Leder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

I Tromsø råder det busskaos om dagen. Over 100 bussavganger ble innstilt før vi var halvveis inn i uka.

Folk kommer for sent til jobb, skole og andre viktige ærend. Problemene har vart i flere uker, men har for alvor tårnet seg opp denne uka – samtidig som det er skolestart og mange er tilbake på jobb etter ferien.

Forutsigbarheten, som vi er blitt vant til, er borte. Et godt og velfortjent rykte, bygd opp over år, rives ned på et blunk. I skrivende stund kan vi ikke stole på at bussen kommer. Det fører til at folk må ty til andre løsninger, blant annet biltransport.

En viktig grunn til at Tromsø – fram til nylig – har hatt et godt busstilbud, er den politiske ambisjonen om å redusere privatbilismen.

Bompenger kombinert med et godt kollektivtilbud har bidratt til at færre kjører bil. Hvis denne utviklingen skal fortsette, er det avgjørende at vi kan stole på at bussen kommer når den skal.

Hvis busstilbudet over tid ikke fungerer, vil det også rokke ved legitimiteten til bompengeordningen. Pisken – som bompengene er – taper kraft når gulrota blir mindre.

For mange er heller ikke bil et alternativ, enten fordi man er skoleelev eller rett og slett ikke disponerer bil. Det er med andre ord flere grunner til at busskaoset må løses – og det kvikt!

Ansvaret ligger hos Troms fylkeskommune. Enn så lenge klarer vi ikke å se hvordan fylkeskommunen har tenkt til å løse den akutte situasjonen.

Intervjuet i Nordlys med utvalgsleder for samferdsel, June Pettersen (Ap), gir heller ingen betryggende svar.

I stedet for å finne løsninger, er det stort fokus på Tide, som opererer bussene, og mangelen på sjåfører.

Sjåførmangelen er utvilsomt hovedårsaken til at avganger i hopetall blir innstilt, men det er ingenting som fritar fylkeskommunen for ansvar.

Det hjelper heller ikke å snakke om en nasjonal utfordring med å skaffe bussjåfører. Ja, det er en større, strukturell utfordring som må løses på et høyere politisk nivå, men det vil ta tid. I mellomtiden må fylkeskommunen ta alle tenkelige grep i bruk.

I det litt lengre bildet må fylkeskommunen se nærmere på hvordan neste anbud kan utformes, slik at man garderer seg bedre for neste periode.