Karianne Tung Digitaliserings- og forvaltningsminister (Ap)

Adresseavisen har rett i at datasentre er en næring vi må stille krav til.

Publisert:
18. august 2026 kl. 20:40
Oppdatert:
18. august 2026 kl. 20:40

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Men påstanden om at regjeringen er «bakpå» og ikke har kontroll, treffer dårlig med virkeligheten.

Regjeringen skal ha kontroll over datasenternæringen i Norge. Derfor har vi innført det som er blant Europas mest omfattende reguleringer av næringen. Vi har stilt strengere krav til energibruk og utnyttelse av overskuddsvarme, og vi har sørget for at datasentre ikke lenger får tilgang til rimelig konsesjonskraft.

Det er også derfor vi sier nei til kryptoutvinning og utreder et midlertidig forbud mot slik virksomhet i Norge. Vi skal ikke bruke knappe norske energiressurser på aktivitet som gir begrenset samfunnsnytte, når den samme kraften kan brukes til industri, arbeidsplasser og tjenester vi trenger.

Men datasentre er langt mer enn kryptoutvinning. Hver nordmann er innom om lag 40 datasentre i løpet av en vanlig dag. Når vi henter ut resepten vår på Helsenorge, lagrer feriebildene våre, sender inn skattemeldingen eller når 17-åringen sjekker karakterene sine, er vi avhengige av datasentre. Datasentre er derfor ikke bare et konkurransefortrinn for Norge. De er blitt en del av samfunnets kritiske infrastruktur.

Det betyr også at vi må ha kontroll over data om nordmenn – og kunne beskytte dem. Vi skal vite hvor dataene våre lagres, hvem som har tilgang til dem og hvilke sikkerhetskrav som gjelder. Norske og europeiske regler skal være styrende, også når teknologien utvikles og eies av internasjonale selskaper.

Samtidig skaper datasenternæringen verdier i Norge. Den bidrar til arbeidsplasser i distriktene, en voksende leverandørindustri og skatteinntekter. Den gir også tilgang til datakraft som brukes i forskning som kan påvirke folks liv og helse.

Datasentre må få strengere krav Det er rett og slett uakseptabelt

Kunstig intelligens gjør dette enda viktigere. Når vi tar i bruk KI for å fornye og forbedre offentlig sektor, øker behovet for regnekraft. KI brukes blant annet til mer treffsikker kreftbehandling og forskning. Skal Norge kunne ta del i denne utviklingen, trenger vi også infrastrukturen som gjør den mulig.

Jeg mener det er helt nødvendig å stille krav til næringen og ha kontroll gjennom regulering. Men vi må samtidig se fremover. Vi må sikre nok lagringskapasitet og datakraft for fremtidige behov – ikke bare dekke etterspørselen vi har i dag.

Å stanse all utbygging av datasentre, eller innføre en egen konsesjonsordning for datasentre, vil derfor være feil medisin. I Norge har vi konsesjon for produksjon av kraft, ikke på forbruk. Et konsesjonssystem på forbruk av strøm for én del av næringslivet er sannsynlig EØS-stridig og ikke ønskelig, da må det innføres for hele næringslivet.

Det vil kunne ramme både norsk næringsliv og offentlige tjenester i en tid hvor behovet for datakraft bare øker.

Vi skal ikke si ja til alle datasentre, men vi skal heller ikke si nei til datasentre som næring. Vi skal si ja til datasentre som gir samfunnsnytte, og stille krav til dem som får tilgang til norsk kraft og infrastruktur.

Det er slik vi sikrer at Norge har kontroll over den digitale infrastrukturen vår – samtidig som vi bygger den kapasiteten samfunnet trenger i årene som kommer.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!