Et havarert russisk-kontrollert tankskip utenfor Oman har lekket ut flere tusen tonn råolje og forurenser nå vernede naturområder.

MILJØKATASTROFE: Olje i enorme mengder lekker ut av den forliste oljetankeren «Caroline Bezengi», som ligger forlatt utenfor kysten av Oman. Foto: OMAN TV / Reuters / NTBMILJØKATASTROFE: Olje i enorme mengder lekker ut av den forliste oljetankeren «Caroline Bezengi», som ligger forlatt utenfor kysten av Oman. Foto: OMAN TV / Reuters / NTB

Oppdatert onsdag 19. august kl. 19:32

  • Et russisk tankskip har lekket tusenvis av tonn råolje utenfor Oman.
  • Kystområder er nå forurenset: en miljøkatastrofe, advarer Hareide i Rederiforbundet.
  • Hareide frykter lignende ulykker langs norskekysten.
  • Kystverket forsikrer om at de har en plan for å håndtere slike situasjoner i norske farvann.

Vis mer

– Det samme kan skje utenfor den norske kysten, advarer Knut Arild Hareide i Rederiforbundet.

Oljen fra den havarerte supertankeren «Caroline Bezengi» har de siste dagene nådd strendene i Oman. Ifølge nyhetsbyrået Reuters er deler av Omans sårbare kystområder sølt til av olje fra tankskipet.

Oljetankeren forliste i juni i et område med grunt vann, klipper og vanskelige værforhold. Den er sanksjonert av flere land som USA, Storbritannia og EU, og inngår i skyggeflåtenskyggeflåtenSkyggeflåten er en felles betegnelse for skip som transporterer råolje ut av sanksjonerte land, som regel Russland. De fleste tankskipene er eldre fartøyer. Mange av dem mangler forsikringer som kan dekke kostnader ved havari. .

Sanksjonene kan stå i veien for raske forsøk på berging når noe går skikkelig galt.

– Private aktører som assisterer fartøyer som inngår i skyggeflåten, risikerer straffereaksjoner fra land som har innført sanksjoner mot fartøy eller rederi sanksjoner mot fartøy eller rederiSanksjoner er vestlige tiltak som er ment å ramme eldre tankskip som frakter russisk olje og gass for å omgå oljepristak og internasjonale handelsrestriksjoner. EU. Aktuelle reaksjoner er havneforbud og forbud mot å gi assistanse eller selge tjenester til skip og deres eiere. , sier Hareide til VG.

Bilde av Knut Arild HareideKnut Arild HareideMiljøkatastrofe

Anslag tyder på at olje kan være spredt over et 2000 kvadratkilometer stort havområde i Det arabiske havet.

– Dette er en miljøkatastrofe og et gigantisk oljeutslipp, trolig det største på flere tiår, sier Hareide, som er toppsjef i Norges Rederiforbund.

– Vi er urolige for at det samme kan skje i våre farvann, med den betydelige trafikken av gamle tankskip fra skyggeflåten langs norskekysten, legger han til.

KATASTROFE: Oljesølet fra «Caroline Bezengi», observert fra fly 13.august.  Foto: OMAN TV / Reuters / NTBKATASTROFE: Oljesølet fra «Caroline Bezengi», observert fra fly 13.august. Foto: OMAN TV / Reuters / NTBSkyggeflåten

Kystverket følger opp all trafikk gjennom norsk økonomisk sone. I 16 måneder fram til 1. mai i år hadde fartøyer tilknyttet skyggeflåten seilt 400 ganger langs norskekysten.

Bare halvparten av dem dokumenterte gyldige forsikringsdokumenter overfor norske myndigheter.

Rederiforbundet har tidligere advart om miljørisikoen ved skyggeflåten:

– Vi er ikke sikre på at Norge har gode nok planer for å håndtere en berging. Selskaper og skip som involverer seg i bergingsforsøk, risikerer at de ikke får betalt for jobben. De risikerer i tillegg sanksjoner fra de landene som har forbudt assistanse til skip i den russiske skyggeflåten, sier Hareide.

Han sier at Rederiforbundet har tatt opp sin bekymring med norske myndigheter.

Har en plan

Arve Dimmen, avdelingsdirektør i Kystverket, sier at de er kjent med temaet, men har en plan dersom et havari skulle skje i havområdene nær Norge:

– Dersom et sanksjonert fartøy kommer i nød i norske farvann, har Kystverket etablerte planer, nødvendige fullmakter og beredskapsordninger for å håndtere situasjonen, skriver Dimmen i en e-post til VG.

Bilde av Arve DimmenArve Dimmen

– Problemstillinger knyttet til sanksjonsregelverket er jevnlig diskutert med bergings- og slepeaktører, og Kystverket har også dialog med Direktoratet for eksportkontroll om praktiseringen av regelverket. Vår vurdering er at Norge har et etablert rammeverk for å håndtere et eventuelt havari med forurensning fra slike fartøy, skriver han.