Det er vanskelig å legge skjul på hvor skuffet og forbanna vi var fredag 7. august.

Hele uka hadde vi sett dugnadsfolk sette privatliv, fritid og egne interesser til side for å skape folkefest på Kolvereid. Utrolig dyktige ildsjeler som i lang tid hadde planlagt, jobbet og ordnet for at det faktisk skal skje noe her.

Så kom fredagskvelden.

Martnasfestens første og andre artist på den store scenen fikk spille for et Kolvereid torg med plass til veldig mange flere enn de som var der.

Ja, det var folk der – og all ære til dem som møtte opp. Men det var altfor få og mange kommer sent. Lørdag kom det veldig godt med folk litt utpå kvelden, noe som gjør at inntrykket fra Kolvereiddagene er at det var godt med folk, og bra med liv.

Samtidig vet vi om over 150 mennesker som satt på forskjellige privatfester den samme kvelden. Folk som kunne vært på torget og bidratt til akkurat det mange av oss stadig sier at vi ønsker oss: Mer liv, flere møteplasser og mer som skjer på Kolvereid.

Og frustrasjonen vår handler egentlig om langt mer enn én fredagskveld under Kolvereiddagene.

Gjennom mange år som involvert i kulturlivet i distriktet har vi sett arrangører sitte nervøse og følge med på et dårlig forhåndssalg. Vi har sett folk legge ned utallige dugnadstimer, ta økonomisk risiko og bruke enorme mengder energi på å skape opplevelser for oss andre – uten å vite om folk faktisk kommer.

Vi trenger ikke se lenger enn til Namsos for å finne skrekkeksempler på folkefester som har blitt avlyst, reddet i siste liten – og senere avlyst igjen.

Det er derfor vi blir så irritert når mange av sambygdingene våre, som vi er så glad i, heller velger å bruke pengene på sprit og sitte hjemme med den samme gjengen og drikke seg sveiseblinde.

For hva om vi drakk litt mindre hjemme?

Hva om vi brukte noen av de pengene på et offentlig arrangement i stedet? Gikk på konsert, besøkte et utested, traff noen vi ikke kjenner fra før og faktisk var med på å skape det folkelivet vi etterlyser?

Det handler om mer enn billettinntekter og ølsalg. Det handler om gode opplevelser, møteplasser og om å skape bo- og blilyst i lokalsamfunnet vårt.

Som både innbyggere og tilflyttere har vi selv erfart hvor viktig dette er. Rørvikdagan, Kolvereiddagene eller en helt vanlig lørdag på Henrys eller LP er fantastiske arenaer for å bli kjent med nye mennesker. Det er på slike steder man møter folk man ellers aldri ville møtt. Det er der nye vennskap kan oppstå, og det er der man kan føle at man faktisk blir en del av lokalsamfunnet.

Men den muligheten blir mindre når vi sitter hjemme med den samme gjengen, spiller den samme musikken, irriterer naboen og lar vårt viktigste bidrag til lokalsamfunnet den kvelden være å øke overskuddet til Vinmonopolet.

Vi kan ikke sitte hjemme og klage på at «det skjer jo aldri noe her», samtidig som vi lar være å møte opp når noen faktisk prøver å få noe til å skje.

For kulturtilbud, utesteder, konserter og arrangementer eksisterer ikke av seg selv. De finnes fordi noen gidder å arrangere – og fordi noen andre gidder å møte opp.

Hvis vi vil ha levende lokalsamfunn, må vi faktisk bruke tilbudene vi har.

Hvis ikke vi blir flinkere til å støtte kulturlivet, bruke utestedene våre og møte opp på konserter og arrangementer, så kommer det til slutt ikke til å skje en jævla drit her ute.

Og det ansvaret ligger ikke bare hos kommunen, arrangørene, næringslivet eller dugnadsfolket.

Det ligger også hos deg.