Trafikk og kollektiv, Oslodebatten | Snakk med folk på bussen og trikken T-banen hvis de stirrer ned i mobilen og du vil ha sitteplass

Kommentar

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Noen ganger har jeg lyst til å kverke folk. Ikke på ekte, men på Donald Duck-vis. Dårlig og berettiget oppførsel i kollektivtrafikken er kilden til daglig irritasjon.

Sekker og bager får sitteplass før mennesker. Friske ben breier seg (også på reserverte seter ved trikkens utgang) mens eldre står. Idioter står der andre reisende må forbi.

Og ennå har jeg ikke nevnt de gravide.

La dem ikke få fred

På vei hjem fra jobb i går står en voksen fyr i gangen på 37-bussen og blokkerer for alle som går på foran. «Her kan du ikke stå. Gå lenger inn!» sa jeg til ham.

På vei til jobb i dag tar en ung mann to plasser, en til seg og en til sekken. Han fikk bare ett litt stygt blikk, og sekken havnet raskt på fanget hans. Jeg fikk sitte.

Folkeskikken i kollektivtrafikken trenger et friskt blikk. Det er bare å akseptere at for mange stirrer i mobilene og ikke følger med, men herregud, ikke la dem få være i fred med det. I stedet kan andre reisende trenge seg mer på og si ifra.

Vink dem i fjeset til de ser opp fra mobilen. Si at du, eller noen andre, trenger plassen. Forstyrr dem og ta plass, så kan de dukke ned i skrollingen igjen etterpå.

Bena på setet, hodet under armen

For mange år siden, før Ruter eksisterte, hadde Sporveien en humor-kampanje på T-banen. På en tegning satt en mann, uten hode, med bena på setet og holdt hodet under armen. Oppfordringen var ikke bare morsom, den var tydelig: Det er hodeløst å ha skitne sko på setet.

Det hadde vært en idé for Ruter, for å vekke samhold blant passasjerer, å bringe inn humor i kampanjer. Vil dere heller kjefte eller være direkte, Ruter, så bistår gjerne jeg.

Folkeskikken hales ut av folk

Når flere blander seg inn blir det lagt merke til, vi står jo ofte nesten oppå hverandre. Da endrer kulturen seg. Folkeskikken hales ut av folk, og uvirkelige ting skjer.

Som daglig passasjer på trikken og bussen, og i blant på T-banen, har jeg historier å fortelle fra i sommer.

37-bussen på Nationaltheatret vestover i rushtiden: Eldre dame kommer inn dør to og vil helt frem for å validere reisekortet. Ingen plass. Stappet buss. Det tynne skjelettet svinger frem og tilbake når bussen rykker til og kjører. Reisekortet har hun stadig i hånden.

– Skal jeg hjelpe deg med det? Jeg kan sende det fremover. «Ja, takk!» Det ville hun.

Og slik gikk kortet, fra hånd til hånd, helt frem i bussen. Skuldre ble prikket på. Podcaster ble stoppet. Ørepropper kom ut. Ingen var vonde å be.

Reisekortet ble til slutt validert og sendt bakover, som på et samlebånd med arbeidende hender. Da hadde scenen blitt så stor, og flere blitt så engasjert, at noen også gav opp sitteplassen sin til den eldre damen.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening? Send inn ditt debattinnlegg her. For at innlegg skal bli vurdert må de sendes inn med skjema.

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten. Skriv fra hjertet med et tydelig språk, og ha gode budskap.

Vi mottar mange innlegg så beregn 1-3 dager for svar.

Flere vaktbikkjer

Så var det 18-trikken på Holbergs plass mot sentrum en morgen: Mor og datter, de så ut som sør-amerikanere på ferie, kom på med svære rullende kofferter de ikke hadde kontroll på.

De prøvde å gå for de fire samlede sitteplassene midt i trikken, noe jeg ikke tillot. De to der må sette seg ned så fort som mulig. HMS – helse, miljø og sikkerhet.

Koffertene ville blokkere veien for alle, og med så lite kontroll de hadde på bagasjen kunne den løpe løpsk og kjøre noen ned. Så jeg hoppet opp fra setet nærmere utgangen og lot dem sitte der. Jeg fikk bare stå.

Ingenting av dette forteller jeg for å være kollektivtrafikkens martyr. Heller ikke jeg får med meg alt, men jeg vil at vi er flere vaktbikkjer i kollektivtrafikken. Fordi noe fint skjedde etterpå.

«Jeg trenger plassen din mer enn deg»

To holdeplasser etter Holbergs plass, på Tinghuset, hinker en tenåring på med krykker. Gips og hele pakka, idrettsskade kanskje. Han ser det er fullt og står, men en som observerte koffert-opptrinnet tilbyr ham raskt sitteplassen sin.

Tenåringen sier først nei, men han andre reiser seg likevel. Vi ser på hverandre og smiler anerkjennende til hverandre.

Så er det den gravide. Hun bør være den enkleste å ville gi opp plassen sin for. Men det jo ikke alltid så lett å være sikker, og det er så pinlig å ta feil, hvis hun i det hele tatt blir sett.

Derfor kan gravide (i likhet med eldre) med fordel si ifra. Få sittende vil si noe på en slik beskjed: «Jeg trenger plassen din mer enn deg.»

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten