Kvikk Lunsj: 

Elsket av nordmenn, hatet av kritikere. Nå skaper tursjokoladen overskrifter – igjen. 

KONTROVERS: Den legendariske norske tursjokoladen Kvikk Lunsj har skapt overskrifter verden i alle år. Dette er kontroversene det snakkes mest om. Foto: Fredrik Hagen / NTB

Kvikk Lunsj har i nesten 90 år vært selve symbolet på tur i fjell og skog. Det er også dette nordmenn flest forbinder den legendariske sjokoladen med.

I utlandet derimot, forbindes tursjokoladen med en internasjonal strid om opphav, eierskap og nasjonal identitet. 

BBC har nylig omtalt det de kaller «den kontroversielle søtsaken som gir nordmenn næring», hvor de ramser opp kontroversene rundt den norske sjokoladen. 

Plagiat-kontroversen

Kontroversen startet med anklager om plagiat. 

Den britiske sjokoladen KitKat kom på markedet to år før Kvikk Lunsj i 1935, og sjokoladene har like karakteristiske trekk ved seg som raskt fikk oppmerksomhet.

Begge består av fire fingre med sjokoladetrukket kjeks, og ryktene skulle lenge ha det til at at Freia-grunnlegger Johan Throne Holst tok ideen med seg hjem til Norge etter å ha sett KitKat i England. 

Verken Freia eller nåværende eier Mondelēz vil bekrefte eller avkrefte om dette stemmer – noe som har fyrt opp under mistanken ytterligere, skriver BBC. 

Freia: – Ikke godt å si

Øyvind Olufsen, kommunikasjonssjef i Mondeléz som eier Freia, sier til Sol at lanseringen den gang i forhold til nå ikke kan sammenliknes. 

Han sier at både markedet, handelen, privatøkonomien og medialandskapet var svært annerledes da. 

Olufsen understreker at det var i stor grad samarbeid og kunnskapdeling mellom de store sjokoladeselskapene før i tiden. 

– Hvem som først hadde ideen til hva er ikke godt å si, men det som er helt sikkert er at Kvikk Lunsj med tur-posisjoneringen og den gode smaken traff blink i Norge, sier han. 

Boikott-kontroversen

Striden stoppet ikke der. Da Freia ble solgt til amerikanske Kraft Foods – nå Mondelēz – i 1993, reagerte mange nordmenn med sinne og frykt for at både smaken og identiteten skulle forsvinne. 

Freia vant i EU-domstolen i 2018 og sjokoladen overlevde – men i 2023 ble Freia igjen trukket inn i kontrovers da Mondelēz ble rammet av en forbrukerboikott grunnet fortsatt virksomhet i Russland etter invasjonen av Ukraina.

KitKat slår ikke an i Norge 

Etter tiår med våpenhvile i markedet, kom nyheten i år: KitKat forsøker nå å entre det norske markedet. En rettsstrid har tidligere avgjort at Nestlé, som  produserer KitKat, ikke får enerett til sin ikoniske firefinger-form i Europa. 

Kvikk Lunsj har dog ikke monopol i Norge og KitKat kan selges i Norge i hvilket format de vil, ifølge Øyvind Olufsen, kommunikasjonssjef i Mondeléz.

– Men vi ser at de gangene hvor dette er forsøkt, så har de ikke klart å få noe særlig fotfeste, Konkurranse er positivt, men akkurat når det gjelder Kvikk lunsj, så er nordmenn svært lojale, sier Olufsen til Sol. 

Her kan man se at KitKat og Kvikk Lunsj har nærmest tilnærmet identisk design. Foto: Dominic Lipinski / PA Photos / NTB

På tross av internasjonale konflikter, boikottoppfordringer og anklager om kopiering, står Kvikk Lunsj fortsatt sterkt som et kulturelt ikon. 

For mange nordmenn representerer den mer enn bare en søtsak – den er en smak av barndom, fjelluft og nasjonal stolthet. Og ifølge både eksperter og smakstester, blant annet en gjennomført av The Guardian i forbindelse med søksmålet, vinner Kvikk Lunsj fortsatt over konkurrenten.

60 millioner årlig

Freia lager omtrent 60 millioner Kvikk Lunsj hvert år, og Olufsen kan fortelle til Sol at det ikke er noen grunn til bekymring om at sjokoladen forsvinner med det første. 

– Vi kan love alle nordmenn at den kommer til å være i butikkhyllene til Dovre faller.

Olufsen legger til at det bare er hyggelig med internasjonal Kvikk Lunsj-omtale.