reglene om hatefulle ytringer.
– Men politikerne har ikke klart å følge det opp. Forslaget til lovendring har, så vidt jeg kjenner til, ligget i en skuff i Justisdepartementet siden den gang, sier Kierulf