- PST henlegger hets-anmeldelser mot AUF-leder Gaute Skjervø.
- På tross av «sterkt nedsettende» ytringer anses de ikke som ulovlige.
- PST peker på særlig tre faktorer: at kommentarene var postet i Facebook-grupper og kommentarfeil, ikke direkte til Skjervø og var «hypotetiske ønsker».
- AUFs generalsekretær tror mange kjenner på at henleggelsene bryter med folks alminnelige rettsoppfatningen – altså oppfatningen om hva som er lov og ikke.
Vis mer
Tirsdag ble det kjent at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) henlegger to hets-anmeldelser mot AUFAUFArbeidernes ungdomsfylking (AUF) er ungdomsorganisasjonen til Arbeiderpartiet.-leder Gaute Skjervø. Totalt omfattet de to anmeldelsene 36 ytringer, opplyser PST.
Senere samme dag offentliggjorde AUF deler av hetsen. I et innlegg på Facebook delte AUF-generalsekretær Jan Halvor Vaag Endrerud noen av de grove kommentarene som Skjervø har mottatt.
Totalt anslår generalsekretæren at de har gjennomgått mer enn 30.000 kommentarer. Han sier til VG at de har oversendt 50 av disse til vurdering for anmeldelse hos politiet.
Les også: VG ringte flere av hetserne: – Jeg angrer ikke
VG har spurt PST om de kan forklare nærmere hvorfor de har henlagt anmeldelsene.
– Vil ikke kriminalisere ufine ytringer
Nina Bakken i PST uttaler seg til VG om deres gjennomgang og vurdering av 26 av ytringene. De ble politianmeldt i august:
– Ingen av ytringene har et innhold eller er av et slikt omfang at de individuelt eller samlet når opp til de aktuelle straffebudenes nedre grense, sier hun.
Nina Bakken
Fungerende leder for etterforskning- og påtaleavdelingen i PST
PST har selvstendig vurdert hver ytring både med tanke på straffansvarstraffansvarOm en ytring kan være straffbar etter loven, og dermed føre til at personen som står bak kan holdes strafferettslig ansvarlig. og konteksten den ble publisert i.
De har vurdert ytringene opp mot straffelovens paragraf 115, 263 og særlig 266 om hensynsløs adferd.
Lovparagrafene PST vurderte ytringene opp mot
PST så på ytringene opp mot straffelovens:
§ 115 – Angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet
Rammer den som ved «bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte» skaper fare for at blant annet regjeringen, Stortinget eller medlemmer av disse hindres eller påvirkes i sin virksomhet.
§ 263 – Trusler
Den som i ord eller handling truer med straffbar adferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt.
§ 266 – Hensynsløs adferd
Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred. PST mener dette er den mest nærliggende bestemmelsen i Skjervø-saken.
Vis mer
Selv om PST sier at mange av kommentarene er «sterkt nedsettende og belastende», mener de at de ikke fører til straffansvar for de som har publisert dem.
Bakken legger særlig vekt på at kommentarene:
- hovedsakelig er skrevet i Facebook-grupper og kommentarfelt
- ikke er sendt direkte til Skjervø
- i stor grad er hypotetiske ønsker om at noe vondt skal skje med ham – ikke konkrete trusler.
Slik loven er blitt praktisert i Norge hittil, skal det også mer til før ytringer regnes som ulovlig sjikane, ifølge Bakken.
– Dette fordi lovgiverlovgiverStortinget er lovgiver i Norge. ikke har ønsket å kriminalisere ufine ytringer, og fordi en slik regel vil komme i konflikt med Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet.
PSTs begrunnelse er langt på vei i tråd med det ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf sa til VG tirsdag. Hun understreket at terskelen for å straffe ytringer er høy, og at også svært grove og ubehagelige ytringer kan være lovlige.
Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Advokat John Christian Elden stilte spørsmål ved om flere av ytringene mot Skjervø likevel kunne være ulovlige til tross for henleggelse. AUF kan be statsadvokaten vurdere henleggelsene på nytt, ifølge ham.
To Facebook-grupper og Document.no
PST skriver at de fleste av ytringene som har blitt anmeldt har vært i kommentarfeltene i særlig to Facebook-grupper:
- «Regjeringen Støre må gå av» som har over 125.000 medlemmer.
- «Vi som støtter Sylvi Listhaug» som har 38.000 medlemmer.
VG har prøvd å kontakte administratorene i de to Facebook-gruppene, men har ikke fått svar.
Noen av ytringene har også blitt publisert i kommentarfelt knyttet til nettstedet Document.no, ifølge PST.
Ansvarlig redaktør i Document.no, Hans Rustad, sier han trenger å se de konkrete kommentarene for å ta stilling til saken.
Det samme sier daglig leder Hanne Tolg:
– Dersom VG eller PST mener at konkrete anmeldte ytringer faktisk er publisert på document.no, ber vi om å få se hvilke ytringer dette gjelder før vi kommenterer dem, skriver Tolg i en e-post til VG.
Blant kommentarene AUF offentliggjorde tirsdag, sier Tolg at hun kjente igjen én fra deres Facebook-side. Den ble slettet umiddelbart, opplyser hun.
Ellers vet hun ikke om noen andre kommentarer hos dem som skal være politianmeldt.
– Vi mener det er galt dersom Document knyttes til konkrete anmeldte ytringer uten at det samtidig dokumenteres hvor disse faktisk er publisert.
Hun mener også det er viktig å skille mellom Documents redaksjonelle innhold og kommentarer på Facebook.
– Våre saker kan generere flere tusen Facebook-kommentarer, og det er ikke praktisk mulig å kontrollere eller slette alle kommentarer fortløpende. Det innebærer naturligvis ikke at Document står inne for enhver kommentar som en Facebook-bruker publiserer i tilknytning til våre saker, skriver Tolg.
AUF: – Gift for samfunnet
Generalsekretær Endrerud i AUF sier til VG at han tar PSTs vurderinger til etterretning.
– Det er ikke opp til AUF å vurdere hva som er lovlig og ikke, understreker han.
Samtidig mener han at ikke alt som er lovlig å si, nødvendigvis er noe vi bør akseptere at folk sier om hverandre.
Jan Halvor Vaag Endrerud
Generalsekretær i AUF
Han henviser særlig til kommentarene som dreier seg om terrorangrepet 22. juli som Skjervø overlevde.
– Jeg tror mange kjenner på at det bryter med den alminnelige rettsoppfatningen at mennesker som har blitt skutt etter og forsøkt drept i et terrorangrep, skal måtte tåle trusler om vold og at personer skriver at de burde ha blitt drept den gangen, uten at det får noen konsekvenser, sier han og fortsetter:
– De som skriver at Gaute Skjervø burde blitt drept på Utøya skriver at de ønsker at 10.-klassingen Gaute skulle vært henrettet, sier Endrerud.
Gaute Skjervø, Jonas Gahr Støre og AUF-generalsekretær Jan Halvor Vaag Endrerud på AUFs sommerleir på Utøya i 2025. Foto: Lise Åserud / NTB
Endrerud understreker at dette er noe av grunnen til at AUF valgte å offentliggjøre noen av ytringene som har kommet mot Skjervø den siste tiden.
– Så får folk lese ytringene og gjøre seg opp sin egen mening om dette er noe vi skal akseptere som en del av den norske samfunnsdebatten. Min klare mening er at dette er gift for samfunnet vårt, uavhengig av om det er innenfor eller utenfor straffelovens grenser.
Har du tips?
Send oss informasjon, bilder eller video.