Distriktspsykiatrisk senter, UNN | Midt-Troms mister et livsviktig tilbud

Døgnavdelingen på Distrikspsykiatrisk senter i Midt-Troms befinner seg på Silsand. Her tilbys innleggelser for mennesker med alvorlig psykisk sykdom, enten du er i ei akutt krise eller opplever tung depresjon. Nå har UNN bestemt at denne døgnavdelingen skal legges ned fra 1. juli 2027. Dette er et alvorlig varsko – og vi spør: Er lokalbefolkninga klar over hvilke konsekvenser dette vil få?

Vi mener at døgnavdelingen på Silsand må bevares. Vi har alle ei psykisk helse å ta vare på. Når krisen rammer, kan hvem som helst av oss eller våres nærmeste ha behov for akutt hjelp. På døgnavdelinga gis det hjelp til eksempelvis mennesker i akutte kriser, selvmordsnære, spiseforstyrrelser, rusproblemer eller psykoser, til mennesker med tunge depresjoner og til de som trenger stabilisering i en sårbar periode.

Avstandene i regionen vår er store og reiseveien til helsehjelp allerede lang. Brukererfaringer og politiske mål har vært tydelig; behandling skal gis i pasientens nærområde og mange opplever at den beste hjelpa ofte er her, i lokalområdet hvor veien mellom hjemmet og instansene er kort.

Det er allerede krevende å komme seg til sykehus – transporttilbud og taxikapasitet er dårlig. Noen ganger blir situasjonen så alvorlig at politistøtte og ambulanse blir nødvendig. Når døgnavdelingen legges ned vil trykket på disse tjenestene øke og transporttiden til nærmeste hjelp mangedobles. Er samfunnet vårt forberedt på trykket som vil komme? Er pasienter og pårørende villige til å godta at veien til hjelp blir enda lengre, når det å be om hjelp kanskje allerede har vært det vanskeligste i deres liv?

Terskelen å få tilbud om hjelp fra en døgnavdeling vil også bli høyere. Kravene til hva kommunene selv skal tilby av behandling for psykisk helse blir høyere. De resterende sykehustjenestene som vil finnes skal deles på resten av befolkningen i Nord-Norge. Det vil si at du må være sykere for å få hjelp. Hjelpen som tilbys vil være lenger vekk og langt borte fra familie, pårørende og det trygge nærmiljøet. Å frata pasientene denne nærheten er både uverdig og faglig uforsvarlig.

Beslutningen om nedleggelser i psykisk helsevern kommer på grunn av økonomiske utfordringer. Det er en gjenganger i Helse Norge og fagfolk slår alarm, men regnskapet roper høyere. UNN har et betydelig underskudd og det er akutt mangel på fagfolk. På Silsand ser vi det motsatte; vi har dyktige fagfolk i alle stillinger – spesialister, sykepleiere, psykologer, vernepleiere, hjelpepleiere, kontoransatte og renhold.

Vi har studenter innenfor dørene titt og ofte, som også dekkes godt fordi Midt-Troms kjører desentraliserte utdanninger som utdanner fagfolk til regionen. Når stillinger lyses ut blir de raskt besatt av engasjere og motiverte medarbeidere. Dette står i klar kontrast til utfordringene man ser mer sentralt i Tromsø hvor de opplever stor mangel på fagfolk. Vi er stolte av å kunne si at vi skaper fagfolkene selv.

Det er ironisk at Helse Nord sannsynligvis har tapt mer enn 200 millioner på innleide tjenester fordi behandlingskapasiteten ikke har vært tilstrekkelig i eget foretak. Man kan jo spørre seg selv om hvordan situasjonen ville vært dersom pengene ikke var tapt. Ville de alvorlige kuttene som nå er vedtatt i det hele tatt vært aktuelt? Vi tviler.

Uansett hvordan man snur og vender på det, er det befolkninga som taper på dette til slutt. Når helseforetakmodellen gjelder og folks psykiske helse skal gjøres om til regnskap og butikk taper alle. Vi bør ikke godta at livsnødvendig helsehjelp sentraliseres bort fra folk i distriktene.

Nedleggelsen av døgnavdelingen på Silsand er ikke bare en helsesak – det er et spørsmål om verdighet, trygghet og likeverdig behandlingstilbud for alle innbyggere, uansett bosted. Vi skulle ønske at helsetjenestene i vårt langstrakte land var lik for alle. I realiteten er det ikke slik og det stor forskjell på hjelpen du mottar om du bor i Finnmark, på yttersia på Senja, eller om du bor i sentrum av Oslo.

Vi håper at dette kan bevisstgjøre resten av befolkninga og kanskje engasjere til å kjempe for å beholde den lokale døgnavdelingen. Både politikere og medborgere: Engasjer dere, still spørsmål, krev svar, krev et rettferdig helsetilbud. Vi må stå sammen for å bevare døgnavdelingen på Silsand – for vår egen, våre barns og våre foreldres psykiske helse.

La oss kjempe for at hjelpen fortsatt skal finnes nær der vi bor!

Med håp og engasjement,

Tonje og Christina ved poliklinikken Silsand,

førstnevnte psykologspesialist og tillitsvalgt i psykologforeningen,

sistnevnte spesialsykepleier og verneombud ved DPS Silsand.

Begge har jobbet ved døgnavdelingen og VET hvor viktig den er for distriktet vårt!