• Mange vandresteppefly strømmer til Sør-Norge, uvanlig mange ble registrert på Revtangen ornitologiske stasjon.
  • Arten kan gjøre stor skade på landbruket, sier biolog Alf Tore Mjøs.
  • Insektforsker Hallvard Elven mener arten sannsynligvis ikke vil etablere seg i Norge.

Vis mer

– Dette er den mest ekstreme og spesielle hendelsen vi har opplevd siden vi begynte å registrere nattsommerfugler her i 2007.

Det sier Alf Tore Mjøs, konservator og biolog ved avdeling for naturhistorie ved Museum Stavanger.

På Revtangen ornitologiske stasjon i Klepp på Jæren har de fulgt med på nattsommerfuglene i området i snart 20 år.

Natt til 14. august ventet de trekkende sommerfugler. Temperaturen var høy og vinden kom sørfra, gode forhold for små flygende gjester.

Det var Stavanger Aftenblad som omtalte invasjonen først.

Fra sjeldenhet til masseinnrykk

Men synet som møtte dem i lysfellene, var likevel ikke som forventet:

234 vandresteppefly.

– Det var ingen overraskelse at det var vandresteppefly i fangsten, men at den skulle inneholde 234 stykker var et lite sjokk.

Den tidligere sjeldne gjesten var blitt den mest tallrike arten av nattsommerfugl i fangsten den natten.

Foto: Stavanger MuseumFoto: Stavanger Museum

Vandresteppefly, Spodoptera exigua, er en nattaktiv sommerfugl som opprinnelig kommer fra Asia. I dag finnes den i tropiske og subtropiske områder over store deler av verden.

Fryktet skadedyr

Det er en fryktet art fordi den kan gjøre store skader på landbruket.

Larvene til vandresteppefly kan spise en lang rekke jordbruksvekster, blant annet salat, kål, poteter, mais, korn, tomater, bønner og erter.

– Den vandrer og spiser omtrent hva som helst. Det er nøkkelordene her, sier Mjøs.

En hunn kan legge flere hundre egg, og i varmt vær kan arten gå fra egg til voksen sommerfugl på litt over en måned.

Mjøs, i Stavanger, mener derfor årets invasjon bør tas som et varsku.

– Det har ingenting å si om larvene og puppene ikke overlever den norske vinteren dersom vi får nye invasjoner allerede i slutten av mai. Kommer det dyr hit i mai, kan de bli svært tallrike gjennom sommeren, sier han.

Dette er lysfellene som ble brukt til å fange de nattaktive fuglene.  Foto: Stavanger MuseumDette er lysfellene som ble brukt til å fange de nattaktive fuglene. Foto: Stavanger Museum

Insektforsker Hallvard Elven ved Naturhistorisk museum i Oslo derimot er mindre bekymret.

– Det er ingen risiko for at arten skal klare å etablere seg i Norge, sier han.

Larvene tåler ikke norsk vinter, og fordi sommerfuglen vanligvis kommer hit sent på året, mener han den heller ikke vil rekke å gjøre mye skade på norske avlinger.

– Real invasjon

I Norge har den vært en sjelden gjest. Arten ble første gang funnet her i 1964, og frem til 2010 var det bare fire norske funn av arten, ifølge Elven.

Nå er situasjonen en helt annen.

– Det kan se ut som det er en real invasjon av vandresteppefly på gang nå, ikke bare på Revtangen, men over hele Østlandet, Sørlandet og Vestlandet, sier Elven.

I mai fant Museum Stavanger fire–fem individer på Revtangen. Det var første gang arten ble registrert i Norge av ham om våren.

– Den er spesialisert på å vandre. Den kan komme seg opp i høyden og la seg drive av gårde med vinden, samtidig som den også flyr aktivt, sier Mjøs.

Han forteller at andre lysfeller på Jæren også har fanget henholdsvis over 100 og rundt 60 individer.

– Det har sannsynligvis kommet svært store mengder inn over området på én og samme natt.

Alf Tore Mjøs, konservator ved avdeling for naturhistorie ved Museum Stavanger.Alf Tore Mjøs, konservator ved avdeling for naturhistorie ved Museum Stavanger.Nye arter flytter nordover

Vandresteppeflyet er del av en større utvikling.

Klimaendringene gjør at mange europeiske sommerfuglarter flytter nordover, ifølge Elven.

– De siste par tiårene har Norge fått cirka ti nye sommerfuglarter hvert år.

Noen vil aldri klare å etablere seg her. Andre sørlige arter har allerede fått permanent fotfeste.

Samtidig kan de samme artene få problemer lenger sør fordi klimaet blir for varmt.

– Sånn sett kan de godt betraktes som klimaflyktninger hos oss, sier Elven.

For Mjøs viser nattens 234 vandresteppefly hvor raskt endringene kan skje.

– Dette er den typen hendelser det har vært advart om i forbindelse med klimaendringene. Derfor er det viktig å overvåke insektbestandene og følge med på det som skjer.